Reiki

[Stina]

Jeg kom over denne: http://www.reikiskolen.no/default.asp

Vil bare si at jeg ikke taler for eller imot Reiki, det har jeg for lite kunnskaper om temaet til å gjøre, men jeg er i utgangspunktet skeptisk.

[baremei]

Jeg kom over denne: http://www.reikiskolen.no/default.asp

Vil bare si at jeg ikke taler for eller imot Reiki, det har jeg for lite kunnskaper om temaet til å gjøre, men jeg er i utgangspunktet skeptisk.

Vet du hva? Det er jeg også!

[Stina]

Er det sant? Ja, da blir jeg enda mer skeptisk.... ;)

[baremei]

Joda, jeg er skeptisk. Hodet mitt er skeptisk og vrir og vrenger og skal ha alt til å henge i hop på en logisk måte. Det er litt kinkig med de greiene her.

Jeg sakser fra et annet forum jeg postet på (hvis du har lest det før vet du hvor du har truffet meg...)

Delurking.
For ikke-nerder betyr delurking at man kommer ut av skapet, slutter å bare lese og begynner å delta.

Jeg er vært innom forumet flere ganger de siste årene, og har omsider laget meg et nick, uten at det trenger å si så mye om meg.
Tvertimot ville jeg si at ordene "sosial nerd" kanskje sier litt mer.

Data er både yrke og hobby, og man kunne kanskje tro at det krasjer litt med temaene på forumet her (derav nicket).
Og det gjør det forsåvidt også, og indikerer at man er logisk og realistisk anlagt. Og det er jeg. Men det ene utelukker ikke det andre, og en rekke rare opplevelser gjennom årene gjør at jeg befinner meg bl.a. her.

Fremdeles skeptisk, egentlig tror jeg ingenting før jeg ser det, og en av tingene jeg har fått beskjed om å gjøre noe med er kravene mine om å forstå alt mulig ned til minste detalj: av og til må man bare akseptere at sånn er det, at ting skjer, uten at jeg alltid kan kreve å forstå eller få vite hvorfor. DET er vanskelig, det! Men jeg jobber med saken.

"Min greie" i forumsammenheng er healing. Jeg hadde en kollega i 10 år uten å vite stort annet om ham enn at han er en hyggelig fyr. Så begynte ryktene å gå, og jeg sa til ham at "hør her, jeg hører rykter sånn og sånn om deg, vil du fortelle hva som foregår?"
Og det ville han. De neste tre årene snakket vi masse, jeg stilte alle de kritiske spørsmålene man kan tenke seg og noen til. Underveis fant han ut at jeg var klar, og brukte 20 sekunder på "overføring" fra hendene sine. Så kribler det, da... Både i tide og utide. Først bare i hendene, så i føttene, så i bena og av og til i hele kroppen.
Men så tenker jeg at hvis noen forteller meg ofte nok at jeg har vondt i høyre kne, så får jeg vondt i høyre kne... Tankens makt er stor, placeboeffekten er høyst reell hos de fleste. På den annen side: kan det hjelpe spiller det jo ingen rolle hvorfor. Same shit, new wrapping.

Så har jeg tatt Reiki-kurs, og er såkalt master. Uten at jeg føler jeg har noe å lære bort.
Men jeg øver av og til, mannen er overbevist, sønnen ber meg gjøre "de derre greiene" om han har vondt noe sted. Et par venninner og nærmeste familie vet om det, utover det ingen. Ingen kolleger, ingen utenfor min lille krets. Og nå her.
For jeg, som er så saklig og logisk i de fleste sammenhenger, kan liksom ikke forbindes med dette her. "Healing? Du?!?"

På tross av resultater av øvelsene er jeg skeptisk: tro kan flytte fjell, suggesjon vet vi lite om, og hvem er vel jeg, som skal kunne gjøre slikt?

Uansett utfall videre er nok ikke Reiki min greie, symboler og ritualer tiltaler meg ikke, jeg skjønner ikke helt hva jeg skal med dem, for når jeg drar igang skjer ting aldeles uten. Eller ikke i det hele tatt.

Men når det gjør det kribler og koker det, det blåser kald bris så jeg trekker for gardiner og puster i oppoverbakke med nesen i sky for ikke å kjenne pusten min inni hendene som til og med befinner seg med håndflaten vekk fra nesen, og det ganske langt ned også. Man har da armer, som folk flest, og det er stykke fra nesen til hendene.
Det napper i fingrene sånn jeg bare må holde hendene der litt til, til det slutter å blåse og nappe.

