Struma og hypothyreose, i tillegg til flere andre kroniske sykdommer

[queenie]

Skjønner dere meget godt, har hatt det slik selv -( og har det delvis slik enda)- men er på tur opp siden jeg har startet å behandle meg selv ang. binyrene. Jeg bruker Ashwagandha som jeg har bestillt på internett - fordi dette produktet er forbudt solgt i Norge. Typisk !!! Her har vi en urt / et adaptagen som har fantastisk effekt - og ingen biviirkninger - og så er det forbudt solgt i dette landet. Man får kjøpt det i Danmark, og i de fleste land i Europa, men i Norge så er dette et legemiddel - (som ingen lege vil forskrive deg, fordi de ikke vet om dette- eller ikke tjener noe på salg av dette.)
Det finnes håp, så ikke gi opp !!
Jeg er temmelig sikker på at årsaken på manglende effekt ved behandling med stoffskiftehormoner baserer nettopp på store problemer med binyrene.
Dette kan også leses i boken " Adrenalin- fatigue" - 21st century stress syndrome- av James L. Wilson.
Siden jeg bruker ashwagandha er jeg på tur opp, nå kan jeg også ta Armour og med bare positiv resultat.
Ikke gi opp håpet !

[Sonja Midtlien]

Overskriften her fikk jeg høre for fem minutter siden. Legesekretæren ringte meg for å fortelle at legen vil jeg skal opereres for gallestein, og så spurte hun om jeg ville det. Helst ikke, svarte jeg.
- Neivel, så får du bare gå med plagene dine, da! var det sure svaret.

Jeg ble helt matt, jeg! At det går an å svare folk slik!


Jeg har jo hørt om slik steinknusing som de benytter seg av, så jeg vil jo helst prøve alternativer før jeg eventuelt tar operasjon. Men selvfølgelig bruker jo legen det imot meg at jeg er for svær, at ultralyd og slike signaler ikke når igjennom alt fettet. Jeg mener at det bør kunne gå an å prøve først. Tross alt er jeg bedre trent og lever sunnere enn mange på min størrelse.
Nåvel. De skulle i alle fall sende henvisning til sykehuset, så får vi ta det derfra.

På legesenteret her har de en legesekretær som er rappkjefta og sur, og jeg tror det var hun som ringte. Syntes jeg kjente igjen stemmen. Lurer på om jeg skal ta dem fatt for det svaret jeg fikk, for jeg fikk helt bakoversveis av det.

[Anisa]

Hmm... igen er det vist, at det offentlige sundhedsvæsen tager den nemme vej og blot afviser et forsøg. Havde du været en privat patient, ville du nok få mulighed for at teste ultralydbehandlingen alligevel.

Det er rigtig, at fedtvævet er mere uigennemtrængelig end kroppens andre væv. Men netop når man er overvægtig og har evt. planer om et vægttab i fremtiden, er der brug for en intakt galdeblære i processen. Det betyder ikke at man ikke kan vægtregulere uden galdeblære. Det kan man godt, men idet man har fået bortfjernet sin galdeblære, bliver man nødt til at indtage galdesalte som efterbehandling (ved ikke om det er midlertidig eller permanent, tror dog det sidste) og dette er jo endnu en sten på vejen at kæmpe med.... jo. Det ville være bedst, hvis der kunne forsøges lidt andet først end kirurgi?

Men det er jo ikke det du skriver om her i denne kategori og du beder heller ikke om helseråd. Jeg ved bare ikke hvad man kan kommentere på dit indlæg, andet at klage sammen med dig over denne forråede måde at behandle en patient på. Du er jo heller ikke en nem patient (gudskelov), så måske er det forståeligt, på en syg måde, at når en gennemsnitlig læge uden særlig vision til at lede sig gennem lægegerningen - møder en patient, der ikke blot adlyder i stilhed - at lægen/klinikken vælger bare at blankt og groft afvise, i stedet for at betragte udfordringen som en mulighed for at lære mere og blive en bedre læge....?

