Hyposymptomer? Sliten binyrebark? Overdosering? Annet?

[Stina]

Heisann

Har et tilbakevendende problem som jeg ikke forstår. Noe av det første jeg nevnte for dere her inne på forumet når jeg meldte meg inn i begynnelsen av mars? - var at jeg var så skikkelig dårlig uka før menstruasjon, bl.a. med veldig hjertebank, total søvnløshet - bare såvidt slumring og dermed fryktelige mareritt og gift-lignende opplevelse i hele kroppen.

Det kom da fram at det trolig kunne være sliten binyrebark og at Progesteron-krem kunne hjelpe. Det synes jeg vel også at det gjorde, samt at jeg begynte å dele opp Levaxin-dosen i to - morgen og kveld.

Men i alle fall de siste to gangene nå har det vært like ille igjen. Tar ikke Progesteron-krem hele måneden, det har jeg ikke råd til. Gjorde det vel første måneden kun - deretter ca 14 dager i måneden, men alltid uka før mens.

Har dog økt dosering fra 100 mg Levaxin om dagen til 150 mg, samt 20 µg Liothyronin. Så jeg begynner å lure på om det kan være overdoseringssymptomer, men i så fall - hvorfor kun uka før menstrusjon? Jeg synes dette er meget merkelig.

Noen som har noen innspill på dette (håper inderlig dere har)?

Og så glemte jeg: Hvordan oppleves hjertet ved overdosering, evt hypertyreose? Det er ikke slik at mitt hjerte slår fort, nei heller veldig sent. Men det slår så hardt. Tenkte jeg skulle forsøke å ta pulsen, men den er så svak på håndledd og på halsen at jeg får det ikke til.

[Stina]

Trinelise

ME = http://www.me-forening.no/

Faste rutiner er nok ikke nok til å gjøre noe med mine søvnproblemer, for de er så ekstreme, men med diverse hjelpemidler så forsøker jeg å ikke snu døgnet trill rundt i alle fall.

Så til litt mer "ømtålige" temaer.

Det er faktisk noen her inne som kan være døende, er jeg redd. Man har vel ikke så gode statistikker på hva som kan skje med f.eks. ubehandlet stoffskifte, men jeg har lest at det i verste fall kan føre til døden. Og for en langsom og pinefull død! Dessuten er det det psykiske aspektet med mulighet for å gjøre skade på seg selv. Er det best å tie ting ihjel eller kan det virke forebyggende å få luftet seg for noe av det? Vet ikke, jeg er ikke psykolog, vet bare hvordan ting fungerer i meg selv. Og jeg er en ordentlig klager, og jeg har mye å klage over, og det hjelper! Når jeg har fått ut noe av elendigheta, så føler jeg meg mye lettere etterpå. Og jeg har ikke blitt møtt med mye forståelse før, det kan jeg bare fortelle deg. Så det var jo virkelig rørende å komme her og se at så mange bryr seg om hverandre på tross av at de sliter så mye selv. Man ønsker å trøste og hjelpe hverandre. Dette synes jeg er veldig, veldig bra.

Men jeg forstår deg et godt stykke på vei. For det kan selvsagt bli for mye av det gode. Og siden det har vært mye av dette i det siste, og lite sakelig ting, så blir det litt ensidig. Men mange av "proffene" har helt eller delvis forlatt oss, så hva gjør vi da? (Kanskje derfor de har forlatt oss, pga all klaginga? ) Så kan jeg jo si at man kan lese de trådene og innleggene man vil. Det er ikke alt jeg orker å lese, og da lar jeg være med det.

Og så enda en ting: Når man er fryktelig langt nede, så kan man altså ikke klare å se noe særlig positivt i livet. Men det kan jo forhåpentligvis endre seg. Kanskje større sjanse for det hvis man for lov til å få utløp for noe frustrasjon og få noen gode råd med på veien.

noen ganger kan den største hjelpen være ett spark bak også

Det er jeg helt enig i hvis det skyldes latskap eller uvilje. Ellers ville jeg være veldig forsiktig med å sparke en som allerede ligger nede.

Men jeg forstår at du ikke mener det vondt. Har jo som sagt kanskje vært litt ensidig her inne i sommer. Jeg savner også de "proffe" svarene. Og selvsagt skal vi ikke ensidig fokusere på det som er negativt, det er klart, men jeg synes jo da mange kommer med mye god oppmuntring. Kanskje du kan hjelpe oss med det?