Jeg har fått gjort et par readinger av andre folk som skal være flinke, og jeg fikk jo litt å tenke på. Det rareste er at samtlige tre, altså de to jeg kjøpte reading/kanalisering av og kollegaen, alle sier veldig mye av det samme, i detaljer. Og det synes jeg er litt skummelt... Jeg beskyldte først kollegaen min for å han snakket med dem på forhånd, men han bedyrer at han ikke har gjort det. Og jeg må bare tro ham, for enkelte av tingene har ikke jeg fortalt ham heller.

Så var det dette med å tro på seg selv, tro at man kan, tro at slikt går an og sikkert hele regla som de fleste har vært igjennom.

En venninne, skeptiker av de store, lot meg få øve på henne. Jeg vet hun har vondt i den ene skulderen etter en ulykke for lenge siden, men det nappet i fingrene over den andre. Jeg sa det, og hun mente det var feil, der hadde hun aldri vondt. Så jeg tok vel feil, tenkte vi.
To uker etter var hun til røntgen av hele skulder- og ryggpartiet pga vondt etter skaden, og hun ringte når hun hadde fått resultatene: den ikke-vonde skulderen var full at forkalkninger pga feilbelastning som skyldtes den vonde...
Så fikk vi litt å tenke på begge to.

For dem som kjenner meg eller kollegaen er jeg ikke videre anonym nå, det får stå sin prøve. Men jeg ønsker altså ikke å åpne skapdøren helt riktig enda. Bare så det er sagt.

Og foreløpig har jeg landet på at alt dette slett ikke er noe hokus-pokus, trenger ikke å hete verken det ene eller det andre eller gjøres sånn og slik. Jeg tror vi snakker ren, fysisk energi, som vind eller lys eller pust, som vi bare ikke har funnet "på ordentlig" enda. Ren fysikk, som alle har og alle kan bruke bare man lærer hvordan eller blir oppmerksom på den.

Dette ble langt, lenger enn jeg hadde tenkt og enda har jeg mer på lager, men det får holde for nå. Det var altså meg - med skapdøren på gløtt.

[Stina]

Ja, baremei, dette var jo meget bra. Men jeg er fremdeles ikke overbevist, om enn ikke bare om effekten, men også metoden og virkemidlene.

av og til må man bare akseptere at sånn er det, at ting skjer, uten at jeg alltid kan kreve å forstå eller få vite hvorfor...

symboler og ritualer tiltaler meg ikke...

Det første er jeg ikke enig i, men veldig enig i det siste.

Cellegift virker også. Men man vet hva man har med å gjøre. Og er man ikke ytterst forsiktig her, så slår man et menneske ihjel (for kreftcellene er veldig like på kroppens vanlige celler).

Jeg liker ikke diffuse, uforklarlige ting, også av den grunn at det gir grobunn for endel lyssky individer som søker å utnytte alle denslags ting og faktisk ødelegger for de oppriktige som måtte finnes. Og den linken jeg kom med over, innbyr ikke til viderer troverdighet, synes jeg (og grunnen til at jeg kom over linken, var en brosjyre i posten - den var ikke mer informativ).

Men, men - den beste forklaring på healing eller reiki jeg har sett, var i en brosjyre fra et eller annet akademi i Oslo, tror jeg. Likevel ble jeg ikke overbevist, men det var forklart med lite hokus-pokus i alle fall.

Og dessuten, alt som lindrer litt en periode, er ikke nødvendigvis av det gode. Jeg synes man må vite temmelig nøyaktig hva det er man har med å gjøre.

Jada, tro kan flytte fjell, men det som virkelig virker, det virker uansett om man tror på det eller ikke - og omvendt.

[baremei]

Noe som er veldig positivt på den linken jeg fant, og som virker å være ganske sjeldent i den "bransjen" er denne presiseringen:

"En Reikihealer stiller ingen diagnose, og behandlingen er ment som en komplementær behandlingsform. Man skal alltid rådføre seg med lege, eller annet helsepersonell ved sykdom eller skade. Det er bare legen, i samtale med pasienten, som kan avgjøre og bestemme eventuell medisinbruk. Tar man Reikibehandlinger må man ikke slutte med viktige medisiner forordnet av lege, uten legens samtykke. "

Jeg skjønner ikke at noen tør si noe annet, men det er altså uhyggelig mange som påstår at de kan helbrede alt mulig. Vi har jo hatt eksempler her på forumet hvor folk har fått beskjed om å slutte med medisin, "så skal alt bli så meget bedre". Farlig, farlig! Og ganske alvorlig ulovlig.

