Legen min ville så gjerne at jeg testet ut antidepressiva "for å utelukke at jeg har en skjult depresjon som gir alle de diffuse symptomene mine". Siden august har jeg derfor gått på tablettene, og siden august har jeg hatt det helt jævlig med sykdom og følelsen av å ikke henge sammen mentalt.

Jeg godtok likevel å fortsette med antidepressiva en stund for å vise legen at jeg virkelig ønsker å bli bedre fra symptomene mine, men hun var ikke fornøyd etter 2 mnd, for det viste seg på blodprøven at jeg ikke var oppe i ønsket nivå. Hun ba meg øke dosen, noe jeg gjorde i ca. 1 uke. Da var jeg så dårlig at jeg ikke klarte å gå på jobb. Hodet føltes som en gigantisk ballong stappfull av bomull - helt ubrukelig. Samtidig var jeg så trøtt at jeg sov nesten hele tiden.

Nå er det 2,5 uker siden jeg begynte nedtrappingen og det ble bedre allerede første uken. Idag, 1 uke etter at jeg tok siste bit av dritt-medisinen er energien fra i sommer tilbake og jeg føler at jeg fungerer igjen.

Ikke helt optimalt, men etter de mnd med helvete føles livet som stoffskiftepasient helt topp.

Jeg er nesten helt ruset av å føle meg så bra igjen! hehe - på jobb smilte jeg sånn og var så energisk at jeg ble spurt om jeg har startet på lykkepille. Snakk om å være VELDIG langt fra sannheten...