Frisk, med høy anti-TPO

[PrinsesseLeia]

Hei!
45 år gammel kvinne her. Ved en blodprøve for noen uker siden fikk jeg påvist anti-TPO > 1000, TSH = 2,13, Tyroksin 106 og TRAS < 0,9. For øvrig føler jeg meg frisk, jeg er slank, har god appetitt, trener mye og har bra med energi når jeg bare får sovet nok. Så vidt jeg kan se har jeg da en latent hypotyreose som ikke har slått ut ennå, og for alt jeg vet ikke kommer til å gjøre det. Sånn sett har jeg et luksusproblem! Men jeg har lest nok nå om klinisk hypotyreose til å forstå at dette kan være ganske alvorlig, og at det er lurt å være oppmerksom og lære så mye som mulig. Derfor er jeg her.

Jeg skal til fastlege om en uke og prate om hva jeg gjør videre. Det første spørsmålet blir jo om jeg skal begynne på en lav dose tyroksin eller ikke. Jeg tror neppe legen vil anbefale det, siden jeg ikke har klare symptomer.

Det er litt vanskelig å si bastant at jeg er «symptomfri», siden symptomene er såpass generelle. Jeg har hatt en periode med trøtthet hvor jeg ikke orket å gjøre stort utenom jobben, og sov mye. En av grunnene til at jeg fikk tatt blodprøve i utgangspunktet er at jeg lurte på om jeg begynte å komme i overgangsalderen fordi jeg hadde vært så tiltaksløs og lite «gira». Men nå har det tatt seg opp, uten noe medisiner eller annet ytre endring, så inntil videre tenker jeg at det var tilfeldig, og knyttet til litt stress på hjemmebane.
Jeg opplever også ofte å få jernteppe og miste ord, men i det store og det hele er jeg kjapp og klar, så jeg tror dette også er mest knyttet til mange ting å tenke på. I løpet av en vanlig avslappet samtale opplever jeg det ikke. Jeg kan like gjerne si at jeg kan ha symptomer som ligner på hypertyreose, ved at jeg relativt lett blir stresset og nervøs. Jeg har ikke hud/hår/hals/fordøyelsesproblemer. Dere som har utviklet hypotyreose – hvordan opplevde dere de første symptomene?

Jeg er ikke veldig begeistret for tanken på å gå på faste medisiner før det er behov for det. Jeg har forstått det slik at «tyroksin går man på livet ut» og lurer veldig på om dette også gjelder en lav prøvedose?

Foreløpig tenker jeg at det smarteste kanskje er å bli testet for andre mangler og ev. intoleranser, og forsøke å forbedre kostholdet slik at verdier av for eksempel vit. D, ferritin osv er gode. Ikke nødvendigvis fordi jeg tror at det vil endre utviklingen av eventuell sykdom, men det gjør det lettere å peke ut synderen hvis jeg plutselig begynner å føle meg dårlig. Per i dag har jeg litt lave verdier av vit. D (selv om jeg har tatt en spiseskje tran daglig i lang tid) og B12, og ikke spesielt høye ferritinnivåer. Har noen tips til andre ting jeg burde få sjekket? Jeg har begynt å spise et par paranøtter daglig for selen. Spiser for øvrig relativt lite kjøtt og ikke melk.

Ellers har jeg forstått at det er endel, særlig kvinner, som har anti-TPO og er friske, men som har forhøyet risiko for å utvikle hypotyreose. Jeg lurer egentlig på om dette gjelder svakt forhøyede anti-TPO-verdier, eller like høye som mine? Jeg ser også at noen sier at nivået på anti-TPO ikke er så viktig, men at TRAS-verdien sier noe om alvorligheten. Min er per i dag negativ (<0,9).

Dette ble mange spørsmål! Men jeg er takknemlig om noen har tid til å svare. Det er et stort felt å orientere seg i, og helt nytt for meg.

PrinsesseLeia

[smgj]

Hei
Jeg skal forsøke å svare på noe av det du spør om

Hatten av for deg som vil jobbe preventivt. Et auotoimmunt angrep er ofte
- svært vanskelig å stoppe
- kan ta lang tid før det blir tydelig merkbart

Jeg støtter deg helhjertet i prøvetaking.
D-vitamin MÅ du få opp. D-vitamin modulerer immunsystemet, og kan implisitt bidra til å bremse sykdomsutvikling.
Det samme gjelder for nok søvn.
Mange av oss har erfart at det å leve lavkarbo-ish med vekt på et glutenfritt kosthold og mye grønnsaker og andre Ekte Råvarer kan bidra til å redusere anti-TPO. Det samme gjelder å finne eventuelle matintoleranser (som ikke nødvendigvis gir magesymptomer).

Det er litt vanskelig å si bastant at jeg er «symptomfri», siden symptomene er såpass generelle. Jeg har hatt en periode med trøtthet hvor jeg ikke orket å gjøre stort utenom jobben, og sov mye. En av grunnene til at jeg fikk tatt blodprøve i utgangspunktet er at jeg lurte på om jeg begynte å komme i overgangsalderen fordi jeg hadde vært så tiltaksløs og lite «gira». Men nå har det tatt seg opp, uten noe medisiner eller annet ytre endring, så inntil videre tenker jeg at det var tilfeldig, og knyttet til litt stress på hjemmebane.
Jeg opplever også ofte å få jernteppe og miste ord, men i det store og det hele er jeg kjapp og klar, så jeg tror dette også er mest knyttet til mange ting å tenke på. I løpet av en vanlig avslappet samtale opplever jeg det ikke. Jeg kan like gjerne si at jeg kan ha symptomer som ligner på hypertyreose, ved at jeg relativt lett blir stresset og nervøs. Jeg har ikke hud/hår/hals/fordøyelsesproblemer. Dere som har utviklet hypotyreose – hvordan opplevde dere de første symptomene?