Det mest presserende problem er dog - og dette ligger nu desværre alene på dine skuldre - at galdesten-problemet kan blive til enten en betændelse i galdeblæren eller værre - i bugspytskirtlen, og dette er altså ikke til at spøge med, kan jeg hilse og sige. Så selv om du (tror jeg) mest har lyst til, i frustrationen, bare at lade stå til i dag, er det nok nødvendigt ikke at vente for længe med at de nødvendige beslutninger.

Kan et lægeskifte ikke komme på tale, eller ville det være som at falde fra asken til ilden?

God bedring Sonja

[Sonja Midtlien]

Takk for svar, Anisa. Jeg får sette min lit til at de på sykehuset kanskje har andre forslag, for jeg synes det er drastisk å bestemme operasjon med en gang uten at noe annet er prøvd.

Men nå har jeg i alle fall forfattet et brev til legekontoret, så får de vite hva jeg mener om den sure kommentaren jeg fikk. Vedkommende legesekretær er nemlig en person som har vært der i årevis, og som flere ganger har fremstått som sur og brysk og lite hyggelig mot pasientene. Heldigvis har de flere legesekretærer som er hyggelige. Legen er stort sett grei, selv om vi har hatt våre uenigheter.

[bellebellen]

Hej Sonja

Jeg får bare lyst til ganske kort at fortælle min egen "galdestens-historie": Havde frygtelige anfald i 3-4 år - minimum hver 3 uge - hvor jeg prøvede alskens udrensningskure og andet, fordi jeg ikke ville (turde) opereres.

Jeg overgav mig til sidst i 2003 hvor jeg fik galdebæren fjernet via kikkert operation. Det gik overraskende nemt - blev opereret kl 13 og tog hjem om aftenen samme dag, med megetmeget lidt efterfølgende smerte/ubehag.

- Så det eneste jeg fortrød, var at jeg ventede så længe og derfor led.

Håber på det bedste for dig

kærligst bellen

[sivcath]

Jeg overgav mig til sidst i 2003 hvor jeg fik galdebæren fjernet via kikkert operation. Det gik overraskende nemt - blev opereret kl 13 og tog hjem om aftenen samme dag, med megetmeget lidt efterfølgende smerte/ubehag.

Jeg fikk vite i 1999 at jeg hadde noen små gallesteiner, men at de ikke kom til å plage meg så lenge de holdt seg slik de var.
Men i 2002 var jeg i over 6 måneder plaget med mage og rygg smerter, men turte ikke gå til legen i frykt for å få samme svar "spis mer fiber".

I November 2002 så ble jeg så syk (var på jobb i USA) og endte opp på akutten. Der ble galleblæren fjernet med kikkehullsoperasjon og alt ble bra. Denne operasjonen tok ikke lange turen, og jeg kunne ha reist ut av sykehuset samme dag, om jeg hadde hatt noen å dra hjem til. I stedenfor så ble jeg liggende ett døgn.

Hadde jeg hatt muligheten til å fjerne den før jeg fikk disse problemene, så hadde jeg tatt den muligheten.

Når det gjelder steinknusing så heter teknologien 'trykkbølge behandling' (shockwave treatment).
Jeg har brukt denne til å fjerne kalkavleiringer under føttene, kalt Plantaar Facitt (eller lignende). Dette er ikke videre artig behandling. Det er vondt, og du må stort sett tilbake flere ganger for å bli kvitt plagene.

Du kan jo forsøke SWT, men det er stor kjangse for at du får tilbake gallesteinene. Man kan leve flott uten galleblære, man må bare passe seg for fet og krydret mat i begynnelsen.

[Sonja Midtlien]

Det hjelper å klage, gitt!
Legen har oversendt klagebrevet mitt til personalsjefen på legesenteret. Dette vil så bli tatt inn i opplæringen av de ansatte og presentert som eksempel på hvordan man ikke svarer pasientene.
Jeg er jo ikke 100% sikker på navnet på vedkommende surpomp, men det trengte jeg ikke å si, for legen skjønte hvem det var. De har nok fått flere klager...

