Kan noe "tolke" prøvesvarene??

[Kirsten]

Kjære Marge og Nora! Tusen takk for tilbakemeldingene, det betyr utrolig mye for meg å få råd - og til og med gode råd!
Er ikke av det pågående slaget og mister fort motet når legen bare sier at "alle prøvene dine er helt fine"

Håper at jeg snart får innkalling til indremedisineren som jeg ba legen henvise meg til. Ba også om å få henvisning til smerteteamet på sykhuset, men hun ville heller henvise meg til fysikalsk medisin,- dette var i mai - og til tross for flere purringer til legen har sykhuset ennå ikke fått henvisningen. Og slik har det igrunnen vært hele tiden, men jeg har vært så takknemlig fordi hun har skrevet ut smertestillende, og trodd på meg, at jeg har sett gjennom fingrene med at hun er litt treg.

Men nå stanger jeg hodet i veggen også både i forhold til aetat/trygdekontor så nå er jeg i ferd med å bli skikkelig forb.....

Fikk brev fra aetat i dag om at vedtaket som var gjort om at jeg hadde attføring frem til 30/11 nå var vedtatt å avslåes gjeldende fra 23/08! :o Dette uten å forhøre seg med arbeidsgiver eller meg om hvordan ting har fungert. (både arb.giver og jeg har hatt ønske om at saksbehandler skulle komme til butikken/event. ringe, uten at vi har fått annet enn et hjertesukk til svar)
I min skriflige vedtatte (av aeat) handlingsplan som jeg fikk vedtatt frem til 30.11.05 var mitt hovedmål "Lage håndarbeidsprodukter for salg og få være i et sosialt miljø".
Handlingsplanen ble laget etter diverse ferdighets- og interessekartleggingstester, bestilt av aetat, og det har aldri vært snakk om at jeg skulle jobbe i butikk. Har ingen sjans i havet å klare det..... Det var nå snakk om at jeg kanskje kunne ha en restarbeidsevne ved å gjøre bruk av noen av mine interesser.

Var for ca 2 år siden igjennom bedriftsintern attføring (prøvde flere typer arbeid) på sjukhuset (der jeg arbeidet i 10 år som sekretær), men mitt høye sykefraværet gjorde det mislykket.
Orket ikke tanken på et nytt nederlag, det var tungt å forlate jobben på sykhuset og det tok lang tid å mentalt godta at helsa var så skral. Derfor ble det nå valgt noe det var litt realisme i å kunne mestre.

I avslaget jeg fikk i dag står det " Du er nå i praksisplass på XXX for å prøve ut om butikkarbeid kan være et høvelig arbeid for deg. Om tekstilhåndverk kan være et høvelig arbeid for deg er ikke vurdert" :evil:

Det som både jeg og min arbeidsgiver har hatt som mål etter avtale med aetat er ikke engang vurdert :evil:

Det er sannelig ikke lett å være syk når en hele tiden må ty til "krisemaksimeringer" i håp om å bli hørt og få hjelp!!

(Dette var jaggu godt å få ut!!!)

Og så får en håpe og tro det blir en god helg både her i huset og hjemme hos dere andre!

Takk for at dere har orket å lese dette, det ble visst litt i hytt og pine

Klem fra Kirsten

[Yvette]

Gjett om jeg føler med deg her Kirsten - i forhold til trygdekontor og Aetat. Hittil har jeg fått utvidet rehabilitering utover det ene året, men nå skal jeg ha "basismøte" den 31.08. med saksbehandler på trygdekontor, legen min, representant fra Aetat og meg selv da, om jeg møter. Har ikke bestemt meg ennå.

