Lavt stoffskifte og mangel på kortisol

[Joni]

Veldig interessant artikkel fra ”Våganavisa”, 3.6.09:

”PLUTSELIG FORSVANT ALLE KREFTER.. TROND SELOTER (52) KLARTE IKKE ANNET ENN Å LIGGE PÅ SOF AEN.

Trond Seloter (52) var en aktiv kar. Han jobbet hardt og trimmet hardt. Så – over natta – ble han pleiepasient.

Han byr på kaffe og kaker hjemme på Eidet utenfor Kabelvåg. Han sitter i stolen og jeg sitter i sof aen – der Trond har tilbrakt mesteparten av de siste syv månedene. Tronds historie begynner 29.september 2008. Han hadde vært på hytta og snekret nytt gelender den helgen.

Det var mandag og jeg var på jobb. Jeg følte meg dårlig og var kvalm. Ville dra hjem, men ble overtalt til å dra til legen. Like etterpå var jeg på vei til sykehuset på Gravdel i oksygenmaske. Den turen tok 38 minutter. De var sikker på at det var hjerteinfarkt, forteller han.

Men prøvene påviste ikke noe slikt. Legene fant egentlig ingenting som var feil. På onsdag dro Trond hjem.

Jeg følte meg ikke i bra form. Men fredag var jeg helt utslått. Jeg var slapp og klarte ikke annet enn å ligge på sof aen. Trond, som var vant til å sykle på jobb og gå lange turer i marka flere ganger i uka, klarte plutselig ikke å gjøre noe som helst. Ingenting. Kroppen var helt tom. Null energi. Han ville bare sove.

Ble du redd, spør jeg. Nei, det ble jeg ikke. Kona, ungene og vennene mine var engstelige, men jeg forholt meg egentlig helt rolig. Jeg visste at dette var noe jeg ikke kunne gjøre noe med. Dessuten har jeg et jevnt godt humør, og det hjalp meg mye. Over natta ble Trond Seloters tilværelse snudd opp-ned. Han sov 10-12 timer hver natt, og brukte resten av dagen på sof aen. Han klarte nesten ikke å spise. Kiloene raste av.

Kona kjøpte wienerbrød og sjokolade som hun visste jeg likte, men jeg klarte ingenting. Jeg husker ennå den dagen jeg klarte et helt knekkebrød. Da var jeg så stolt. Trond ble sykemeldt fra jobben sin i Kraftinor. Hva gjorde du om dagene? Det varierte med dagsformen, men stort sett lå jeg på sof aen her og så i taket. Talte bordene. Kjedet meg. Oppdaget at det er utrolig mye dritt på tv om formiddagen. Jeg gikk inn i en slags dvale.

Og ingen kunne finne ut hva som feilet Trond. Ikke fastlegen og ikke ekspertene på nevrologisk avdeling i Bodø, eller på privatklinikk i Oslo.

Men jeg klandrer ingen. De gjorde det de kunne og ga meg god oppfølging, sier han.

Og det skulle vise seg at det kanskje ikke var så rart at legene ikke fant noe. Det skulle også vise seg at løsningen lå på lokalsykehuset i Lofoten, ikke hos ekspertene.

På Gravdal møtte jeg en tysk lege, Bettina Heermann, og hun bestemte seg for å gå bredt ut for å finne løsningen.

Trond veide på dette tidspunkt 60 kilo, mot normalt 78. Sof aen hadde vært oppholdssted i et halvt år. Han ble innlagt på Gravdal 21.april.

Så; Det var 28.april, en onsdag morgen, på brorsan sin bursdag. Doktor Heermann kom inn og fortalte meg at hun trodde de hadde funnet årsaken. Jeg manglet naturlig kortison i kroppen. Jeg hadde visstnok tidligere hatt en ekstra kraftig betennelse i skjoldbrukskjertelen, som så resulterte i lavt stoffskifte og påfølgende mangel på kortison. Legen hadde vært borte i ETT lignende tilfelle før, så jeg har nå døpt sykdommen for ”Tronds syndrom”.