Men du etterlyser mange råd og tips til det som gjerne følger hverdagen når en har lavt stoffskifte, men synes du ikke at du finner det da? Har du forsøkt å søke og lese i gamle innlegg? Ellers kan du jo også starte tråder selv og spørre om nettopp det du har lyst til å vite. Så får vi håpe du får noen gode svar. Synes jeg har fått mange gode svar her inne, men selvsagt må jeg selv leve med min hverdag for det. Der finnes vel ingen mirakelkur.

Men nå skal jeg tie stille. Håper du finner det du søker og at du ikke gir oss opp enda. Du kan jo være med å styre tingene med dine innlegg ;)

Det er godt at vi er så klar over at du ikke mener det vondt, Trinelise, for slike uttalelser får meg til å se rødt:

At en kan dø av stoffskiftesykdom hvis den forblir ubehandlet det har jeg hørt før, men tross alt så tror jeg statistikken for å dø av kreft er langt høyere, så en bør vel kanskje ikke rope altfor mye ulv heller...

Jeg har en veldig grei lege, men jeg hadde et veldig, veldig leit møte med ham før jul i fjor fordi jeg ønsker å bli utredet for ME - noe det viste seg at han ikke tror noe på som sykdom, så det falt mange harde ord. Blant annet de du kommer med over. HAN har nemlig hatt kreft selv, så det forstår han jo veldig godt. Jeg sa i frustrasjon at jeg aldeles ikke var glad for at jeg ikke hadde kreft. Kreft har to utganger: Enten dør du eller så blir du frisk. Men det har en ende innenfor en viss tidsramme. Jeg har vært mer eller mindre elendig i 42 år. Dette siste sa jeg ikke til ham. Og etterpå fant jeg ut av at jeg kan ikke vite om jeg heller ville hatt kreft, like lite som han (eller du) kan vite at dere heller vil ha det som meg (eller noen andre). Man må nok ha vært der selv for å forstå hvordan enkelte mennesker kan ha det.

Jeg kan anbefale deg å lese denne:
http://www.hieronimus.org/cgi-bin/hiero ... ikkel.show

Ellers kan jeg bare si at når man stikker hodet fram, så risikerer man å få seg en på nesa. Så jeg respekterer dine meninger, og håper også at du kan respektere svarene du får. Men jeg ser at det fort kan bli mye uenighet, så jeg tror jeg sier som kloke brits nå:

Jeg tror at jeg trekker meg fra denne diskusjonen

Så ville jeg fortelle om dagen i dag. Det blir nok mye klaging, men for at jeg skal se noen sammenheng i noe, så må jeg nesten få fakta på bordet.

Sov vel 5-6 timer sånn ganske tålig igjen. Men det blir jo for lite søvn. Var forferdelig trøtt når jeg våknet etter at 2-3 mobiler hadde ligget og ult ei stund ;) Ville bare legge meg igjen. Men da kommer jeg meg ikke på trening, og døgnrytmen kommer mer ut av kontroll.

Så da var det å hive inn på med 1/2 stor Pepsi Max og så 2 Thermo Complete. Så dagen har gått sånn ganske tålig. Må være fornøyd tatt den lille søvnen i betraktning. Men det er så rart. Blir betraktelig mer skjelven når jeg tar "stimulanser", tror jeg. Og jeg tror jo ikke på særlig søvn i natt. Tror jeg må henfalle til "innsovnings-stimulanser" i natt.

Når jeg var hos nevrologen så lurte jeg på om jeg kunne få noe bedre å sove på. Og han forsøkte jo å finne noe som skulle ta krampene i leggene jeg får hvis jeg sovner. Men det gikk jo ikke - fikk så fryktelige bivirkninger. Uansett, lurte på om han ikke hadde noe jeg kunne våkne på også. Joda det hadde han, men jeg kunne ikke forsøke det fordi jeg får så lett fryktelig hodepine.

Men det er jo ille: Noe å sove på og noe å våkne på.

(Noe av det jeg sier er ikke helt så klagende ment som det er sagt - jeg sier ofte ting i en sarkastisk/ironisk tone - bare så dere vet det ;) )