Min historie.......

[Ninamor 74]

MEG
En dame på 36 år. Kreativ, praktisk, liker å sysle med ting. Jeg er gift, 2 barn. Jeg er plaget med migrene, dette er noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Har vært mye syk, og når jeg først blir syk, så blir jeg skikkelig syk. Jeg har plagdes veldig med bihulebetennelser, og når jeg hadde det, så endte det ofte i lungebetennelse, ikke alltid men ofte. På 4 år så hadde jeg 5 lungebetennelser. Jeg fikk operert i bihulene, etter det har jeg ikke hatt bihulebetennelse. (BANK I BORDET)

Trodde jeg var ferdig med lungebetennelsene og, men det var jeg altså ikke. Har gått bra, og ikke hadd noe slikt når jeg har vært sykmeldt og hjemme , men når jeg er i jobb, blir jeg så ufattelig syk. Starter med forkjølelse, og blir lungebetennelse eller annent, som gjør at det tar lang tid å komme seg. Dette har legen min forståelse for, han har sagt at med en gang jeg kjenner at jeg begynner å bli syk, må jeg komme til han, for han vet hvordan jeg blir. Dette med at jeg var mye syk, var noe av det som gjorde at jeg ble et problem på arbeidsplassen, jeg hadde jobbet der så lenge (10 år) at de kunne ikke "hive" meg ut, men det prøvde på andre metoder. (Vil ikke gå inn på dette, men det var ikke pent).

ARBEID OG NAV
I 2004 fikk jeg problemer på jobb som gjorde at jeg "gikk i veggen", ble sykmeldt, advokat ble innvolvert til å hjelpe meg. Ei venninde kjente en kjent advokat som skulle ta saken med tidligere arbeidsplass og NAV, for NAV var heller ikke lett å hanskes med oppe i dette. For jeg var jo syk psykisk, ikke fysisk, og det er jo noe som ikke vises. Og for å gjøre dette kort, så kan jeg si, NAV ga seg å måtte betale tilbake 8 mnd med utbetalinger. Det med min tidligere arbeidsplass, ble dratt ut i det leeeeengste. Brev fram og tilbake, og de nektet for alt. Så nye brev fram og tilbake, møter osv. Dette orket jeg ikke mye lengre. Jeg fikk angst vær gang det kom et brev fra de, også møter med de tok knekken på meg, så var denne advokaten også litt travel med andre ting, og jeg ville ikke mase på han siden jeg følte han gjorde dette for meg for å være snill. Alt dette, pluss værdagen gjorde at jeg ikke orket dette mere, så jeg sa jeg ville "klippe snora", glemme alt tidligere, prøve å starte på nytt. Orket ikke tanken på å aldri bli ferdig, alle nedturene, alt som gjorde meg så sliten. For jeg var sliten, veldi sliten, trist og lei.

NAV OG PSYKOLOG
Gjennom NAV fikk jeg en psykolog, som jeg skulle gå til. Dette var en ung jente, sikkert ganske nyutdannet. Ikke noe galt i det. Men vi var ikke på samme nivå. Sitte der å prate med en ung jente, uten mann, uten barn... Og jeg forteller hvor sliten jeg er, og hun sier at hun skjønner. Hun gjør jo ikke det, hvis man ikke har vært i sitvasjonen, gjør man ikke det. Gikk jo til denne psykologen noen ganger, for at jeg måtte, pga NAV. Men det ble avsluttet etter en stund, for dette var på sommers tid å hun skulle ha ferie. Da spurte hun om jeg orket å gå til en annen i mens hun var på ferie, det ville jeg selvfølgelig ikke. Starte på nytt, forklare et nytt menneske alt på nytt pga 2 møter. Ingen vits, mente jeg. Og det var hun jo enig i. Men denne psykologen hadde skrevet et brev til NAV etter disse møtene, at ja jeg var LITT deprimert, men ikke mere. Også på dette brevet skrev hun at jeg hadde ikke ville møte opp til noen nye møter....???? What?

Og det var jo selfølgelig en negativ ting for meg i møte med NAV. Men jeg forklarte hva som hadde skjedd, og at jeg ikke hadd nektet noenting. Vet ikke om de trodde meg, men de ga seg med det.

