Andre folks sårende bemerkninger, kan vi gjøre noe?

[Stina]

Hei, hei

Vi blir jo ofte utsatt for mange sårende bemerkninger, enten bevisst eller ubevisst fra andre.

Hvor mye av dette skal vi finne oss i, og hva kan vi gjøre med det?

Tenk bare på hva Yvette nylig ble utsatt for:

Fikk servert av et familiemedlem i går at: "Lavt stoffskifte - er det en sekt?"

http://www.xlpluss.no/thyroforum/viewtopic.php?t=1632

Jeg kunne ikke annet enn å le når jeg leste dette, for jeg synes det var ufattelig dumt. Men Yvette synes ikke det var noe morsomt...

Og ved nøyere ettertanke kan jeg godt forstå det. For hvis vedkommende som sa dette ikke er tilbakestående eller et lite barn, så må det vel være sagt i sarkasme? Eller ikke? Hvordan oppfattet du det selv, Yvette?

Hvis det var sagt med sarkasme, så må det ha vært vanvittig sårende.

Lurer bare på hvor mye av den slags jeg selv må ha sagt opp i gjennom, og spesielt hvis jeg ikke selv var blitt så syk. Ville jeg ha vært like dum og ufølsom? Det får jeg vel aldri svaret på.

Unnskyld hvis jeg såret deg, Yvette ;)

[Yvette]

Neida du har ikke såret meg.

Greier du å flytte de andre innleggene hit? De siste vi skreiv som ikke hører til i tråden til ninus...? Eller er det ikke nødvendig?

[Stina]

Puh!

Det var godt jeg ikke hadde såret deg, for det var det siste jeg ville.... ;)

Jeg kan ikke klare å flytte de andre innleggene hit (om det er meg du spør), det må man nok være moderator og/eller administrator for å kunne.

Dessverre sklir tråder ut av og til, og det tror jeg ikke noen gjør med vond vilje, men livet er jo ikke stykkevis og delt, og da blir vel de ting vi tar opp, heller ikke det. Så det er naturlig at det skjer fordi ting griper inn i hverandre.

Men om vi kunne være flinkere til å få lagt avsporinga inn i en ny tråd, ja det får da bli utfordringen

Ellers beklager jeg når jeg kommer til å gjøre det...

Og tilgir gladelig hvis noen kommer til å gjøre det i en av trådene "mine". Og jeg er ikke mer skvetten enn at jeg henter den inn igjen om jeg synes jeg har bruk for den igjen. Vi tar nok dette litt forskjellig alle sammen.

Sorry!

Og jippi!

(For "kapring" av tråd og for å ikke ha såret deg.)

Ohoi - galskapen er stor Og hva man ikke gjør for å slippe unna å rense mer tepper

Og så en klem til deg, Yvette Stakkars deg, det var jo en helt forferdelig uttalelse. Fikk helt vondt når den sank inn og jeg ikke lenger var forblindet av det latterlige ved hele.

[Yvette]

Ta det med ro Stina. Ingen og absolutt ingen har såret meg. Når det gjelder den bemerkningen så kom den fra en person som jeg ikke lenger har noen som helst forventninger til, og da er jeg usårlig faktisk...

[Tussa]

Hei på dere !
Henger gjerne med på en "klagemur" over menneskers ubetenksomme, sårende bemerninger. Yvette, jeg melder meg herved inn i sekta.

Jeg husker de første årene mine med Hypo... såre vell. Da jeg sa at jeg hadde hypothyreose forsto de fleste ikke noe. Jeg forklarte da videre at det var en stoffskiftesykdom. Noen ble ikke klokere da heller, så jeg forklarte tålmodig at det var et hormon jeg ikke produserte. Da lo mange rått og bedrevitende, " å ja, du har kommet i den alderen ", eller som mange menn kunne si " jenter og hormoner...".

Jeg for min del har gitt opp å få utenforstående til å forstå, og blir jeg ordentlig forbannet så avspiser jeg med " det er en dødlig sykdom".

Kanskje ikke helt pent av meg, men du hvor godt det er å se fjesene deres før jeg går.

Apropo dette med å gjenta og forklare blir en ganske så lei av, men jeg ser lys i tunnelen når det gjelder nærfamilien min. De må ha hatt en stor tålmodighet så "gal" som jeg har vært og er til tider.

Syt og klag, jenter. Det gjør godt å få tømt seg.

En god syte og klageklem fra (har fått mailen din Yvette, men det har ikke klødd så mye i skrivefinger i det siste)

[Yvette]

(har fått mailen din Yvette, men det har ikke klødd så mye i skrivefinger i det siste)

Den var ikke til stor hjelp tenker jeg. Tror ikke du fikk svar på spørsmålene dine. Her er folk som er flinkere til å svare på sånt enn meg, men koselig å høre fra deg da.

Håper du har det bra! Klem

[Anisa]

Jeg kan ikke klare å flytte de andre innleggene hit (om det er meg du spør), det må man nok være moderator og/eller administrator for å kunne.

Jo, du kan gå i de fejlplacerede indlæg (et ad gangen), kopiere dem til computeren, slette i den "forkerte" tråd, skrive i stedet "flyttet til Ting og tang" og copypaste det kopierede hertil, indtil alle misplacerede indlæg er væk fra Ninus-tråden. Det kan man gøre uden moderatorhjælp, hvis man gerne vil rydde lidt op i sine vildfarende indlæg.

