Hjelp til nybegynner? Subklinisk hypotyreose

[Lillepia]

Jeg fikk for to uker siden konstatert subklinisk hypotyreose. Legen min mente det kanskje ikke var nødvendig å starte behandling fordi det var bare 50% sjanse for at det hadde noen effekt på symptomene. Fikk beskjed om å vente noen måneder for så å ta en ny prøve.

Mine målte verdier var THS 4.83, tyroxin 12 og anti-TPO 144.

Har ingen peiling på noe, da legen ikke var så flink til å forklare og svare på spørsmål. Derfor spør jeg noen kunne komme med litt tips og råd?
Er jo så trøtt og utslått, bestandig kald, tørr hud, tørt hår som faller av, mageproblemer osv. Kan også nevne at nesten alle damene på mor sin side har hypotyreose, så det er vel en sjanse for at det blir utviklet fullt ut etterhvert.

Når begynner man på behandling? Er det meningen en skal vente til verdiene er utenom det vanlige? Tar en ikke hensyn til symptomer? Når begynte dere på behandling? Ville dere begynt? Vet ikke hva som er vanlig, eller hva jeg bør gjøre, er helt grønn!

Håper på litt hjelp fra dere, tusen takk!

[Eirin]

Her har du en link hvor du kan lese litt om dette.

http://www.pasienthandboka.no/defaul...cumentid=27650

[Anisa]

http://www.pasienthandboka.no/defaul...cumentid=27650

Hej Lillepia

Jeg er ikke helt enig med "linket" og din læge om, at det er bedst at vente. Ikke når dit anti-TPO allerede er forhøjet, hvilket øger risikoen for udvikling af primær hypothyreose med omkring 50-60%. Du kommer nok ikke udenom - Lillepia - at skulle læse og lære, til du bedre kan føle dig ind på, hvad gør dig tryg eller utryg - insistere på behandlingen eller vente.

Sonya har været ud for det samme som 20-årig, og hun ventede. Hun postede denne tråd (link) som 32-årig, fortsat uden behandling...

Hvis jeg husker korrekt, har du lov til at insistere på behandling, men det er der nok andre, som ved mere end jeg om.

Her er en anden tråd: "Subklinisk" thyreoideasykdom med link til lægeforeningens artikel om emnet.

Og på dette link finder du Per Egil Hegges bog: "OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!" hvor Hegge skrev om bl.a. sin kone Birgit lægerne heller ikke ville behandle i lignende situation som din. Det er en bog man kan lære meget af.

Lykke til Lillepia

[Hansen]

Først vil jeg, som Anisa, stille st stort spørsmålstegn ved de som vil utsette behandling. Hvilken sykdom eller skade er det best å utsette behandlingen av ?
Ved siden av din familiære tilknytning, er Anti-TPO verdiene dine er de viktigste. 144 er godt over det man regner som sikker påvisning av antistoffer.
Vil man være helt sikker tilbyr man en FNB - og jeg syns jo man bør !
For har du antistoffer vil kjertelen ødelegges, og da må man erstatte det den en gang gjorde så godt man kan.

Hovedspørsmålet ditt er vel disse:
Når begynner man på behandling?
Derom strides de "lærde". Jeg mener : så fort man er sikker på at det er reelle antistoffer men har.

Er det meningen en skal vente til verdiene er utenom det vanlige? ¨
Noen av "de lærde" mener jo det. Jeg mener ikke det, som det fremgår av forrige svar.

Tar en ikke hensyn til symptomer?
Svaret er vel et bastant NEI !
Og det er sørgelig. Man gidder ikke høre hva folket klager om, man tar aldri på dem lenger. Det som betyr noe er nedfeldt i blodet.......

Når begynte dere på behandling?
Alt for sent, vil nok de fleste si. Jeg også.

Ville dere begynt?
Ja, vi var nødt til det. Kjertelens produkter er det umulig å leve uten.

Vet ikke hva som er vanlig, eller hva jeg bør gjøre, er helt grønn!
Det er du ikke alene om. Begynn å utdann deg i din egen sykdom, råder jeg alle til. Uten utdannelse vil du bli overkjørt og ikke vite om hverken fornuft eller rettigheter.
Og du er jo godt igang - her er du blandt likedanne mennesker som prøver å forstå.....
Velkommen.

[gunnda]

Jeg er helt enig med de svara du har fått....for all del vent ikke til kroppen er så "ødelagt" at en kanskje ikke blir folk igjen!!!
Min endokrinolog (han jobber både på sykehus og privatklinikk) sa kort og godt at det tar MINST like lang tid å bygge opp igjen kroppen som det tar å bryte den ned..pga stoffskiftet. Jeg nærmer meg 57, og ser for meg at jeg ikke har nok år igjen...så for all del -push på for å komme i behandling.
En prøveperiode på ca. 6 mnd ,på ikke for stor dose, vil ikke gjøre skade uansett.
Lykke til...og som det er sagt, prøv å "les deg opp", slik at du kan forsvare deg ovenfor legen(e) hvis de er motvillige...

[Lillepia]

Tusen tusen takk for nyttige svar, de har vært til god hjelp!
Har lest endel andre tråder og det virker som at dette med at leger ikke er villig til å behandle pasienter, er et stort problem. Syns det er skremmende med tanke på at de er der for å hjelpe folk. Har hørt på folkemunne at leger generelt kan for lite om stoffskiftesykdommer. Hvordan skal vi få hjelp da?

Jeg tror jeg skal "pushe" på legen min og få satt i gang behandling. Fikk senest i går en kommentar på at jeg har forandret meg, blitt likegyldig og apatisk. Det var ikke en stygt ment kommentar, for jeg merker det jo selv. Er liksom så sliten at jeg ikke klarer å bry meg om ting. Er jo ikke en sånn person jeg ønsker å være!

Jeg håper bare at det hjelper å starte behandlingen, at jeg merker forbedring. Ikke noe gøy å starte andre året på høgskole helt utslått.
Takk igjen for all hjelp!