Det du beskriver her er mye av mine lavdosesymptomer. Dvs før jeg blir dårlig, men når jeg bør få opp medisindosen.
- glemmer ord (oftere)
- setter i vranghalsen (oftere)
- sover, men ikke uthvilt (ikke alltid, men "oftere")
- slutter å drømme (ikke alltid, men "oftere")
- mister "spiffen"/tiltakslysten
- redusert interesse for sex
- høyere grad av opplevd stress
- røyter mer

Lar jeg det da være så vil også
- frossenhet
- middagshvil
- irritabillitet
- mensforstyrrelser
- våkner om natta
... og de mer typiske fysiske symptomene komme

Om dette også er dine symptomer og ikke tilfeldige variasjoner kan jeg ikke svare på. Stoffskiftet kan påvirke alt dette, men det svinger også noe naturlig i et friskt menneske.

Så har du startet på en enveisgate? Det er ikke sikkert. Men jeg håper at du ikke vil ignorere det og håpe at det skal "gå over" av seg selv, men heller begynne motvirkning/bremsing/stopp av dette.

Lykke til.

[PrinsesseLeia]

Hei
Jeg skal forsøke å svare på noe av det du spør om

Hei!

Tusen takk for raskt og hyggelig svar. Det var spesielt nyttig å få høre hvordan lavdosesymptomene dine arter seg. Noen kan jeg kjenne igjen, ikke alle. Men det gir meg en pekepinn på ting å passe på framover.

Ja, jeg føler jeg har ingenting å tape på å få tatt noen grundige tester og sjekke ut alt jeg kan. Jeg er godt vant med å være frisk :-) men har samtidig opplevd alvorlig hjertesykdom og død på nært hold, og har stor motivasjon til å forebygge sykdom så godt det lar seg gjøre. Så lenge jeg ikke går i fella av å tro at jeg kan påvirke alt - en del er bare (u)flaks.

ha en fin dag,
PLeia

[smgj]

Problemet med lavt stoffskifte er at symptomene ofte vil slå ut der hvor man kanskje er svakest fra før. Så selv om de symptomene som oppstår ved godt framskreden sykdom er like så vil ofte lavdose/svekkelses-symptomene være til dels ulike.

Lykke til.

[Sylvia]

Det startede på samme måde hos mig. Min TSH var blot lidt højere.

Jeg er også slank, har ikke tabt hår, frøs ikke, mv. Men jeg havde meget trætte muskler, kunne ikke få fat i ting fx i min taske, min håndskrift ændrede sig, og så havde jeg vejrtrækningsproblemer og små angstanfald - ikke noget voldsomt men bare uhyggelig bange for bilen foran kom for tæt på, bange for højder, bange for at dø, mv.

Det er en autoimmun reaktion, du har i kroppen, og hvis du kan finde årsagen, så kan du måske redde dit helbred. Jeg nåede det ikke, fordi jeg skulle blive godt syg først, inden jeg blev sat i behandling.

Behandling nedsætter antistofferne. Det kan også godt med selen gøre - 200 mcg om dagen. Zink og jern, ja også det.

Isabella Wentz, som har skrevet en bog og har en hjemmeside om "Finding your root cause" har en hel masse om livstilsændringer og tiltag, som kan rette op på den autoimmune reaktion i kroppen. Den har jeg haft stor udbytte af.

I øjeblikket er jeg ved at læse "Stop the Thyroid Madness II", som også indeholder en hel del god information.

Mangel på progesteron kan også have stor betydning for stofskiftet, så det kan måske også være en god ide at se på alle de andre hormoner ;-)

Jeg fik ikke stoppet mit i tide, så jeg har indset, at jeg er på medicin resten af livet. Måske du har en chance, hvis du tager grundigt fat nu.

Held og lykke

Tina

[smgj]

Interessant. Den økte nervøsiteten i trafikken hadde jeg også. Både som sjåfør og som pasasjer. Og økende "klumsethet".

[Admin]

Isabella Wentz, som har skrevet en bog og har en hjemmeside om "Finding your root cause" har en hel masse om livstilsændringer og tiltag, som kan rette op på den autoimmune reaktion i kroppen. Den har jeg haft stor udbytte af.

https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=16072

I øjeblikket er jeg ved at læse "Stop the Thyroid Madness II", som også indeholder en hel del god information.

https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=16955

[PrinsesseLeia]

Det startede på samme måde hos mig. Min TSH var blot lidt højere.

Jeg er også slank, har ikke tabt hår, frøs ikke, mv. (...)
Held og lykke

Tina

Takk for nyttig svar, Tina. Det var interessant å høre at du også manglet mange av symptomene i starten. Jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert da jeg sjekket ut hva anti-TPO var (jeg fikk prøvesvarene tilsendt i posten) og skjønte hva målingen betydde.

Du skriver at behandling nedsetter antistoffene. Vet du om nivået på antistoffene egentlig er proporsjonal med styrken på angrepet? Eller på nedbrutt vev? Jeg kan ikke noe særlig om biokjemi, men det er vel endel ting som ikke kan måles direkte, men måles via f.ek.s reaksjoner som antistoffer. Det jeg mener å si at jeg selvfølgelig vil sette ned tempoet på angrepet, hvis jeg kan og det er mulig! Men jeg er usikker på hvordan det best måles.

Leste seinest idag om koblingen til østrogen, det var veldig interessant. Så progesteron og østrogen har jeg også tenkt bør sjekkes