Men ellers tror jeg at du kan slappe lidt bedre af og ikke plage dig selv med så mange samvittighedskvaler.... du søde menneske. Som du selv skriver, kan enhver komme til at poste noget der ikke har relevans for en trådstarter. Dette er hvad der kan ske for alle og Yvette havde allerede i flere tilfælde skrevet, at hun ikke bærer nag, så det burde være løst nu for dig, håber jeg

[FemIce]

Det verste jeg vet er når jeg får bemerkninger som "det sitter mellom øra". Implisitt at det er da bare å ta seg sammen.

"Hukommelse kan du trene opp vettu" er en annen...
"Begynn å trene så skal du se at humøret blir bedre" -> "Vondt i brystet sier du, går over etter noen uker det..."

Snakket med en kollega om det å være frøsen, og kald på føtter og tær, og i samme slengen det med å syntes at vannet er så mye kaldere enn de andre synes.
"Det er bare å hoppe uti, at du syntes det er kaldt sitter mellom øra!"

"Jasså - du har sittet på internett og lest ja"
Underforstått - du har lest deg sjuk ja - hypokonder!

Arrggghhh - jeg hater sånne kommentarer og blir lei meg.
Skulle gjerne vært proppfull av energi, kost meg i 18 graders vann, droppe tykke sokker ("du, det er sommeren nå asså " ) og ha 20 baller i luften på en gang som før.

[Stina]

Anisa ;)
Ja, jeg vet - kan gjøre slik med mine innlegg, men jeg kan ikke flytte deler av tråder med andres innlegg, i dette tilfellet: mine og Yvettes innlegg. (Eller jeg kan jo kopiere Yvettes innlegg og legge med videre her, men det føler jeg meg ikke helt komfortabel med å gjøre, det måtte Yvette i så fall gjøre selv. Så om vi absolutt ikke må, så tror jeg heller trådene som de er, får gjenspeile våre "hypo-hjerner". Vi har jo også bedt om unnskyldning.) Jada, bare rolig, Yvette og jeg er helt på bølgelengde. Bare viktig for meg at folk forstår jeg ikke mente noe vondt med det, dessuten er jeg alltid så tåkelagt at jeg er redd for at folk ikke får tak i meningen min - spør om ungene er lei av alt maset

Tussa og FemIce
Gjett om det er mye jeg kjenner igjen i det dere sier.

Kom til å tenke på igår: Kunne vi laget et skriv (vi har jo tidligere snakket om legepakker og media) i samarbeid med NTF - eller faktisk at NTF utgir et skriv om hvordan det er å ha stoffskifteproblemer? En liten, informativ folder? Slik en har ME-foreningen. Men forresten, har ikke NTF også en - eller hadde for mange år siden? Uansett, viktig at ikke bare "kalde fakta" er med, men litt hvordan det oppleves å ha stoffskifteproblemer. Så kan vi enkelt og greit gi den fra oss til venner og bekjente?

Jeg fant, jeg fant; ME-brosjyre. Den er bra altså. Se her f.eks.:

Informasjon og råd til deg som kjenner en med ME:
• ME-syke kan se helt �normale� ut og har ofte ikke
problemer med å utføre oppgaver som tar kort tid.
Problemet har først og fremst med utholdenhet å
gjøre, og med en gang de blir utslitte opplever de
økende symptomer og forlenget restitusjonsperiode
før de kan gjenoppta et rimelig aktivitetsnivå
• Den syke har ofte evnen til å mobilisere for en kort
stund, for så å â€�kollapseâ€� etterpå, og kan dermed
virke langt friskere enn hva som er reelt
• Vis respekt når en ME-syk reserverer seg for å være
med i enkelte sammenhenger. Det er vondt å måtte
forsvare seg når man må si nei til noe man har veldig
lyst til, men ikke kan være med på
• Du har influensa, det er dagen derpå og du har
nettopp løpt 5 km. Hvordan føler du deg?
- Som en med ME.

http://www.me-forening.no/filer/ME_alvor.pdf

[cathrin]

Jeg tror at tåpelige kommentarer fra andre mennesker kan ha med å gjøre at sykdommen vår ikke viser utenpå. Jeg har selv epilepsi i tillegg og opplever at nærmeste familie aldri har hatt problemer med å forstå at jeg er syk da.

Nå kan jeg imidlertid få kommentarer som Du er nok bedre i morgen når du får hvilt deg. :evil: Dersom jeg hadde hatt gips på foten så er det jo ingen som ville sagt du er nok bedre i morgen når du har hvilt foten din da kan du sikkert gå tur også.

Jeg syns det var lurt å si at sykdommen er dødelig jeg for det er faktisk sant og det er det ikke sikkert at de er klar over.

Fikk en kommentar fra gynekologen min en gang : Hypotyrose ja mend det er jo lett å behandle. Det er i allefall ikke min erfaring.

Hadde lest litt om denne sykdommen før jeg fikk den selv og den er langt verre å leve med enn jeg trodde. Trodde det var omtrent slik at den ble diagnostisert med en enkel blodprøve og så etter maks 1/2 år på tabletter så var man som før.

Hva man kan gjøre med slike kommentarer vet jeg ikke jeg har gitt opp nærmeste familie. Det er slitsomt å forklare i det uendelige. Derfor er jeg så glad for at jeg har likesinnede her på forumet. Så man slipper å forklare.