NY PSYKOLOG
I denne perioden begynte jeg å gå til en psykolog, en kjent psykolog på denne kanten. Fikk god kontakt, han var snill og grei, lett og prate med. Han fant et navn på min psyke, noe som folk i krig også får. Husker ikke navnet. Men det føltes ut i kroppen min som jeg har vært med på krig. Denne psykologen forsvant for meg, for det ble media press på han pga noe han skulle ha gjort. Og slik endte dette. Legen min spurte om jeg skulle prøve en ny psykolog, men orket ikke tanken på å starte på nytt, fortelle alt en gang til. Ble jo syk av å gå tilbake å rippe opp i alt det vonde. Og jeg var sliten, sååååå S L I T E N.

DA VAR DET MEG, LEGEN, OG NAV...
Har gått sykmeldt lenge, 2 år ble det 60% lønn. Gått hjemme, kommer meg aldri ovenpå, mye ondt, både her og der. Hele meg en stor verkebyll til tider. Så måtte jeg over på rehabillitering. Jeg må prøve meg. Og dette er noe som jeg også ønsker, ønsker ikke å være syk, ønsker jo å fungere. Jeg fikk foten inn i en stor bedrift, der jeg kunne holde på med ting jeg liker. Startet rolig, jobbet 60 %, 2 dager hjemme. Så følte jeg at jeg måtte prøve å gå opp, ikke pga at jeg følte meg bedre, men pga at NAV henger over skuldrene mine. Prøvde dette en mnd. men jeg sprakk. Endte opp på møte med ei dame på NAV, der jeg gråt, klarte ikke å snakke skikkelig, men hun var snill, hun skjønte, hun trøstet. Noe som jeg skjelden, eller aldri før har opplevd til noen på NAV, hun hadde følelser. Hun sa at hun så jeg var sliten, hun sa jeg måtte gå ned igjen å prøve 60 %, at jeg måtte ta den tiden jeg trengte. Legen min stakkars, han prøver jo så godt han kan. Han støtter meg så godt han kan. Han sier at det tar tid å komme seg, du har det ikke lett. Han mente vel at dette var psykisk, ikke noe han kunne gjøre så veldig mye med, vi hadde samtaler, og han mente bare rett og slett at jeg var sliten. Han har jo fått høre om alt det vonde jeg føler. Alle symptomer. Deprimert, sliten. Han mente vi ikke skulle prøve noe antidepresiva, noe jeg ikke hadde lyst til heller, siden jeg har lest mye skummelt om dette. At man blir "følelsesløs" osv. Måtte bare prøve å jobbe meg ut av det, prøve å få det til å slippe taket. Men jeg kommer meg ikke ut, får ikke "hodet over vannet". Drukner liksom til tider.

MITT FUNN. HAR JEG LAVT STOFFSKIFTE?
Sitter hjemme med min MAC, surfer på nettet. Har hatt plager i mange år med opphovnede øyenlokk, men de er blitt værre, føler meg stygg. ikke nok med det at jeg er sliten, jeg ser sliten ut også. Søker på opphovnede øyenlokk, symptomer på lavt stoffskifte......
HVA???? DET HER ER JO MEG!!!

Jeg har jo alle disse symptomer. Bestiller time til legen min. der jeg forteller om hva jeg tror jeg har. Neida, det er nok ikke det! Du er bare sliten, det tar tid å komme over dette!

JAVEL!! Men jeg vil ha en sånn blodprøve alikevel! Jada, det skal du få. Det går noen dager hjemme, så får jeg et brev fra legesentret. Ja, det viser seg at du har problemer med stoffskifte, du har lavt stoffskifte. Jeg aner jo egentlig ikke hva dette stofskiftet er, han prøver litt å forklare, men skjønner egentlig ikke hva han snakker om. Jeg får en resept på Levaxin 50mg, og beskjed om at jeg skal ta en stk vær dag! Det gjør jeg en mnd, så ny blodprøve. Ble for lite. Da fikk jeg beskjed om st jeg måtte ta mere. Jeg har tydelig ikke fått med meg hva han sa, missforsto jeg, i hvertfall tok jeg for mye, noe som resulterte i at jeg ble dårlig og konstant hodepine. Hjerteklapp osv. Så gikk jeg ned, der jeg tar 2 stk dag en, så neste dag 1 stk, så 2 stk..osv.