Såh! Da kan jeg si meg fornøyd! Det nytter å klage!

[Vigdis]

SÅ BRA! Det er viktig å ikke la seg tråkke på! Da var det tross for surpomp noen kloke mennesker på legesenteret!

Vet du hva jeg har tenkt på, Sonja: På de fleste venteværelser jeg sitter på, så er det kun trange stoler som passer alle under 95 kilo. Det er jo forferdelig for alle som sliter med overvekt! Skal de stå og vente på tur hos lege, tannlege, fysioterapeut? Fordi stolen er for smal? Og få enda flere belastningskader i knær og hofter? Det er så lite gjenomtenkt! Der hvor de burde være forberedt på alle varianter av en menneskekropp, så er det A4 mennesket som skal sitte i stolen?

[Sonja Midtlien]

Du er inne på noe der, ja... På det legesenteret jeg bruker har de supersmå stoler, så små at til og med vanlige folk får vondt av å sitte på dem. Hadde de enda hatt normale stoler, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å sitte på dem i det hele tatt. Men jeg må sitte foroverlent og hvile meg på bena. Legesenteret flyttet til nye lokaler for noen år siden, og da trodde jeg helt ærlig at de hadde skiftet ut de vonde stolene. Men neida, de fulgte med på flyttelasset. Og da jeg kom inn på legekontoret, hadde han jammen satt et par slike vonde stoler der også til pasientene! De stolene er ekstremt vonde for folk som har vondt i ryggen eller bena, så hvorfor de har valgt slike, skjønner jeg ikke. Må være fordi de ikke regner med at folk skal sitte lenge på dem. Men da burde de jo ta i betraktning alle de som sitter der i lange tider når legene er forsinket eller de venter på prøvesvar. Eller er det fordi de kanskje ønsker flere kunder...?

Men det er vel ikke annet å vente fra et legesenter som tidligere forlangte at de som ville ha akutt-time måtte stille seg opp utendørs i kø fra kl. 07 om morgenen, for å bli sluppet inn kl. 08 og trekke kølapp for bare å bestille time. Ofte fikk man ikke time før langt ut på dagen og måtte reise hjem igjen for så å reise tilbake igjen senere på dagen. Flott måte å behandle syke folk på! Gjøre folk ekstra stressa så de blir enda sykere...

Nå har de endelig fått ut fingeren og fått mulighet til å bestille akutt-timer pr telefon... Men jammen hadde de den andre løsningen i mange år, tross klager! Ikke særlig moro å stå utendørs i kø uten mulighet for å sitte, i all slags vær og minusgrader.

[Lisbeth]

Det hjelper å klage, gitt!
Legen har oversendt klagebrevet mitt til personalsjefen på legesenteret. Dette vil så bli tatt inn i opplæringen av de ansatte og presentert som eksempel på hvordan man ikke svarer pasientene.
Jeg er jo ikke 100% sikker på navnet på vedkommende surpomp, men det trengte jeg ikke å si, for legen skjønte hvem det var. De har nok fått flere klager...

Såh! Da kan jeg si meg fornøyd! Det nytter å klage!

Dette var positiv lesning Sonja. Det går ikke an å oppføre seg slik denne legesekretæren (eller hva hun enn er) gjorde. Det er bra å se at noe gir resultater. Stå på Sonja, jeg gleder meg sammen med deg. Godt at noen orker å ta igjen med uvettig behandling av mennesker.

Thomas: jeg er enig i at nordmenn finner seg i alt for mye. Skulle ønske jeg hadde energi til å klage mer selv. Men jeg er ikke enig i at vi er en gjeng med bortskjemte og innbilske suppehuer. Det tyder mer på at vi er et folk med lav selvfølelse.