Urolig i kropp/psyke og deprimert/på gråten

[Nettverk]

Hatt litt pause jeg nå og latt ting gå sin gang...man blir sliten og lei av legestyr og bare det å være her inne noen ganger....

Sist jeg skrev hadde jeg jo fått beskjed av en kirurg på Aker om å slutte med Levaxin fordi blodprøvene var normale som jeg har hørt for n'te gang....

Gått helt greit siden da, men siste 3-4 ukene har jeg vært så utrolig urolig i kroppen!!! Jeg greier ikke slappe av inni meg og tankene bare raser rundt i vill fart. Jeg har humørsvingninger fra halvtime til halvtime, og greier ikke ha en stødig eller rasjonell tankegang om noe som helst. Jeg blir frustrert!! Og man har jo en jobb, man har jo kjæreste, man har jo ting og tang i hverdagen å forholde seg til....det er slitsomt når man føler seg helt PMS 30 dager i måneden...!! Det er liksom skikkelig tungt å smile nesten, hvis dere skjønner....går rundt i et slags vakuum og det er så rart når jeg egentlig har det ganske så bra. Jeg stresser og uroer også voldsomt for småting som KANSKJE kan skje, sånn har jeg kanskje alltid vært, men nå har det virkelig tatt helt av. Jeg krisemaksimerer så innmari frem i tid at jeg blir helt sliten av meg sjøl. Det er irrasjonelt og kjemperart.....

Lest masse her igjen idag og søkt på 'urolig', 'deprimert', 'overdosert'....

Blir så forvirra ang meg sjøl, har jo tenkt nå siden sist at jeg skal forholde meg til at jeg IKKE har stoffskifteproblemer og heller prøve andre ting som å rydde opp i div ting (ikke masse problemer altså...) og å spise sunt og normalt, knaske jern og magnesium og tenke at det må være prevansjonen jeg ikke tåler samt takle livet som best jeg kan....men jeg blir jo bare mer og mer deprimert og på gråten!! Og jeg er da ei helt normal jente og har bra, trivelig jobb og god kjæreste og alt som er.....nå om dagen går jeg liksom og vurderer hver time om forholdet med kjæresten er rett for meg eller ei, det svinger fra time til time og tankene slutter aldri...herregud hva skjer?!??! Bytte fra p-piller til P-ring har ikke hjulpet nevneverdig....

Og det er ikke psykolog jeg trenger.......

Har byttet fastlege nå, men ikke vært hos hun nye enda. Jeg er så lei av å forklare meg.....

Men nå MÃ… jeg gjøre noe. Tenkte nå å bråslutte på Levaxin for å forsøke kickstarte halv kjertelen min evt - kanskje har jeg overdosesymptomer som jeg lurte litt på her en stund?? Jeg sa vel i forrige innlegg at jeg skulle slutte på Levaxin den dagen, men jeg har ikke tørt og går fortsatt på 100 mcg om dagen.....tenkte at alt må være i orden i livet mitt og være litt ovenpå før jeg skal tørre å slutte helt. Sånn vil jeg også tydeligere kjenne om jeg evt blir i dårligere form ved å hoppe av, tenkte jeg...... Jeg får se....

Håret går det nå greit med - ikke unormalt avfall og har heller ikke hatt det på lenge, men jeg klør en del på kroppen igjen i perioder og jeg svetter sinnsykt om natten. Enda jeg egentlig er frossenpinn. Oppleves vel egentlig som at jeg fortsatt er kald inni meg, men er veldig varm utenpå.

Jeg orker ihvertfall ikke gå rundt å være så svak som nå, jeg gråter av den minste hverdagslige utfordring, og jeg skal IKKE gå på en smell nå. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er noe galt et sted.... Kan da ikke dumpe kjæresten og bli sykmeldt fra jobb bare fordi jeg har humørsvingninger og depresjon og det som verre er som kommer av noe fysisk.........

"Du må ikke tenke så mye!!" hører jeg ofte..... Nei, kunne man bare skrudd av!! Det går jo av seg selv - jeg VIL jo ikke gå rundt å tolke og analysere og stresse oppi huet.......

Hoff!!!!

Er lov å klage litt..........

[Hansen]

Det er ille dager det derre Nettverk.
Vi kjenner dem igjen og vil helst ikke minnes på dem.
Jeg fikk slike symptomer på lavt stoffskifte jeg da, men du har vel målt ?
Jeg mener også det kan være Levaxinen i seg selv - har iallfall ikke hatt det slik på Armour.
Så slutt da vel ?
En halv kjertel skal jo klare hele deg, som spesialisten sier.
Jo lenger du går på medisin, jo vanskeligere blir det vel å slutte ? Kjertelen blir jo mindre når den ikke jobber.