Etter prøver er dette noe legen mente er den rette dosen. Men jeg blir ikke bedre..... etter 5 mnd er jeg fortsatt ikke bedre. Hvorfor?

BEKLAGER
(Jeg må beklage alle mine skrivefeil, og kansje rare ord, eller setninger, det er fordi jeg ikke kommer på hva de rette ordene er, vet de finnes, men husker ikke, er så "ullen" i hodet.)
Jeg vil skrive mer, trenger bare en liten pause.

[Hansen]

Her trenger vi ikke til beklagelser Ninamor - vi vet godt hvordan du har det, og jeg garanterer full empati fra alle her.

Legen prøvde å forklare deg hva stoffskiftet er, men han forstår det ikke selv, og da kan du ikke forvente at du skal forstå legens forklaring.

Man får STORE problemer med å hanskes med sine hverdagslige psykiske belastninger. Det hjelper med rett behandling, altså rett stoffskiftemedisin og dose.
HVIS du skal ha det da ?
Forklaringen din er sikkert noe forkortet, men det er legens jobb å ta din kliniske symptomforklating og anamnese alvorlig, og det er jo første etikkbrudd !
Det andre kan være i diagnosen.
En bør ikke medisinere før man vet hva man medisinerer.
Har du antistoffer mot kjertelen ?
anti-TPO heter testen. Er den tydelig og klar positiv, så er det riktig å medisinere.
Er ikke den testen positiv kan det være andre feil som men kan rette på (feks for lav D-vitamin - eller andre parametere)
Man kan også ha sjeldne stoffskifteproblemer som er spesialist oppgaver.

Oppstart.
Skjer gjerne på 25 eller 50µg/dag.
Noen responderer bra og melder om bedring allerede etter få dager.
De som har gått lenge med alt for lave verdier trenger lengere tid.
Og mange er vare og får problemer bare det er litt for lavt.
Effekt av Levaxinen kan mange ganger ikke forventes før man er på full dosering og blodverdiene er optimale.

Så er det jo noen som ikke responderer godt på Levaxin.
Jeg gjorde ikke det, jeg merket ikke noen effekt av behandlingen, og det jeg merket var når legen hadde justert dosen for høyt og jeg fikk hjertebank.
Deter flere posteringer om at hvis en prøvebehandling ikke virker så er det mulighet for thyroxinresistens og andre sjeldne varianter.

Legene har så lett for å ta snarveier fordi 90% av de som får hypothyreose for dette fordi en kjertelbetennelse ødelegger kjertelen for altid.
Men det er 10% til da, og tar man med de som havner i såkalte diffrensialdiagnoser (det jeg mener er feildiagnoser) blir det tallet Mye høyere.

Du får google i vilden sky og utdanne deg så godt det lar seg Ninamor.
Ellers blir du bare overkjørt av systemet.

[Ninamor 74]

Hei Hansen!

Han forklarte det slik at kjertelen skal lage et stoff, og noe den ikke gjør når man har lavt stoffskifte.Og da var det et punkt oppe i hodet som skulle ta over eller noe sånn....skjønte det ikke helt jeg, men hva vet jeg.

Men da han hadde sett på mine prøver så sa han at den ene prøven viste at jeg hadde lavt stoffskifte, men så skulle det egentli gjøre utslag i en annen prøve, men det hadde den ikke gjort. Dette var noe han sa var rart.

Jeg skal prøve å få tak i prøvesvarene mine så jeg kan se. Også har jeg nå en ny lege som sjekker meg opp litt bedre da, har jeg inntrykk av i værtfall.

Og jeg måtte begynne å ta Folsyre, for det hadde jeg ingenting av.

Jeg prøver å lese meg fram og finne svar, men sliter veldig med å lese ting som er litt vanskelig å forstå. Skjønner det ikke. Faller ut, mister konsentrasjonen. Hodet virker ikke, det kjennes kaputt! he,he....
Men håper med tiden at jeg blir litt klokere.
Og at den nye legen hjelper meg å skjønne å finne ut hva det er. Jeg skal i morgen å frigi de gamle sjonalene mine hos legen, slik at den nye får et innblikk.