Uansett hva man måtte mene og tro om sånt hokuspokus er det aldri utøveren som helbreder noe som helst. I beste fall er man en formidler av "noe" - i verste fall er man flink til å late som.

Nå har jeg ikke betalt et rødt øre for noen ting, men prisene hennes er ikke av de verste.

Resten av innholdet synes jeg var magert.

Dette er heller ikke av de beste siden, men tilhører altså min tidligere kollega Tom: http://www.relax.no/Html/healing.html

En høyst nøktern kar med et rått flir. Datamann han også.

[Stina]

Baremei ;)

Jeg bare kikker litt her og der, men det ser i alle fall ut til å være en meget mer seriøs side... Og se på dette:

Advarsel
Mange av kundalinisymptomene kan føles som om "noen eller noe" er nær deg.
Du kan også kjenne hvordan energiene beveger seg fysisk rundt deg, og dette kan lett misforstås.
Det er bare dine egne energier som er i bevegelse og utvikling.

Oppsøker du healere/medium/klarsynte for å få hjelp og råd for dette, og de begyner å snakke om at
du har "et eller annet rundt deg", eller at du må renses, eller at du selv må ta kontrollen osv., osv.,
så hold deg langt unna dem.Det eneste disse folkene er i stand til, er å skremme vettet av deg.
De tar seg også godt betalt for det!

Men hva mener du med dette?

I beste fall er man en formidler av "noe"

Hva er "noe"?

[baremei]

Ja, baremei, dette var jo meget bra. Men jeg er fremdeles ikke overbevist, om enn ikke bare om effekten, men også metoden og virkemidlene.

Heldigvis er jeg ikke ute etter å overbevise noen. Sånt må man finne ut av selv, selv om jeg forteller og meg og mitt.

[quote:bm59xmq4]av og til må man bare akseptere at sånn er det, at ting skjer, uten at jeg alltid kan kreve å forstå eller få vite hvorfor...

symboler og ritualer tiltaler meg ikke...
Det første er jeg ikke enig i, men veldig enig i det siste.[/quote:bm59xmq4]

La meg presisere: det som menes er at hvis jeg f.eks. kjenner at det napper i en finger over et bestemt område hos noen, gjentatte ganger, og jeg forteller vedkommende at "der kjenner jeg noe" og personen bekrefter, da bør jeg akseptere at det faktisk skjer. Det kan hende jeg aldri vil få svar på hvorfor eller hvordan, men det skjer like fordømt. Gang på gang og hos forskjellige personer.
Jeg har bortforklart det ved å blånekte og gå, si at det sikkert bare var en spent muskel, en krampe, hvadunåkantenkedeg. Men det skjer for ofte til at det kan være tilfeldig. Faktisk hver gang.

En fremmed dame jeg traff glodde storøyd på meg (og jeg på henne) når jeg sa "der og der og der". Det ene var skulderen - gammelt brudd som verket fra tid til annen. Det andre var i korsryggen - hun har knekt ryggraden på to steder, virvel sånn og sånn. Akkurat der. Det tredje husker jeg ikke nå, men hun bedyret overrasket at joda...
Desverre fikk jeg ikke anledning til å spørre henne om hun hadde andre ting jeg ikke sa noe om.

Jeg får absolutt ingen idè om hva det er eller noen ting, bare AT det er noe.

Mannen min hadde musesyke for en tid tilbake, og en kveld verket han intenst. "Kan du ikke prøve, da, så får du øvd litt". Jeg har stort sett nektet, for dette er jo bare vås, ikke sant? Men så har jeg litt lyst likevel, og ga etter den gangen. Han hadde så vondt, og det kunne i det minste ikke skade.

Så jeg holdt på en halv time, uten å kjenne stort annet enn kjølig bris i hendene og den "vanlige" kriblingen. Akkurat som når du har vært ute og blitt skikkelig kald - når varme begynner å komme tilbake kribler det. Sånn er det.

Så reiser fyssaken seg, veiver med armen i store sirkler og takker med et glis. Og erklærer at han ikke har vondt.

Jeg ba ham slutte å tulle med et fnys, men han insisterte. Resultatet ble at jeg ble absolutt rasende på skrullingen, og sa "du kødder ikke med meg!"
Da svarte han alvorlig at det var helt sant, han kjente ingenting. Etter uker med verking. Og siden har han stort sett vært fin. Og jeg mer usikker og motvillig til å "øve". Det er skummelt.
Denne venninnen jeg øvde på fortsetter å spørre når hun verker som verst, men jeg har ikke fått til noe på henne. Hun er det mest skeptiske mennesket jeg kjenner, og det kan godt hende hun spør i ren desperasjon. Men dog...

