Jod-forvirring

[Hansen]

"Jod er nødvendig for stoffskiftet" - det kan vi lese nesten over alt.
Det er en kortversjon - ikke tydelig nok forklart, og kan lede til misforståelser.

Kjertlen trenger jod for å produsere stoffskiftehormoner.
Men når man ingen kjertelfunksjon har, finnes det ikke andre "forbrukere" av jod i kroppen.
Og uten kjertelfunksjon spiser man jo ferdig produserte stoffskiftehormoner.
De inneholder alle sammen den jod de skal ha - og montert der det skal være.
Derfor har vi ikke bruk for jod.

[Anisa]

Kjertlen trenger jod for å produsere stoffskiftehormoner. Men når man ingen kjertelfunksjon har, finnes det ikke andre "forbrukere" av jod i kroppen. Og uten kjertelfunksjon spiser man jo ferdig produserte stoffskiftehormoner. De inneholder alle sammen den jod de skal ha - og montert der det skal være. Derfor har vi ikke bruk for jod.

Som med alt i naturen, også om jod findes ikke en enkel og absolut sandhed: Iodine.com

[peelgrim]

Kjertlen trenger jod for å produsere stoffskiftehormoner.
Men når man ingen kjertelfunksjon har, finnes det ikke andre "forbrukere" av jod i kroppen.
Og uten kjertelfunksjon spiser man jo ferdig produserte stoffskiftehormoner.
De inneholder alle sammen den jod de skal ha - og montert der det skal være.
Derfor har vi ikke bruk for jod.

Hei,

her er en link til en artikkel som forteller en annen historie om kroppens behov for jod enn den en hører til vanlig:

http://vrp.com/articles.aspx?ProdID=art2588&zTYPE=2

Jeg har lett forhøyet TSH og "normal" T4 og T3, men har følt meg utbrent i lang tid. Kjøpte Jodtinktur på apoteket i går, og så at flekken jeg pensla på armen ble borte på ca 6 timer. Så har bestilt Lugol på ebay og skal teste det siden det ble mye brukt for bl.a. hypotyreose inntill Wolff-Chaikoff effekten ble lansert i 1948. Men mye tyder på at denne effekten var basert på forskning som ikke er troverdig. Skal dele erfaringer og mer informasjon, hvis dette hjelper meg.

Vennlig hilsen en sliten, men inspirert hypo

[Admin]

her er en link til en artikkel som forteller en annen historie om kroppens behov for jod enn den en hører til vanlig:

http://vrp.com/articles.aspx?ProdID=art2588&zTYPE=2

Desværre er linket ikke længere aktivt. Vi har efterlyst et nyt til den rette artikel, men har ikke fået svar endnu.

Jeg har lett forhøyet TSH og "normal" T4 og T3, men har følt meg utbrent i lang tid. Kjøpte Jodtinktur på apoteket i går, og så at flekken jeg pensla på armen ble borte på ca 6 timer. Så har bestilt Lugol på ebay og skal teste det siden det ble mye brukt for bl.a. hypotyreose inntill Wolff-Chaikoff effekten ble lansert i 1948. Men mye tyder på at denne effekten var basert på forskning som ikke er troverdig. Skal dele erfaringer og mer informasjon, hvis dette hjelper meg.

Hej Inspirert Hypo

Har det hjulpet dig?

Du skal have tak (bedre sent end aldrig) for, at du har bragt Wolff-Chaikoff effekten (påstået "hemming av funksjon i skjoldbruskkjertelen på grunn av overdreven bruk av jod") til vores kendskab.

Wolff-Chaikoff har fostret en medicinsk dogme alene på baggrund af tvivlsomme forsøg med rotter, overhovedet ikke peer reviewed, og som ikke har været udfordret ved relevant forskning på mennesker. Wolff-Chaikoff effekten er ikke Science. I bedste fald er den Science Fiction, der i bogform er underholdning og glæde for læserne, mens i medicinen er den direkte helsenedbrydende og sygdomsforværrende. Alligevel påvirkes hovedparten af behandlinger for thyreoidealidelser af denne dogme, praktiseret af ukritiske og autoritetstroende skolemedicinske lægestande rundt om i verden. Enhver medicinsk artikel der bruger en positiv reference til Wolff-Chaikoff effekten, bygger på en fejlagtig medicinsk dogme og er værdiløs.

I den nærmeste fremtid gennemfører Forummet en systematisk gennemgang af alle indlæg og tråde der tager stilling til jod i forhold til behandling af hypothyreose, samt generelt. Alle tråde og indlæg med budskab for Wolff-Chaikoff effekten bliver redigeret bort og erstattet med information om, at Forummet udrenser alle spor efter Wolff-Chaikoff påstande, pga. deres hæmmende virkning på effekten af behandling af hyper- og hypothyreose. Denne "jod-sag" har været over to år undervejs, og er nu moden til handling.

