Litt om meg og mitt....

[Leya]

Da prøver jeg meg på en liten presentasjon om meg selv, selv om jeg har vært her inne lenge nå.. (har klipt fra presentasjonen min på oasen for jeg gadd ikke å skrive alt en gang til)

Jeg bor i våler i Østfold, omtrent midt på prærien og har bodd der i 4 år og er innflytter fra Oslo. Jeg snakker for det meste Oslo dialekt, men slår fort om til en mellomting mellom Moss og Halden dialekt.

Huset jeg bor i, deler jeg med min kjære husbond som jeg har vært gift med i, skal vi se....,hmm det var 3 år nå i slutten av mai, men som jeg i dette gode år 2006, har vi vært sammen i 14! år

Jeg er veldig stolt "tante" til to små snupper, ei som heter Emilie og ei som heter Julie. Emilie er 2 år og hun var jeg med på fødselen til og Julie er 1 år og er fadder barnet mitt. Jeg har tre store ekte tante barn også og jeg er ikke mindre stolt av de heller, men i en alder av 22, 20 og 15, så vil dessverre ingen av de sitte på fanget lenger :-) Jeg har foreløpig ingen egne barn, men håper at det kommer en overraskelse snart

Jeg har tre bøllekatter, en gammel hurpe på 8 år.. Ei som er 5 år og kan være en liten råtass når hun bestemmer seg for det og banker alle katter hun ikke liker, og en liten tass på 13 uker. Eldste frøken hurpe (Tarzan) , koser for det meste med menneskepappaen sin, som var så snill å gi henne en arm å ligge i når hun ble funnet ganske så forkommen bare så vidt 7 uker gammel. Fordi hun var så liten når vi fant henne, er hun også særdeles bortskjemt.... Den mellomste (Gizmo), er ei liten frøken, som absolutt ikke liker hannkatter som prøver seg på noe, men mammaen sin er hun veeldig glad i og ligger gjerne ved siden av henne i senga hver natt. Minste mann er en liten gutt (Tassen) som vi har hatt i snart 4 uker og som vi tok til oss fra dyrebeskyttelsen når vi var veldig lei oss for at ei annen katt vi hadde ble påkjørt og drept *snufs*. Han er en liten rampete bølle, som elsker å plage de to "�gamle" damene i huset og liker samtidig veldig godt å kose med menneskeforeldrene sine også.

*Pjusken var også ett hittebarn, min kjære fant henne hylende i hagen en morgen når jeg var på tur med jobben.. Til min store forskrekkelse tok han henne i hus og hadde ikke hjerte til å sette henne ut igjen..., så når jeg kom hjem fra jobb reisen, så hadde vi plutselig 3 "barn" å ta oss av. Denne lille frøkna var også veeldig glad i mammaen sin, i hvertfall så lenge ikke Gizmo er i nærheten, for da ble det månelyst med sjalusi... Til vår store sorg, fant jeg henne påkjørt og drept utenfor huset en kveld jeg kom hjem for nå 4,5 uke siden.

Ellers så jobber jeg i Telenor, noe jeg har gjort de siste 10 årene. Jeg sliter med stoffskiftet (hashimotos), mye diffuse smerter i kroppen og kronisk prolaps... Ikke alltid like festlig, men jeg er glad jeg for tiden er i ganske ok form. 17 juni i år begynte jeg på en kombinasjons dose med Levaxin og Armour og føler at det egentlig funker ganske så bra foreløpig.

Jeg går for å være en smilende skrulle og ses ganske så sjelden i surt og dårlig humør, men det kan være for at jeg får utløp for mine frustrasjoner på forumene jeg besøker. Jeg er også kjent blant mine venner for å være en fikser, derfor så er det mange som spørr om hjelp til å finne ut av både det ene og det andre, både når det gjelder store sammenkomster som bryllup, utdrikkingslag og andre mindre viktige og uviktige ting. Og gøy som jeg synes det er, stiller jeg alltid opp og tar utfordringen på strak arm, uansett hvordan formen er (som oftest da!)