syt og klag...

**pling** · 22-08-06, 07:12

Huff...Kanskje det burde opprettes et eget syt og klag forum....Det er visst mange av oss som sliter, og som skriver om ca det samme. Selv har jeg nettopp ringt og sagt at jeg ikke kan komme på jobb i dag. Ny jobb og allerede en fraværsdag. Men det ville ikke gått...

Ã˜ynene fungerer ikke, jeg er dårlig i magen og jeg bare gråter og gråter. Og jeg har støy i hodet. Er det et symptom ved lavt stoffskifte? Jeg har aldri hørt om det...Hater å tenke på meg selv som syk. Er liksom ikke tradisjon for det i vår familie. Man skal stå på uansett. Ofte klarer jeg ikke vurdere om jeg er syk eller ikke. Men når tårene bare renner og renner må det vel være noe som er galt...
Men det jo helt umulig å få legetime! :x

Jeg lurer på...kan man bli dårlig i magen av for mye rosenrot? Jeg har tatt en tablett 720mg hver dag (i ca ei uke). På pakken står det at man kan ta to, så jeg kan ikke forstå det er for mye...
Også lurer jeg veldig på dette med støy i hodet? Om det kan ha med stoffskifte å gjøre...

**nosy** · 22-08-06, 08:24

Kjære plingling: ER man syk - så ER man syk. Sånn er det bare!

Når det gjelder alle symptomene dine - ja så kjenner jeg meg veldig igjen! Vonde øyner (som vi har snakket om før..), magetrøbbel (oppblåst/forstoppelse) - og støy i hodet er nok alle symptomer på hypothyreose. Det er også nedstemthet...

Rart med hodet forresten, det føles ut som om man får enslags dotter som bråker, blir litt svimmel og rar (hadde det i hele går)...

Rosenrot har jeg ikke prøvd, så det får noen andre svare på

Uansett: Lykke til med ny jobb - og god bedring!!

**pling** · 22-08-06, 10:59

Tusen takk, nosy!

Så støy i hodet er altså enda et symptom. Greit å vite det....

God bedring til deg også. Håper du er kvitt støyen i dag

**Marianne** · 22-08-06, 14:13

Opprinnelig skrevet av pling

Ã˜ynene fungerer ikke, jeg er dårlig i magen og jeg bare gråter og gråter. Og jeg har støy i hodet. Er det et symptom ved lavt stoffskifte? Jeg har aldri hørt om det...Hater å tenke på meg selv som syk. Er liksom ikke tradisjon for det i vår familie. Man skal stå på uansett. Ofte klarer jeg ikke vurdere om jeg er syk eller ikke. Men når tårene bare renner og renner må det vel være noe som er galt...

Huff.. Det er som å lese om meg selv!! Det er for ille at det skal være slik. Ting som tidligere ga stor glede, virker som for stort tiltak nå, gevinsten er liksom ikke verdt innsatsen.. fordi alt virker så krevende. I dag hadde jeg et (et!!) punkt på agendaen: jeg skulle klippe meg. Har jeg kommet meg til byen og fått det gjort? NEI. Og ikke har jeg ansvar for barn eller andre ting å skylde på. Det blir for mye styr med buss o.l., og jeg orker ikke tanken på å sitte i frisørstolen å være "fjern" akkurat i dag, jeg ser uklart og sløret, og føler bomull i hjernen. Hadde vært lettere å få ting unnagjort om jeg hadde hatt sertifikat, jeg burde absolutt kjørt opp, som alle sier, men koordinasjonen min sliter, jeg får hjerneteppe under stress, og jeg vet rett og slett ikke om det vil være mulig for meg å kjøre opp slik kroppen min oppfører seg nå. Misunner de av dere som fikk slike ting i orden før dere ble syk.

Sender en klem Pling, vi er flere i samme båt. Jeg opplever at når jeg har motgang i en retning, kommer det ofte flere ting samtidig og alt virker håpløst på alle måter. Samtidig, når jeg har en opptur, har jeg det bra og er lykkelig på alle måter. Altså er det veldig mye kontraster i livet med denne sykdommen, slik jeg opplever den. Grr.. jeg sier som Stina, hvor er nødutgangen??

**Stina** · 22-08-06, 17:14

Marianne

Hadde vært lettere å få ting unnagjort om jeg hadde hatt sertifikat, jeg burde absolutt kjørt opp, som alle sier, men koordinasjonen min sliter, jeg får hjerneteppe under stress, og jeg vet rett og slett ikke om det vil være mulig for meg å kjøre opp slik kroppen min oppfører seg nå. Misunner de av dere som fikk slike ting i orden før dere ble syk.

Ha, ja du kunne tro! Kjørte rundt som hypernervøs, nærsynt 30-åring med kronisk hodepine som truet med å sprenge hele pappaskallen når jeg skulle ta lappen jeg. Jeg hadde ingen tro på at dette kunne gå bra. Hvordan skulle jeg kunne styre den store sleden? Det var jo som å sitte i og manøvrere en middel stor hytte. Panseret var jo flere meter lengre fram. Jeg var hermetisk innlukket og inneklemt. Og ikke så jeg det kvekk. Og ikke kunne jeg lese trafikkbildet. Og rett som det var tok jeg feil av speed og clucth. Det er det verste jeg har vært med på. Og kjøreskolelæreren satt og ojet seg over bidrag og ekskone og så tydeligvis ikke hvor gal jeg var. "Jeg ser jo ikke en dritt", sa jeg gang på gang. Han mente jeg kanskje trengte briller (ja, det var jo logisk, for jeg må jo nærmest være blind). Og så var det oppkjøringa. Da var jeg jo 10 ganger så mer nervøs. Tenkte at jeg ble nok ikke bare nektet å ta lappen for all fremtid, men jeg ble vel buret inne også når han så mine "ferdigheter". Men jammen fikk jeg den. Føk ut til kjøreskolelæreren og proklamerte sensoren sin senilitet og galskap som utstyrte meg med lappen - jeg kunne jo ikke kjøre i det hele tatt. "Nei, sa han, nå har du lært det grunnleggende. Nå skal du ta bilen din (et eldgammelt vrak med gåen motor - du så jo ikke bilen for bare svart røyk) og kjøre rundt på landeveier og kose deg og bli fortrolig med bilen og trafikken." Hjææææææææælp, gikk lenge mellom de første turene, det må jeg bare si, men litt etter litt ble jeg fortrolig med diverse kjøredoninger, og jammen er jeg en like god sjåfør som noen annen. Så det er håp for alle ;)