[Hansen]

Kjenner igjen det at det ikke funker i hodet.....
Men om jeg prøver å forklare da ? Så kan du ta litt om gangen ?

Stoffskiftet foregår inne i cellene - inne i alle celler.
En celle kan man se på som en liten vedovn. Veden bæres inn i den av at system man kaller ATP. Men veden brenner ikke hvis man ikke åpner trekken - og det er det stoffskiftehormonet som gjør. Og det heter T3.

Stoffskiftehormonene produseres av kjertelen (thyreoidaea) Det er en montasjefabrikk. Den monterer jodatomer på to stk proteiner (tyrosin), og vips har man stoffskiftehormon. Noen har 4 jodatomer, noen 3 og så videre til null. Og de heter da T4 T3 osv.

Blodet er lagringsplass og transportsystem for alle hormoner.
Når kjertelen har produsert hormonene sendes de ut i blodet hvor de binder seg til hver sitt protein (TBG) Etter en stund blir en liten fraksjon frie av sin binding (frittT4) Det er kun fra denne lille delen det blir laget stoffskiftehormoner, og målingen fritt T4 styrer man etter når man doserer.

Men kroppen bruker ikke T4.
Den bruker T3, og disse skaffer kroppen seg fra to kilder. Kjertelen produserer 20% og i leveren foregår det omdanning fra T4 til T3, og den langsiktige grunnforsyningen kommer herfra. Det kjertelen bidrar med er til døgnvariasjonen og for å dekke hurtige behovsendringer.

Men det er viktig at alle celler har nok.
Hverken for mye eller for lite, så noe må regulere mengden.
Og det gjør hjernen. Hypofysen lager et styringshormon til kjertelproduksjonen. (TSH)
Dette virker slik at det regulerer jodtilførslen til kjertelen. Når alt er i balanse og hjernen er fornøyd med antallet stoffskiftehormoner i blodet, sender den TSH=1 til kjertelen. Da produserer kjertelen det kroppen trenger.
Hvis nå kjertelen blir syk og ikke orker produsere nok, vil hjernen ha mer og øker derfor TSH. Når det er nok, synker TSH igjen.

Og verre var det ikke ???????
Vel.....

Tolking gjøres verre enn det er.
Slik jeg oppfatter det du skriver, er blodprøvene dine slik at TSH=5 ("BARE") og fT4= 10.
Det er en evig krangel om man skal behandle eller ikke når det er slik. Man kaller det subklinisk, og de lar bare pasientene gå i et helvete.
Mange leger har handlingsvering, og merker du det , så viser all erfaring at en bare må bytte lege.
Legens problem kan være at hans sjef - Endokrinologen - ikek vil behandler før TSH=10. Hele behandlingsapparatet i Nordnorge er totallammet av denne vrangforestillingen.
Andre steder i landet er behandlingsgrensen både 3-4-og5.

Den anti-TPO kan avsløre om kjertelen er syk, og du kan jo spørre om den er tatt ?

Stoffskiftet kan også bli lavt av mangelsykdommer, men jeg kjenner ikke den materien så godt.

Folsyre er jo viktig i svangerskap da. Håper du hadde nok da ?

[Ninamor 74]

Ja da tok jeg disse Folsyretablettene, som jeg nå måtte begynne å ta på nytt igjen, av en eller annen grunn!

Tusen takk for kjempeforklaring, jeg skjønte det jo. (STOLT)

[Moxa]

Velkommen hit Ninamor. Fikk rett og slett bare lyst til å gi den en
Det er ikke en lett vei man må gå nå i dag om man er kronisk syk og det ikke henger en merkelapp i panna på oss så NAV kan se hva vi lider av.

Trodde folsyremangel kun var noe man fikk om man hadde glutenallergi eller cøliaki jeg.. Om du har helt totalt nullverdier på folsyre så bør man jo egentlig uansett finne ut av hvorfor de er tomme. Ta folsyren din i alle fall og spør legen din neste gang om hva han tror årsaken til folsyremangelen kan være

Håper du vil trives god her inne.. her er det mange skuldre å løse ut frustrasjoner på