Det som jeg har gjort i forkant av dette er at jeg har skrevet en inngående redegjørelse av sykdommen/sykdommene mine, og forsøkt å forklare hvorfor jeg IKKE orker å være i arbeid. Jeg har en lege som forstår meg så han vil nok bistå, trygdekontoret har fått nye "kjøreregler" som de må forholde seg til i forhold til sine overordnede. Jeg kan faktisk forstå at de må "være vanskelige" på den måten at de må forsvare at de har gjort det de skal gjøre. Jeg har en venninne som er utdannet jurist og sitter på et stort trygdekontor her i landet og avgjør uføresaker. Hun kunne fortelle meg at de (saksbehandlerne) i mange tilfeller synes synd på oss stakkers syke, som i tillegg til å slite med sykdom, også må skaffe til veie all dokumentasjon etc når det gjelder søknad om ytelser. For dem(saksbehandlerne) er det revnende likgyldig hva resultatet blir, bare de har gjort jobben sin. Og det er sikker sant.

Når det gjelder dette med å bli overørt til Aetat, og at de skal finne denne restarbeidsevnen, så tror jeg i mange tilfeller de vil slite med å finne passende arbeid til oss. For min del vet jeg at det er helt umulig så jeg tar det med knusende ro, men det har vært litt av en jobb så langt å administrere seg selv i forhold til ovennnvnte. Det er en fulltidsjobb, men ikke gi deg!! Det er lov å være syk og motta stønader selv etter denne forbaskede nye sykelønnsordningen. Det tar bare litt mer tid og mer krefter, og jeg har sågar hevdet at man blir bare sykere - og ikke frisk av å kjempe slik.

Jeg er spent på utfallet for egen del, har en har spesialisterklæring som konkluderer med at ytterligere attføringstiltak ikke er hensiktsmessig, og det skal mye til for at en saksbehandler på et lokalt trygdekontor kan gå imot dette. Han må i tilfelle rådføre seg med trygdekontorets rådgivende lege. Har du mulighet for å innhente spesialisterkæring?

Hvis du er her Jon så kan du kanskje hjelpe oss litt med dette??

[Kirsten]

Hei og tusen takk for medfølelse Yvette! Den gjorde godt!!

Tror vi to sliter med de samme problemene og bruker ganske lik medisinering for smertelindring.

Jeg har i løpet av de 2 siste årene søkt 2 ganger om uføre, og begge gangene har jeg fått avslag, for så å måtte kontakte aetat igjen. (Og i mellomtiden tvunget til å leve på sosial stønad fra sosialkontoret)
Der jeg var på yrkesavklaringskurs mente de som foreleste at absolutt alle muligheter skal være utprøvd før en søker om uføre. Og at ingen lenger får uføre uten å ha vært gjennom attføring, restarbeidsevne skal kartlegges og event. utprøves.
I forkant av desse søknadene fikk jeg erklæring fra nevrolog og fysikalsk medisin. Begge konkluderte med at jeg måtte bare lære meg å leve med plagene og at det ikke var noen helsemessig gevinst å hente med medisiner. Det viktigste jeg kunne gjøre var å være snill mot meg selv.
Nå venter jeg på ny time hos fysikalsk medisin og hos indremedisiner.

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg gått på det basismøtet. Når de sitter og "diskuterer" oss kan vi i alle fall korrigere de underveis, før vedtak blir fattet.

Det er som du sier en stor del av tiden som går med til å forholde seg til det offentlige. Blir helt utmattet og akkurat nå kjenner jeg bare avmakt og har lyst til å få meg en advokat som kan hjelpe meg.
Har fått så dårlig råd i de siste 2 årene at jeg må sannsynligvis selge huset, og jeg har ikke krefter til å sette igang med å selge, kjøpe ny leilighet og flytte til noe mindre og billigere. :( Det har vært så mange tap underveis både helsemessig, sosialt og økonomisk at jeg er redd å gå inn i en ny depresjon hvis/når jeg flytter ut herfra.

Men uansett, det er en utrolig god støtte å kunne være her på forumet

Klem fra Kirsten

[Yvette]

Det høres skikkelig ille ut Kirsten. Mulig jeg håper på det håpløse, men jeg mener selv, og legen min også, at der rett og slett ikke finnes noen restarbeidsevne. Og da må Aetat finne arbeid til meg/oss da hos en arbeidsgiver som vil ha mennesker som ikke makter å være i arbeid.