Som direkte konsekvens af Wolff-Chaikoff dogme (fra Peelgrims link):

"Medical iodophobia resulted in the thyroid hormone thyroxine replacing iodine in iodine deficiency-induced simple goiter and hypothyroidism. Thyroxine has been the most prescribed drug in the US for several years. So, the manufacturers of thyroxine benefited tremendously from this deception. It also resulted in the destruction of the thyroid gland by means of radioiodide in patients with hyperthyroidism caused by iodine deficiency, although this condition had previously been treated successfully with Lugol solution. The radioablation of the thyroid gland with radioiodide resulted in 90% of these patients becoming hypothyroid within the first year and eventually joining the ever-increasing thyroxine-consuming population.3

Supplying thyroid hormones to iodine-deprived individuals masks the iodine deficiency and can result in a zombie-like effect. The patients are capable of performing physical work but are not able to think and reason at maximum capacity. An even greater negative effect is realized if iodine deprivation is combined with goitrogen saturation, using the potent goitrogens bromide, fluoride, and perchlorate in the food and water supply."

"The worst form of domestic bioterrorism is the dissemination of iodophobic misinformation in order to discourage the use of adequate amount of iodine for whole body sufficiency (orthoiodosupplementation). Today, the public relies heavily on the Internet for health information. Rarely do they search for the original publications. Whoever supplies health information on the Internet controls the health of the Internet user. Control of health information on the Internet by iodophobic bioterrorists is a real threat to a population who depends on this source of information to make health-related decisions. Such a population is vulnerable and most likely will end up adopting iodophobic decisions to their detriment. Once caught in the iodophobic Net, it becomes a vicious cycle, difficult to exit.

Iodophobic bioterrorism can be prevented through education of health care professionals and the public at large. Remember that the easiest and most effective way to destroy a nation is the removal of iodine from the food supply. Iodophobic bioterrorism is a real threat to our nation, and the enemies within our gates masquerade as guardians of our thyroid gland."

Det er muligt, at udtryk som medical iodophobia, eller domestic bioterrorism, eller iodophobic bioterrorism kan af "seriøse" autoriteter kaldes for udtryk som er "simple", eller "useriøse", eller "uvidenskabelige" - men det er langt fra lige så "simpelt", eller "useriøst", eller "uvidenskabeligt" som Wolff-Chaikoff's rotte-forskning var, da lægestandene tankeløst og ukritisk har accepteret den, og implementeret den i standarder for behandling af thyreoideahormon-sygdomme.

Lad høre fra dig, Peelgrim.

[Anisa]

Kan jod gjøre at huden min ikke lengre er tørr og kløete som den har vært så lenge jeg kan huske? De siste to ukene har jeg latt være å smøre meg med lotion på hele kroppen. Hadde det vært som før, hadde jeg på ettermiddagen vært helt gal av kløe. Nå kjennes huden glatt og fin ut.

Takk for alle gode råd Anisa

Tak ikke mig, Vigdis. Tak hellere Jill Van Eps fra Florida. Det er hende og hendes "amatør-hjemmeside" om jod (Sharing Information on Iodine Deficiency from Hair Loss to Skin Conditions), der har fået mig dengang for længe siden, til at søge alternative til jodofobien, oplysninger om jod og dens betydning for helbredet generelt. Det viste sig (og fortsat viser sig) at alverdens medicinske databaser er spækket med forskning i jod, hvis konklusioner går direkte imod jodofobien og jodofober. For at have opdaget det, kan jeg takke Jill Van Eps's webside for!

Da jeg har tilmeldt mig Sonjas Stoffskifteforum i 2006, var forummet formet meget "jodofobisk!

Lærevillig, tillidsfuld (dum?) og uvidende som jeg var dengang - har jeg hoppet ind i forummets "jodofobi" med begge ben. Jeg har slet og ret - stolet 100% på det som enkelte brugere på forummet har informeret mig og andre om: "Kjertlen trenger jod kun for å produsere stoffskiftehormoner"; eller: "Men når man ingen kjertelfunksjon har, finnes det ikke andre "forbrukere" av jod i kroppen"; eller "Og uten kjertelfunksjon spiser man jo ferdig produserte stoffskiftehormoner. De inneholder alle sammen den jod de skal ha - og montert der det skal være. Derfor har vi ikke bruk for jod. ".