[Nettverk]

...ja...jeg målte helt i slutten av mars og da var alt OK.... Kan vel snart måle igjen nå og sjekke ståa....

Ja, skal rett og slett prøve å slutte...jeg har slurvet litt et par dager nå med tablettene (bor litt hjemme og litt hos kjærest'n) så da kan jeg vel likesågodt slutte. Bare redd for å få det verre

Klamrer meg bittelitt til at jeg ble jo bedre etter 3 mnds bruk av 50mcg i sin tid....fikk en opptur...

Men jo, får sparke kjertelen i rumpa og se hva som skjer......:-/

[Hansen]

Muligheten for at du må gjennom en periode med lavt stoffskifte er nok sansynlig. Det må til for å bygge opp kjertelen igjen, men du behøver ikke få verre symptomer enn de du har.

Selv om kjertelen min var uhelbredlig og død så fikk jeg det bedre i over en uke når jeg sluttet med Levaxin - jeg må nok ha reagert på den.
Symptomene var slik som du beskriver og jeg tolket dem som noen høye og noen lave.
Jeg sluttet av og til når jeg ikke orket symptomene mer - bare for å få fri litt, og få noen andre symptomer istedenfor.

Det KAN jo være slik hos deg også ?
Så prøv - du blir neppe verre......

[Nettverk]

Trygt å lese, n'Finn....jeg HÃ…PER jo!!..at jeg egentlig er frisk og at jeg får symptomer fordi jeg allikevel bruker Levaxin....

Men det finner jeg ikke ut før jeg prøver...du har nok rett, kan ikke se for meg at jeg blir verre...

[Lilje]

Hei igjen Nettverk!

Så trist å høre at du har det sånn! Jeg kjenner meg så til de grader igjen med bekymringer og krisemaksimering. Jeg har nylig hatt det slik og det var helt forferdelig! Nå har jeg det mye bedre og jeg vet ikke helt hva det skyldes, men jeg tror det har noe med medisinen min å gjøre pluss at jeg har lært meg å tenke litt annerledes. Jeg har dosert meg selv opp og ned siste tida - nektet å ta blodprøver og bare kjent på formen. Legen min ga meg (av seg selv - halleluja) ferdigutfylte blodprøveark og sa at jeg fikk styre skuta sjøl for han skjønte at _jeg_ trengte å ha kontrollen. Og det er herlig! Ta kontrollen selv og føle på hva som er riktig for en selv uten at man har leger som sitter der og bestemmer når man er frisk og ikke.

Jeg har også fått det mye bedre etter at jeg startet på Liotyronin (i tillegg til Levaxin) - i alle fall etter at den ble riktig dosert. Mestrer stress litt bedre og er "roligere" enn før. Jeg har veldig tro på at man blir ekstra stresset og krisemaksimerer når kroppen/hjernen ikke har de ressursene den trenger til å mestre hverdagen. Og jeg kjente veldig fort at jeg trengte dette tilskuddet av T3 - noe falt på plass liksom. Jeg tror også at man blir stresset hvis man tar for mye medisin for da går alt på høygir og det er heller ikke en ønskelig situasjon.

Jeg vil ikke gi deg noen råd ang. medisinen din for jeg har ikke hatt samme problem som deg og jeg vet heller ikke hva det er lurt for deg å gjøre i din situasjon. Det eneste jeg vil si er at hvis spesialisten sier at blodprøvene dine er normale nå når du går på 100ug levaxin så synes jeg det er rart at du skal slutte. Men - siden det virker som om du har sterke indikasjoner på at det kan funke å slutte så kan du vel bare prøve? Bare ikke forvent at du blir frisk neste uke eller neste måned. Du må gi kroppen tid til å normalisere seg og det tar tid, noe som mange av oss stoffskiftepasienter smertelig har erfart. Prøv å tenk at nå skal du finne en stoffskiftetilstand som du kan trives med i mange år fremover og da må du gi det tid! Bedre å være sykemeldt en måned eller to eller flere nå enn å gå og hangle i årevis. Og kjære Nettverk - ta vare på deg selv! Prøv å roe deg selv ned når du stresser som verst - si til deg selv at ingenting er så krise at du må stresse deg ihjel over det. Det er først etter at jeg har begynt å roe ned at jeg har blitt bedre - man kan ikke være supermann når man sliter med stoffskiftet.

