Meget merkelig ettersom jeg har lavt stoffskift selv. Det begynte med at vi mistenkte graviditet. Magen hennes vokste, hun fikk større bryster, mensen uteble og hun slet mye med kvalme. Typiske graviditetssymptomer skulle en tro. Etterpå har alle graviditetstester vært negativ. Og da en ultralydsundersøkelse utført av en ikke så veldig erfaren lege viste ingen barn mistet jeg troen. Hun trodde litt til på det antageligvis fordi hun ønsket det skulle være barn der og ikke hadde allvrdens tiltro til legen. Siden har magen minsket litt, og min kjæreste har vel også mistet troen på at det kan være barn. Legen ga en forklaring på tingene som at de kunne være problemer med stoffskifte eller hormonfortyrrelser.

I dag har hun vært hos legen og tatt et utall tester. Og jeg har spurt henne om hvordan hun føler det. Jeg synes i hvertfall det er masse ting som kan tyde på høyt/lavt stoffskifte. Hun har hatt tåkesyn, tarmproblemer (mye diare), oppblåsthet, kalde føtter, overdreven svette, øyet renner, uregelmessig mens (PCOS? eller lignende), irritasjon, humørsvingninger, følsomhet for høye lyder, trøtthet og litt oppvåkninger om natten. Listen fortsetter nok. Hun har også hatt infeksjoner og vært behandlet med penicillin som jeg ofte har inntrykk av kan stå bak dette faenskapet. I tillegg har hun gått på p-sprøyte.

Hun har også slitt med psyken og har lenge tatt medisin for angst. Medisinen ser ikke ut til å gjøre noe spesielt med henne synes jeg. Det gjør bildet mer uoversiktlig. Psykiske sykdommer og stoffskiftet går jo litt inn i hverandre, men samtidig er det mulig å skille. Man får så vidt jeg vet ikke tørt, livløst, tynt hår av angst/depresjon? I alle tilfeller får vi svaret på blodprøver i neste uke. Til dess kunne det være greit å se om noen har noen meninger spesielt om dette med ting som kan tyde på graviditet/manglende mens og ting som egentlig viser seg å minne om stoffskifteproblemer.

Hun har tatt tester før på stoffskiftet og de har ikke vist noe unormalt. Imidlertid føler jeg nå at dette bør følges opp og undersøkes nøyere. Jeg føler hun ikke synes symptomene er så ille, men slik jeg kjenner det bør det da medisineres? Hun greier jo ikke å jobbe og sover altfor mye på dagen. Jeje. Håper vi når noe konkret etterhvert.