Trond dro hjem fra Gravdal dagen etter med en resept på kortison i lommen. Han tok en tablett den kvelden. Jeg våknet morgenen etter. Klokka var 07.00 og jeg var helt uthvilt! Været var nydelig. Klokka halv ti spiste jeg frokost! Med to brødskiver. Jeg følte meg så energisk. Bare måtte gjøre noe. Hva som helst. Så jeg vasket bilen to ganger. Klokka halv tre var jeg sulten igjen. Jeg var så utrolig glad, smiler han. Det gjør han forresten ofte. Han spøker mye med sin egen sykdom mens han forteller. Jeg har alltid vært i godt humør, og det har jeg hatt nytte av. Sjølironi er viktig.

Like brått som energien ble borte, var den nå tilbake. Trond gikk fra pleie til duracell-kanin, i alle fall i hodet. Kroppen hadde litt verre med å henge med. Hodet sa yessss!!!!, mens kroppen sa nei. Jeg skulle skifte dekk på bilen, men endte opp med å holde mutterne, mens kona skrudde på dekkene. Kreftene kommer langsomt tilbake, og jeg har vært nødt til å lære meg tålmodighet, som er en uvant øvelse for meg. Kroppen må trenes langsomt opp, og Trond har fått laget et eget treningsprogram på Friskhuset, og går jevnlig til fysioterapeut. Nå kan han igjen gå turer på halvannen time.

Sakte men sikkert vendte Trond Seloter tilbake til sin gamle aktive tilværelse. Han er ennå sykemeldt, men setter stor pris på den oppmuntringen han har fått fra arbeidsgiver og kolleger, og han innrømmer at han har sendt noen e-poster og holt seg oppdatert om jobben sin i Kraftinor.

Hva tenker du om det som har skjedd deg? Jeg hadde jo egentlig ikke tid til å bli sjuk, men uforutsette ting skjer. Jeg fikk ikke panikk, men forsøkte hele tiden å ha en positiv innfallsvinkel. Det tror jeg er viktig, smiler han. Dessuten har han endret syn på lokalsykehuset. Jeg er klar over at sykehuset på Gravdal kan ha et litt dårlig rykte her i Lofoten, og jeg selv har fleipet med det før. Men jeg vil bare si at de som jobber der er noen engler på jord. De gjør alt for deg. Edd Meby.”

EDIT/Kilde: Med tilladelse fra Våganavisa

[gutt_81]

Jeg har en tante som jobber i helsevesenet. Hun sier at kortisol kan være veldig farlig for noen. Noen av bivirkingene er blant annet måneansikt, og det kan være direkte farlig for unge personer. Ser mannen i artikkelen er over 50 år, men er det noen studier på at kortisol tilskudd ikke er farlige for oss som liker å kalle oss unge (under 30 år)??

[Anisa]

Jeg har en tante som jobber i helsevesenet. Hun sier at kortisol kan være veldig farlig for noen. Noen av bivirkingene er blant annet måneansikt, og det kan være direkte farlig for unge personer. Ser mannen i artikkelen er over 50 år, men er det noen studier på at kortisol tilskudd ikke er farlige for oss som liker å kalle oss unge (under 30 år)??

Ved du hvad Gutt? Nogen gange bliver jeg bare så opgivende! Det er jo den rene overtro.

Din tante skelner ikke mellem terapeutiske (høje) doser af et molekyle-ændret (dvs. IKKE naturidentisk) kortisol-lignende stof, der rundhåndet anvendes indenfor helsevæsenet - og de fysiologiske doser af andre præparater der bruges til - på samme tid - en aflastning af binyrer OG udligning af hormonmangel. Denne vinkel i anvendelsen af den naturidentiske form for kortison - er hverken vores læger eller vores helsepersonel iøvrigt - nogen verdensmestre i. Derfor er det ikke overraskende, at til behandling af adrenal insuffisiens skal man have andre præparater. De bedste til formålet importeres på registreringsfritag fra andre lande.

Derimod den "kortisol" din tante taler om er noget andet, der bruges som en inflammations- og betændelseshæmmere, eller immunitet-undertrykkende ved transplantationer osv. til langtidsbehandling og høje doser, der netop giver den slags bivirkninger din tante beskriver..... oftest set ved brugen af f.eks. Prednisolon. Det er IKKE den slags medicin, der bruges til binyresupport, som led i behandling for adrenal insuffisiens, i daglig tale kaldt for binyretrøtthed.