For meg høres det ut som om du trenger en pause - jeg var også slik da jeg ble sykemeldt. Helt på felgen, overanalyserte alt, gråt hele kvelden etter en dag på jobb, krisemaksimerte de minste ting, grudde meg til alt mulig fordi jeg hadde jo allerede en uke før sett for meg de verst tenkelige utfall av enhver situasjon. Du sier at du ikke skal gå på en smell - jeg tror du allerede er truffet ganske hardt jeg. Jeg tror ikke du er deprimert som i at det er kronisk eller noe, men jeg tror du er utslitt både fysisk og psykisk. Du økte levaxindosen din kjapt ikke sant - kroppen din har hatt mye å slite med de siste månedene. Hadde jeg vært deg så hadde jeg sterkt vurdert en sykemelding. Ikke fordi du er en svak person eller noe sånt (jeg tenkte sånn nemlig), men fordi du har en kronisk sykdom som for tiden herjer med deg!

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for! Send meg en pm hvis du vil prate på mail eller noe - jeg tror vi har det/har hatt det ganske likt

Hilsen Lilje

[livene]

Hei du!

Jeg er ingen ekspert. men mulig binyrene dine trenger ekstra hjelp? Du kan lese mer på
www.stopthethyroidmadness.com og www.drrind.com

Alt godt til deg!

Ps. forum på yahoo groups kan være nyttige. Søk på:
natural thyroid hormones adrenals og
adrenal fatigue

[Nettverk]

Muligheten for at du må gjennom en periode med lavt stoffskifte er nok sansynlig. Det må til for å bygge opp kjertelen igjen, men du behøver ikke få verre symptomer enn de du har.

Selv om kjertelen min var uhelbredlig og død så fikk jeg det bedre i over en uke når jeg sluttet med Levaxin - jeg må nok ha reagert på den.
Symptomene var slik som du beskriver og jeg tolket dem som noen høye og noen lave.
Jeg sluttet av og til når jeg ikke orket symptomene mer - bare for å få fri litt, og få noen andre symptomer istedenfor.

Det KAN jo være slik hos deg også ?
Så prøv - du blir neppe verre......

Vel...jeg har det like ille nå, jeg....3,5 uke uten Lev tror jeg det er nå og har ikke merket noe verre eller bedre....eller, jeg holder på med dette stresset i kroppen og tanker som flyr og krisemaksimering og gråting. Nå har jeg greid å støte fra meg kjæresten denne uka også fordi han blir lei av at jeg er stille og plutselig gråter og begynner å ta opp ting jeg er tilsynelatende misfornøyd med - noen ganger føler man jo for å henge det på kroker....selv om det kanskje er stoffskiftet som herjer....

Orker ikke mer fastleger - kanskje en tur på Balderklinikken er neste stopp?....

Kan ikke slutte i jobb og miste kjæresten og styre sånn oppe i hodet mitt og få så lite ut av hverdagen og livet generellt hvis det er noe jeg kan gjøre for å få det bedre... Lang kamp. Det vet dere alle....

[Joni]

Orker ikke mer fastleger - kanskje en tur på Balderklinikken er neste stopp?....

Jeg har vært der du er Nettverk og det var et mareritt! I etterpåklokskapens klare lys har jeg tenkt at hvis jeg hadde orket å kreke meg til Balderklinikken, så hadde helsa kanskje vært bedre. Mangelen på kunnskap om behandling av lavt stoffskifte hos de lokale legene har vært en katastrofe for meg.

Har tillit til Lars Omdal på Balderklinikken,- han kan sine sysaker! Men det er jo ikke garanti med noe som helst, dessverre!

Men det er dyrt, spør hva det koster. En stor klem til deg og ønske om at du får en bedre helse....................snart!

[Nettverk]

[Har tillit til Lars Omdal på Balderklinikken,- han kan sine sysaker! Men det er jo ikke garanti med noe som helst, dessverre!

Men det er dyrt, spør hva det koster. En stor klem til deg og ønske om at du får en bedre helse....................snart!

Hei Joni, takk for det :-)

Garanti eller ikke, man må liksom føle at man prøver noe ihvertfall! Kan ikke sitte å kjenne på dette.

Dyrt får det bare være - mamma har en stund tryglet meg om å gå dit og sagt hun skal betale - snilt!!

Ringer på mandag. Vet du om det er vanskelig å komme inn hos han, da? Ventetid osv....