Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering for de som lurte på hvordan det går med meg. Etter 5 uker på levaxin er ting stort sett som det har vært tidligere. Er fortsatt like slapp og treig. Eneste lyspunktet er at jeg sovner lettere om kvelden, men jeg har fortsatt like store problemer å komme meg opp om morgenen. Har ikke hatt en eneste god dag siden i mai/juni.

Skal inn til Endoen og ta prøver og bestille ny time i neste uke. Fikk også svar på de forrige blodprøvene med en liten kommenter fra endoen.

Prøvene viste:
TSH 6,63
T3 2,1
ANTI 427
FT4 20,3

Han mener jeg må fortsette å være tålmodig og at dosen sannsynligvis blir øket neste time når han har fått sett de nye prøvene.

Har og etterhvert begynt og forsone meg med at jeg ikke er frisk og ikke kan leve som før. Så jeg har begynt å kutte ned på oppgavene jeg har i forbindelse med verv i idrettslaget mitt. Jeg har også kuttet ned på treningen, har merket med meg selv at jeg rett og slett ikke er i stand til å trene så mye som jeg har lyst til. Heldigvis har folk forståelse for det og gir meg god oppbakking, selv om endel gir litt dårlig skjulte signaler på at de ikke helt tror at jeg er syk.

Når det gjelder NAV trygd har jeg ikke mye positive tanker. Jeg har gått uten noen form for inntekt siden jeg ble sykemeldt i mai. Skattepenger og feriepenger holdt meg gående en liten stund, men etter det har jeg vært totalt avhengig av hjelp fra mine foreldre for å få endene til å møtes.
Jeg var inne på trygdekontoret og leverte en klage for to uker siden. Jeg har klaget på avslaget jeg fikk på sykepenger tidligere. Med god hjelp av en fantastisk storesøster og et par andre gode hjelpere har jeg fått snekret sammen en klage. Fikk et svarbrev fra NAV trygd forrige uke der det sto at behandlingstid var 6 MÃ…NEDER!!!! Når jeg så det gikk det nesten i svart for meg. Forrige søknad klarte de å avslå samme dag de mottok den.

NAV arbeid derimot har hjulpet meg veldig masse og har vært hyggelige. De har flere ganger ringt meg og hørt hvordan jeg har det. De har også prøvd så godt de kan for å finne en løsning for meg. Men så lenge jeg er sykemeldt er det ikke mye de kan gjøre.

Det som har overrasket meg mest etter jeg har blitt syk er hvor hjelpsomme de fleste er. Tidligere arbeidsgivere stiller opp med attester og papirer for alt mulig på kort varsel. Folk i idrettslaget mitt tar over oppgavene mine uten å nøle. Jeg tror ikke et eneste menneske jeg har spurt om hjelp har sagt nei til det. I tillegg har jeg en fantastisk lege som bakker meg opp og hjelper til med det han kan.

Men jeg har også fått en ny krise å takle. Jeg har to par custommade ullstrikkesokker fra mormor som det har gått hull på. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er helt knust. Jeg kan ikke stoppe sokker og jeg kan ikke sende de fra meg, da får de kalde føttene mine lide. HJELP!!