Hei!
Ser at mange har presentert seg pent og synes ikke jeg burde være noe dårligere.
Jeg er en "jente" på 41 år, jeg er gift og har to flotte barn på 9 og 11 år. Vi har også to herlige hunder, (blanding av alaskan malamute og golden retriver i hovedsak )
Disse hundene er da også min store hobby og glede.
Jeg har en mann som har hatt hypothyreose siden han var 20 år gammel.
Han har levd med dette og trosset alle faresignaler og røde lamper som fantes og var derfor lenge plaget med store streptokokkinfeksjoner i halsen som en gang utviklet seg til sepsis (blodforgiftning).
Jeg lærte ham fort å kjenne og kunne raskt si når han var på nippet til å vandre rett inn i en ny infeksjon. Når han ikke tok hensyn til seg selv og sykdommen straffet kroppen ham kraftig. Han har i de senere år begynt å høre mer på både meg og seg selv,og i dag er det noen år siden han har hatt alvorlige infeksjoner.
Så fikk min lillesøster hypothyreose i fjor og har vært sykemeldt siden. Hun ble rammet svært hardt og har kun de siste månedene klart å komme seg ut blant folk igjen, men må ofte betale dyrt for det i etterkant.
Til slutt...(håper jeg) fikk jeg for en uke siden vite at jeg også hadde en begynnenede hypothyreose. Jeg gikk til legen fordi jeg hadde følt meg unormalt slapp og trett over lang tid og hadde høy puls. Mange lider jo av stress og er slitne nå for tiden og sa til legen at han måtte ta noen blodprøver av meg og om ingenting gav utslag skulle han få lov å skrive; lat , som diagnose. Da diagnosen hypothyreose dukket opp trodde jeg ikke mine egne øyne. Hva er oddsene for at tre i samme familie skal få en slik sykdom (og en er ikke av samme genmateriale.)
Så da var det godt å se at det er så veletablerte fora som det her,
kommer nok til å titte innom ofte ( eller når jeg orker..) og også ha behov for å stille spørsmål og kanskje også ha noen gode råd eller svar på lur til andre.

Mange gode tanker
Ann