Og videre (frit efter hukommelsen): "jod er gift for alle uden skjoldbruskkirtel"; eller: "mere jod end en syg skjoldbruskkirtel kan forbruge er gift"; eller "jod er gift for alle med autoimmun thyreoideasygdom"; eller "der er rigeligt med jod i Levaxin- eller Thyroid-tabletter, og mere end det bare flyder i kroppen og skader helbredet"; eller "der er kun brug for jod til skjoldbruskkirtlens produktion af hormoner"; eller "kroppen har ikke brug for jod, undtagen i skjoldbruskkirtlen"...

....og en hel andre latterlige jod-myter - som jeg i dag ser på og krummer tæer af skam over at have troet på. Og idiotisk gentaget, særlig efter førende "Jodofob-anførere" på Nettet, og før i tiden også på forummet! Det skammer jeg mig over i dag, og jeg er rasende på mig selv - for at have lyttet så ukritisk, og som en anden åndssvag papegøje - har jeg gentaget ammestuehistorierne om jod, og dermed hjalp jeg med at sprede dem videre til andre, der blev skadet af dem!

Så var det, at jeg kom forbi Jill Van Eps hjemmeside! Gudskelov! Jill Van Eps er en oplyst amatør. En ildsjæl. Det var informationer fundet på hendes hjemmeside, der har fået mig til at stoppe op og reflektere over det jeg allerede troede at jeg vidste om jod, og som dernæst fik mig til at gå i gang med at udforske jod udenom forummets "jodofobi".

Det foreløbige resultat af dette søgen kan sammenfattes således: "Jodofobi" er resultat af u-videnskab, og enhver som praktiserer dem - er en idiot" (bare for at sætte det på spidsen).

Det er gået op for mig, at jodofobien har eksisteret siden sidst i 1940-erne og dens oprindelse bygger udelukkende på en enkel "forskning" på rotter. "Forskning" som aldrig har været efterprøvet på mennesker. "Forskning" som omtaler værdier af skjoldbruskkirtel-hormoner, uden overhovedet at have målt dem. "Forskning" der har startet en DOGME alene i kraft af støtte fra medicinske middelmådigheder.

Resultatet er nu, en verdensomspændende jodmangel undtagen i Japan, hvor der spises jod-holdig mad med op til 50.000 mcg jod om dagen. Men så er det netop japanerne der har det højeste IQ-gennemsnit i verden, lever (uden Alzheimer) længst og med bedste livskvalitet af alle planetens folkeslag og har de mindste rater af de sygdomme, som ellers i resten af verden høster flest sygdomsrelaterede dødsfald, ikke mindst af cancer og hjertesygdomme.

Hvis "jodofoberne" havde ret, alle indbyggere i Japan - ung som gammel, høj som lav, fattig som rig - deres ekstremt høje indtag af jod i kosten taget i betragtning - burde have Graves eller Hashimoto's eller bare "almindelig" hypothyreose. Omregnet mellem det japanske højeste indtag af jod, til indtag det højeste indtag af jod som anbefales som "safe" i resten af verden (WHO) - burde forekomsten af Graves, Hashimoto's og ellers "almindelige" thyreoidea-relaterede stofskiftesygdomme være over 330 gange flere i Japan end i resten af verden.

Er der 330 gange flere tilfælde af Graves, Hashimoto's og øvrige typer af hypothyreose, i Japan?

No way!

Den japanske forekomst af disse sygdomme er i gennemsnit ikke højere end i resten af verden, endda iflg. flere kilder - mindre end i resten af verden.

Hvem tager fejl? Japanske statistikker, eller "jodofoberne"?

På dette punkt i argumentationen plejer "jodofoberne" hævde, at Japan ligger altså langt væk, og de japanske gener er også (sikkert ) anderledes tilpasset til det jodholdige mad osv. osv.

Fair nok, men hvad med Finland?

Fortsættes snart...

[Blondie]

Blander meg inn i diskusjonen her jeg.

Dette forvirrer meg, men er kjempeinteressant. Overalt hvor man søker og leser på nett befinner over 2/3 av jod seg i skjoldbruskkjertelen...og da er mitt neste spørsmål: Hvor befinner den siste 1/3 seg? Kanskje er det så enkelt at den svømmer rundt i blodbanen i form av T3 og T4? Men det finner jeg ingen gode svar på. Det jeg derimot klarer å finne er at jod kan motvirke brystkreft og at kvinner forbruker mer enn menn. Ingen forklaring på hvorfor? Ellers står det at jod påvirker alt som vi vet er stoffskiftehormonavhengig.

Legger ved en link for de interesserte: Her står det hvordan man kan foreta hjemmetest på jodmangel. For alle som ikke får legen til å teste kan jo dette være veiledende eller villedende?