Jeg liker ikke diffuse, uforklarlige ting, også av den grunn at det gir grobunn for endel lyssky individer som søker å utnytte alle denslags ting og faktisk ødelegger for de oppriktige som måtte finnes. Og den linken jeg kom med over, innbyr ikke til viderer troverdighet, synes jeg (og grunnen til at jeg kom over linken, var en brosjyre i posten - den var ikke mer informativ).

Jeg synes heller ikke den var bra.
Denne siden ser helt forferdelig ut, og det er mye rart der også, men man kan jo vurdere selv: http://www.altomhealing.no/

Der er også link til Utredning fra et utvalg oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet april 1997. Se kapittel 6 og 13.

Men, men - den beste forklaring på healing eller reiki jeg har sett, var i en brosjyre fra et eller annet akademi i Oslo, tror jeg. Likevel ble jeg ikke overbevist, men det var forklart med lite hokus-pokus i alle fall.

Om det virker er det ikke hokuspokus. I mitt hode - de gangene jeg er mer enig med meg selv enn andre - er det helt naturlig energi. Som vi en gang glemte å bruke. Hvis jeg kan kan alle, hvis det finnes er det tilgjengelig for alle. Man må ville og tørre. Jeg vet enda ikke hvor jeg lander. Foreløpig tør jeg nesten ikke. Bare litt av og til.

Det går flere måneder mellom hver gang jeg prøver meg, nettopp fordi motstanden er stor. I meg, altså. Men det rareste er når det melder seg selv, og folk spør hva jeg holder på med uten at jeg har gjort noe som helst. Så sitter de der og kaldsvetter og dirrer og kribler og lurer på hva i helvete som skjer. Og kobler det til meg. Men jeg har ingen svar, annet enn at kanskje en av oss trenger noe og en utveksling skjer. Nå er det lov å tenke at det har rabla her. Kan godt hende det.

Og dessuten, alt som lindrer litt en periode, er ikke nødvendigvis av det gode. Jeg synes man må vite temmelig nøyaktig hva det er man har med å gjøre.

Fordi? Lindring er lindring. Det kan da ikke være annet enn positivt? Jeg tror ikke på onde ånder og englene til Märtha (*vaske munnen sin*, hun er en kjekk jente) så det er utelukket for min del.

*puh*
*sliten i snakketøyet.*

[baremei]

Baremei ;)
Men hva mener du med dette?

I beste fall er man en formidler av "noe"

Hva er "noe"?

Energi. Du vet hvordan kampsportutøvere knekker murstein? Det er teknikk. I å bruke energi. Rett og slett. Det er visst sant at Bruce Lee kunne stå med utstrakt arm og en pekefinger og slenge folk overende med en liten knekk i hofta.
Jeg tror vi snakker om den samme energien. En omdisponering, fra rundt oss og gjennom "healeren" og videre til deg.

Idag kan man fotografere energi. Varmesøkende kameraer (jeg snakker ikke om kirlian-fotografering). Planters energifelt når de får klassisk musikk eller rock og kameraene fanger opp energien (de foretrekker visst klassisk, og dette er etter sigende seriøs forskning).
Radiobølger kan være en god sammenligning: ikke kan vi se dem og ikke kan vi høre dem før vi har en mottaker og en høyttaler. Kanskje healeren fanger og sender videre ut i eteren.

Hvaler kan snakke sammen over halve kloden. Haier lukter en liten dråpe blod på tre kilometers avstand. Lurer på hvilken potens det er tynnet i - homøopati i praksis? DET er rart, det!

Tror jeg må få meg nytt nick: Skrulla.

[Stina]

Hei Skrulla ;)

Om du ikke har overbevist meg, så har du visst overbevist deg selv...??

Så du tror det er energi - som kommer fra en selv? Er det forenelig med den vanlige healer-oppfattelsen da?

Nei, alle lindring er ikke av det gode. Tenk på narkotika f.eks.

Så reiser fyssaken seg, veiver med armen i store sirkler og takker med et glis. Og erklærer at han ikke har vondt.

Tji-hi ;)

En skeptisk venninne det ikke virker på? Det har jeg selv erfart med kinesologi. Jeg sa ja, men kroppen sa nei.

Sida du linker til, er vel bare en haug med linker...?

Og hvis du ikke tror på onde eller gode makter, og at energien kommer fra mennesket, hvorfor er du da litt skremt og/eller tør ikke bruke det noe særlig?