Spørg din tante om behandling for "Adrenal insuffisiens" og hvis hun ved hvordan det behandles, burde hun også kunne forstå forskellen mellem de forskellige præparater og deres anvendelse. Hvis du selv gerne vil have en ordentlig info - kan du nærlæse om emnet hos kris, på dette link OG ellers prøv at tænke over - Gutt - at Thomas` binyresupport-behandling er ordineret af en speciallæge i intern medicin, der har dr.med. foran sit navn. Det er altså IKKE en tilfældig behandler fra en kælderklinik, der eksperimenterer med farlige behandlinger.... til skade for mennesker.

[gutt_81]

ok, var da enda godt. Nei jeg skrev det ikke for å legge noen demper på Thomas, jeg ønsker han alt godt, men jeg ble skeptisk når hun fortalte det. Om det ikke er samme medisinen så er det jo ikke noe problem.

Var interessang den artikkelen du refererer til. Alt der stemmer faktisk med mine plager også... eneste øresus som ikke står der...

[gutt_81]

Jeg har brukt 30 tusen på de siste 3 årene på homopati, brukt 6500 kr på paracitt og candida kur, 15.000 på lightning process, 10-15.000 på private klinikker, 10.000 på oftebro. Jeg har hatt nedtur på nedtur, så derfor er jeg blitt litt kritisk til ting så lenge det ikke er i det offentlige tilbudet. Mulig jeg som er blitt paranoid, men vil bare vise på dette eksemplet at når man blir syk blir man desperat og prøver alt, koste hva det koster vil. Men Når jeg ser på linken Anisa la ved her, så ser jeg jo at det er noe i det denne artikkelen handler om. Er veldig spent på om thomas føler han blir bedre av dette, og jeg håper like mye som dere andre. Innlegget ovenfor her var ment som å spørre ikke ment å være gledesdreper, skape dårlig humør, eller gjøre Anisa oppgitt

[Anisa]

Innlegget ovenfor her var ment som å spørre ikke ment å være gledesdreper, skape dårlig humør, eller gjøre Anisa oppgitt

Roligt Gutt

Det er ikke du, der (af og til) får mig til at ville "opgive". Det er alle disse modstridende anbefalinger og "gode råd", der er så mange af i medierne og blandt mennesker osv. Der er så mange, der bare videregiver, hvad de har hørt, uden at forsøge sig med at selv at finde ud af noget - kan gøre mig opgivende på de trætte timer, hvor jeg nogen gange føler, at jeg hele tiden forholder mig til de samme spørgsmål, om og om igen.

..dessuten ville jeg si at når man har problemer med binyrene, så er det ikke ensbetydene at man må ha for lite kortisol i kroppen. For lite kortisol betyr ar man tipper over til Morbus Addison. Jeg for min del hadde det motsatte. For mye kortisol i kroppen - og Cushing syndrome- ( dette er man også kaller måneansikt - fordi man blir hovent , oppsvulmet i hals nakke og ansikt) Når man har et overskudd av kortisol i kroppen må man for guds skyld ikke tilføre enda mer kortison. Legen min ville absolutt prøve en 10 dagers kur med prednisolon ( den svakeste kuren som finns ) på meg pga lungeproblemer. Jeg fikk store smerter i hals nakke- området og hovnet opp enda mer etter dette.

Jeg for min del vil vegre meg for resten av mitt liv å ta noe som helst som inneholder kortisol. ( dette er ikke naturlig - men et syntetisk stoff som brukes ) Først da jeg startet med den indiske urten ashwagandha ( som balanserer og harmoniserer kortisolnivået i kroppen ) fikk jeg mitt normale utseende tilbake og hevelsene forsvant igjen. Så, man må vite i hvilken retning man tipper - om man har for mye- eller for lite kortison i kroppen, før man starter med å bruke kortisonpreperater.

Måske en relevant tråd til: Vært hos Dr. Peatfield. Jeg skal bli bra!

Anitab havde vist fået ordineret Nutri Adrenal Extra af dr. Peatfield. Gad vide hvordan det er gået med Anitab siden sidst?