[Blondie]

Jepp. Mer spennende jo mer man leser. Her står det nemlig at jod brukes i binyrene også...

[Hansen]

Jo Blondie, han mener det.
Men jeg savner jo en hensvisning til litterære kilder om selve problematikken.

Meninger har alle rett til å ha (eh.... også jeg) men jeg vil kunne gjøre rede for mine meninger på en mer fyldestgjørende måte enn å enn å henvise til at noen andre mener det samme.......

Det man vet, er jo at ingen av binyrebarkens hormoner inneholder Jod.
Det er likvel ingen grunn til å avvise at Jod har en funksjon - men vis til den da ?

[Blondie]

Det er likvel ingen grunn til å avvise at Jod har en funksjon - men vis til den da ?

Jeg prøver, jeg prøver
For han er jo ikke helt alene da...Les denne...her nevnes et tilfelle likt Stølen, så da er han ikke alene...

[Anisa]

Meninger har alle rett til å ha (eh.... også jeg) men jeg vil kunne gjøre rede for mine meninger på en mer fyldestgjørende måte enn å enn å henvise til at noen andre mener det samme.......

Jamen - forhåbentlig er det kun en uheldig formulering. Jeg er ikke kilde-u-kritisk. Blondie hopper heller ikke på hvad som helst. "Meninger" har jeg kun problem med, når de præsenteres som de var facts.

Det er en kendsgerning (resultat af målinger) at der er brug for kun ca. 70 mcg/µg jod dagligt til produktionen af thyreoideahormoner i en rask krop. Alligevel kroppens optag-kapacitet af jod er langt større end de 70 mcg/µg. Hvorfor? Hvad mon skal kroppen med den store "lagerplads" til jod?

Children 1-3 years: 200 mcg/day
Children 4-8 years: 300 mcg/day
Children 9-13 years: 600 mcg/day
Adolescents 14-18 years: 900 mcg/day
Adults 19 years and older: 1,100 mcg/day (1.1 mg/day)

Det er en kendsgerning, at jod optages i andre væv i kroppen end thyreoideavævet. Det er ikke sikkert at man for nærværende kan forklare "fyldestgørende" hvad er funktionen af jod i disse organer, men forskning er allerede i gang og fortsætter.

Her er et billede af jod-optag i kroppen, ½, 6, 20 og 48 timer efter injektion med radiojod.
Halveringstid for radiojod er 13 timer og derfor forsvinder jod (fra billedet) efterhånden som timerne går.
Derimod forbliver "normalt" jod hvor det er optaget.


(Kilde/billede)

F.eks. optager Thymus masser af jod, hvilket må betyde at jod har en funktion i kroppens immunitetsberedskab. Jod optages også i hjernens Plexux Choroideus - hvor hjernevæske produceres. Uden sund hjernevæske og nok af den - ingen velfungerende hjerne. Jod optages også direkte i øjets Corpus Ciliare der er en ringformet muskel som producerer væske der forsyner linsen med næringsstoffer og ellers opretholder trykket i øjet. Jod optages også direkte i spytkirtlerne, i mundens slimhinde, i mælkekirtler, i mavesækken, i nyrene, i huden. Søgeord er iodine iodide extrathyroidal tissues og der skal nok dukke op noget mere. Hvad skal det jod til i ikke thyroidale væv, hvis det skulle være overflødig i andre sammenhænge end i skjoldbruskkirtlen?

Nogle få blandede henvisninger til forskning i jod i andre væv end thyreoidea:

Hypothesis: dietary iodine intake in the etiology of cardiovascular disease.
Extrathyroidal Iodide Concentrating Mechanisms. Brown-Grant Physiol. Rev..1961; 41: 189-213
Analysis of Human Sodium Iodide Symporter Gene Expression in Extrathyroidal Tissues and Cloning of Its Complementary Deoxyribonucleic Acids from Salivary Gland, Mammary Gland, and Gastric Mucosa
Peroxidase-catalysed iodotyrosine formation in dispersed cells of mouse extrathyroidal tissues
Iodine, thymus, and immunity
Iodine in evolution of salivary glands and in oral health
Iodine prophylaxis--the protective factor against stomach cancer in iodine deficient areas
Iodine Alters Gene Expression in the MCF7 Breast Cancer Cell Line: Evidence for an Anti-Estrogen Effect of Iodine
Sodium-iodide symporter mediates iodide secretion in rat gastric mucosa in vitro
Extrathyroidal Iodide Pump in Tadpoles (Rana grylio)
Disease family trees: the possible roles of iodine in goitre, cretinism, multiple sclerosis, amyotrophic lateral sclerosis, Alzheimer's and Parkinson's diseases and cancers of the thyroid, nervous system and skin.
Opdateres....