Hei folkens

Vi har snakket litt om dyr, og kanskje spesielt om dårlig behandling av dyr.

Akkurat nå går det et fascinerende program på NRK om hundens evne til å lukte kreft. Dette har jeg hørt en god del om tidligere (men selvsagt glemt det ;) )

Noen eksempler: Mange hunder viser stor interesse for eierens føflekk som siden viser seg å være ondartet kreft. I et tilfelle luktet hunden det i et stadie FØR det utviklet seg til kreft.

En pusteprøve av ei dame med lungekreft som var fem år gammel (altså pusteprøven), klarte en hund å regsistrere. Da var dama allerede død for lenge siden. Altså kunne et lite pust for lenge siden stadig være et bevis for en hund på kreft.

I noen tilfeller fortynnet de prøvene så det tilsvarte 1 cent på 10 milliarder dollar, 1 sekund på 320 århundrer, 1 råttent eple på en hel haug med tonn med tønner (ca slike sammenligninger) - og hundene fant med stor prosentandel (80-90%) kreftprøvene.

Stort sett fant hundene rette prøver det meste av tiden - eller slik prosentandel som jeg skriver over. Men plutselig kunne en hund f.eks. ha en "dårlig dag", og så tok den mye feil.

Men dette er så utrolig og så imponerende!

Og alle de bevisene og årene som måtte til før noen forsker gadd å ta noen tidligere forsøk alvorlig! Selvfølgelig vet jo alle og enhver mye bedre enn andre gjør. Virkelig logisk, ikke sant?

Uansett, pass på dyrene! De er verdifulle - grunn litt på ordet DYREbar! Lurer på om de kan lukte noe spesielt hos oss? Noen sier jo at det kan komme vond lukt av folk med stoffskiftesykdommer - kan f.eks. ikke diabetes lukte som aceton?

Så nå må vi til å forske på hunder til å optimalisere doseringen vår dere - og så må det med i vår media/lege-sak ;) Ja, da snakkes vi vel om et par hundre år eller noe slikt?