pling

Kjenner jeg meg igjen i mye av det du skriver. Men støy i hodet har jeg ikke akkurat lagt merke til. Derimot mye hodepine, og krafig hodepine. Og jeg tåler ikke støy - da blir det som noen sitter og hakker på hjernebarken min og nervesystemet mitt. Men bare syt du, det kan lette litt med å få noe av elendigheta ut. Hvis vi ikke tåler å "høre" det, så kan vi bare la være å lese det.

God bedring og lykke til ;)

**pling** · 22-08-06, 18:36

Hei Marianne og Stina,

Tusen takk for hyggelige svar!

Det er godt å føle at man blir forstått.

Jeg har ikke tenkt på dette med at bilkjøring kan bli vanskelig p.g.a symptomer vi har. Men jeg visste jo ikke at jeg var syk da jeg prøvde å kjøre opp. Hadde øvd utrolig mye, men reagerte altfor treigt uansett. Jeg fikk ikke lappen, og har aldri hatt lyst til å prøve igjen.

Jeg har vært til psykolog i dag, for første gang. Det var en veldig positiv opplevelse. Jeg mener å ha lest et sted at ekstra "sensitive" personer har lett for å uvikle stoffskifte problem el. binyretretthet. Isåfall kan det være en forklaring for min del på hvorfor jeg har blitt syk. Er jo hyper sensitiv i forhold til andre mennesker....Det er travelt, og derfor var det godt å snakke med en utenforstående person.

Marianne, jeg kjenner meg igjen i hvordan det er å ikke å få små ting gjort. Det er kjipt at enkle ting skal være et stort tiltak å få utført. Går til frisøren ca. en gang i året jeg

Men kanskje det hjelper å gi seg selv en liten belønning etterpå. Jeg liker veldig godt å sitte på kafe for meg selv, lese og drikke en eksklusiv kaffe, og samtidig slappe av. Det er ofte min belønning til meg selv. Også kanskje det hjelper å fortelle noen hva du skal gjøre, slik at de forventer det og at du dermed får litt ekstra press på deg!

Det er ihvertfall bra at vi har oppturer innimellom. Jeg tror det er viktig å lære seg å ta vare på øyeblikkene og de små gledene.
"Den som kan glede seg over lite, kan glede seg over mye."

Klem til dere begge!

**Stina** · 22-08-06, 19:50

pling

Hyggelig å høre at humøret er litt bedre. Ja, her blir det også frisør maks 1 gang i håret. Men det gror jo i alle retninger og fasonger som det ikke skal, så jeg er jo stadig oppi fletta med saksa med de horrible resultatene det gir. Før ble jeg vel kaldt Huldra med litt varme pga flott hårmanke - tenker det ikke er mye varme igjen når den bemerkningen kommer nå, nei.

Jeg mener å ha lest et sted at ekstra "sensitive" personer har lett for å uvikle stoffskifte problem el. binyretretthet. Isåfall kan det være en forklaring for min del på hvorfor jeg har blitt syk. Er jo hyper sensitiv i forhold til andre mennesker

Ja, hva kom først - høna eller egget? ;) :

En hypotese er at hypotyreose forårsaker eller disponerer for psykisk sykdom, spesielt depresjon (13). Det er også lansert en hypotese om at depresjon forårsaker eller disponerer for autoimmun hypotyreose, med virkningsmekanisme via stress, frigjøring av kortisol og hemming av T-cellefunksjon (16).

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_L ... _ID=380454

Og klem til deg ;)

**pling** · 22-08-06, 20:22

Takk for veldig interessant link, Stina. Skal lese den grundigere seinere. Men veldig interessant dette, om hva som kommer først, og om at det psykiske og fysiologiske henger så nøye sammen.

Hehe...klipper håret mitt selv jeg også. Kjekt med et litt eget særpreg.

**Stina** · 22-08-06, 20:33

Tji-hi ;)

**Marianne** · 23-08-06, 17:40

Hi-hi-hi, her fikk jeg meg en god latter, historien om da Stina skulle ta lappen fikk virkelig lokket smilet frem

for et fantastisk bilde!! Regner med at det glade budskap var "kan du, så kan alle" så jeg skal jammen ta ta deg på ordet og vurdere dette litt fremover

bare samle litt mot og litt selvtillit.

Pling, var fint å høre at du hadde en positiv opplevelse hos psykologen! Det du sier med å sette seg på en hyggelig kafe med en varm kopp og litt lesestoff er noe jeg også setter stor pris på

Har heldigvis alltid trivdes godt i eget selskap, og det er en bra ting, ettersom det er mye av det nå for tiden!! Blir sliten av å være sammen med andre mennesker lenge av gangen.. (det går bra med familie og sånt, hvor man kan slappe helt av å slippe å "underholde"). Men er det mye støy så gir det gjenklang i skallen i mange timer etterpå..

Uansett, takk for en historie som jeg satte stor pris på, og lo godt av, Stina, og takk for kjempeflott ordtak + klem, Pling! =)