Litt ironisk setter jeg meg selv i rollen som arbeidsgiver, og jeg må si at jeg ville hverken ha ansatt noen som meg selv eller deg (forstå meg rett)i min bedrift.

Det er så latterlig at jeg finner ikke ord! men får bare kjøre løpet. De kan vel ikke dra oss ut av sengen heller da??

Jeg tror du sliter mer enn meg her og jeg synes inderlig synd på deg. Håper du greier å fortelle disse byråkratene at du har et problem. Har du virkelig fått avslag også før disse instrammingene?? Utrolig! Min forste 50% uføre gikk "greitt" i boks i 2004 faktisk. Måtte anke, men fikk medhold med en gang. Angrer bittert på at jeg ikke søkte 100% den gangen. Det var på grunnlag av annen sykdom - ikke hypothyreose, men jeg hadde allerede kjempet litt for lenge for å fungere i yrkeslivet. Og når Levaxin kom og satte meg helt ut av spill så kollapset alt.

Vi får holde hverandre litt underrettet. Forstår at du har kommet litt lenger enn meg siden du allerede har vært innom Aetat.

Som du sier så er det en fantastisk god støtte å være på dette forumet

[Yvette]

Vil legge til at når jeg sier at jeg kanskje ikke vil være med på dette basis-møtet, så er det rett og slett det at jeg har skrevet ned alt jeg har og si, og jeg innbiller meg at legen min kan kjempe litt bedre for meg om jeg ikke er til stede. Jeg har ingenting mer å bidra med faktisk! Hadde jeg hatt en eneste setning til så skulle jeg troppet opp, men alt er sagt fra min side. Og jeg er så lei. Og jeg tenker også at jeg "demonstrerer" hvor lei og syk jeg er når jeg ikke møter opp. Og det er ikke bare spill for galleriet. Jeg er møkka lei av trygdekontoret :evil: Men jeg forstår og vet at de må gjøre jobben sin, men jeg forlanger også forståelse fra dem at jeg ikke makter mer!

[Kirsten]

Hei igjen!
Har hatt barnebarnet mitt på 3 år på overnatting og det har vært godt å legge fra seg "kampen" mot hjelpeapparatet. Og fått mange gode koser og morsomme replikker. Som : "Når du smiler mimmi da danser det inni hodet ditt!" Verdens beste medisin!! Men er kjempesliten etter et lite døgn og trenger vanligvis flere dager på å hente meg innigjen.

Som du skriver Yvette, en blir fryktelig sliten av å forholde seg til øvrigheta. Forstår godt at du ikke føler at du har noe å vinne på å være tilstede. En føler lett stress i en slik situasjon og når kreftene ikke er til stede så sier det jo stopp. Og det er faktisk LOV til å være syk!!

Noe som er et paradoks er at det er kun på de "gode" dagene jeg har ork til å både prate i tlf. med "hjelpeapparatet", og i alle fall å gå dit for å snakke med noen. Dermed hører/ser de meg kun når jeg er mest oppegående.
Tror forresten at noen naboer som har kommet uventet inn på besøk til meg har fått seg en støkk når de ser meg i den vanlige og dårlige forfatningen.

Jeg håper virkelig at basismøtet vil komme frem til en god ordning for deg Yvette. Du må holde oss underrettet!

Klem fra Kirsten

[Yvette]

Ja det er iallefall noe å tenke over - om en skal stelle seg og "pynte" seg for å vise frem det som egentlig ikke er realiteten. Jeg vet også at jeg blir utrolig stresset i en slik situasjon. Sist sa jeg ting jeg ikke burde ha sagt, og jeg glemte viktige poeng. Derfor jeg denne gangen har skrevet brev. Så jeg tror nok jeg uteblir ja. Må uansett ringe for å bekrefte at jeg har mottatt innkallingen, og da kommer jeg til å si at jeg er såpass dårlig for tiden at det er tvilsomt at jeg kommer meg avgårde.

