Jeg er Inemor, 39 år og mamma til 2 jenter på 6 og 10 år. Jeg er gift, bor på en øy vest i havet utenfor Bergen og jobber full tid.

Jeg har skrevet et innlegg allerede ("Det er bare angst") - skulle kanskje ha presentert meg først Ikke alltid så lett å gjøre ting i rett rekkefølge.... Dessuten ble jeg så lykkelig når jeg fant dette forumet at jeg klarte ikke å styre meg

Som jeg skriver der fikk jeg beskjed av min daværende lege for 20 år siden at jeg hadde struma, men ikke skulle bry meg om det. Det har jeg heller ikke gjort, før nå.

Jeg har vært en del syk opp gjennom årene, noe psykisk (angst/depresjon) og mye "sliten og nedkjørt". Som jeg har skrevet tidligere har alle mine symptomer blitt ført inn på kontoen "psykiske lidelser", siden mine blodprøver har vært fine.

Jeg er ellers en positiv og glad jente, med glimt i øyet. Nå har jeg bare tørre øyne

Jeg satt her en kveld og skulle finne ut når det virkelig begynte å gå nedover med meg - og kommer frem til at august/september var en slags målbar grense. Da begynte muskelsmertene for fullt, nattesvette, hetetokter, hjertebank, hodepine, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap (senil som få!!!), "ekstremt slapp"... Siden det har jeg egentlig blitt verre og verre - selvsagt med gode dager innimellom. Jeg har til og med fått legen min til å sjekke om jeg er kommet i overgangsalderen!

Jeg er nå under utredning og venter på resultatene fra CT av skjoldbruskkjertel. Har lavt jernnivå og vitamin D-mangel (tar jern 65mg 2 ganger for dagen for magen min blir helt koko av 100mg og vitamin D 10(et rart tegn som ligner på en M men som jeg ikke finner her...) ).

Jeg har dessverre ikke mye kunnskap å bidra med her, jeg har lest en del på de forskjellige underforumene og må si dere er fantastisk kunnskapsrike! Så inntil videre blir det nok en del lesing, og gjerne litt positiv støtte fra min side

Vi snakkes!