Ellers skal jeg nok skrive om hvordan det går etter hvert

[Jon]

Gjett om jeg føler med deg her Kirsten - i forhold til trygdekontor og Aetat. Hittil har jeg fått utvidet rehabilitering utover det ene året, men nå skal jeg ha "basismøte" den 31.08. med saksbehandler på trygdekontor, legen min, representant fra Aetat og meg selv da, om jeg møter. Har ikke bestemt meg ennå.

Det som jeg har gjort i forkant av dette er at jeg har skrevet en inngående redegjørelse av sykdommen/sykdommene mine, og forsøkt å forklare hvorfor jeg IKKE orker å være i arbeid. Jeg har en lege som forstår meg så han vil nok bistå, trygdekontoret har fått nye "kjøreregler" som de må forholde seg til i forhold til sine overordnede. Jeg kan faktisk forstå at de må "være vanskelige" på den måten at de må forsvare at de har gjort det de skal gjøre. Jeg har en venninne som er utdannet jurist og sitter på et stort trygdekontor her i landet og avgjør uføresaker. Hun kunne fortelle meg at de (saksbehandlerne) i mange tilfeller synes synd på oss stakkers syke, som i tillegg til å slite med sykdom, også må skaffe til veie all dokumentasjon etc når det gjelder søknad om ytelser. For dem(saksbehandlerne) er det revnende likgyldig hva resultatet blir, bare de har gjort jobben sin. Og det er sikker sant.

Når det gjelder dette med å bli overørt til Aetat, og at de skal finne denne restarbeidsevnen, så tror jeg i mange tilfeller de vil slite med å finne passende arbeid til oss. For min del vet jeg at det er helt umulig så jeg tar det med knusende ro, men det har vært litt av en jobb så langt å administrere seg selv i forhold til ovennnvnte. Det er en fulltidsjobb, men ikke gi deg!! Det er lov å være syk og motta stønader selv etter denne forbaskede nye sykelønnsordningen. Det tar bare litt mer tid og mer krefter, og jeg har sågar hevdet at man blir bare sykere - og ikke frisk av å kjempe slik.

Jeg er spent på utfallet for egen del, har en har spesialisterklæring som konkluderer med at ytterligere attføringstiltak ikke er hensiktsmessig, og det skal mye til for at en saksbehandler på et lokalt trygdekontor kan gå imot dette. Han må i tilfelle rådføre seg med trygdekontorets rådgivende lege. Har du mulighet for å innhente spesialisterkæring?

Hvis du er her Jon så kan du kanskje hjelpe oss litt med dette??

Beklager, men her har jeg ingen kunnskap.

[Yvette]

Synd det Jon. Har inntrykk av at du kan det meste om forskirfter, lover, og regler. Men jeg kommer vel til å spørre deg ved en annen anledning.
Godt at du er her iallefall Vi trenger deg. Sendte deg en PM, men du har kanskje ikke sett den? Var egentlig ingenting å svare på da. Bare en kommentar

[Kirsten]

Bør jeg bytte fastlege??
Fikk så konstruktive tilbakemeldinger fra flere av dere på siste prøveres. at jeg er fristet til å spørre enda mer..
Fikk opplyst fra legekontoret om tidligere målinger av stoffskiftet. Det var da kun tatt TSH og Fritt T4.

Det jeg fikk opplyst var følgende:
19.11.04: TSH 4.0 Fritt T4: 14
26.01.05: TSH 2.09 Fritt T4: 12

Det var jeg selv som ba om disse prøvene fordi jeg følte meg så elendig - var helt utmattet og fikk bl.a to alvorlige tannrotbetennelser. Det ene øye var nesten helt igjenklistret og jeg klarte ikke å ta til meg fast føde på 10 dager. Legen nevnte ikke stoffskiftet i det hele tatt,- og når jeg spurte sa hun bare at de var helt fine. Jeg er i ferd med å miste helt respekten for henne, men er det grønnere på andre siden av gjerdet tro ??

Og er det noen som vet hvem som innkaller til basismøte? Jeg har vært i trygdesystemet i snart 3 år nå, men har ikke hørt om dette før nå. Er deg jeg selv som må ta initiativet?

Noen som har synspunkt?

Kirsten