Trening for oss med hypothyreose og binyreproblem

[Blondie]

Jeg er veldig glad i trening og fysisk aktivitet, og tror fullt og fast på at trening er sunt uansett hva du feiler. Likevel mener jeg at det er faser i livet hvor man ikke orker og da skal man ikke presse kroppen. Selv har jeg smerter i hender og føtter hver dag og hele tiden. Smertene blir verre av fysisk aktivitet, likevel trener jeg. Fordi jeg mener at det er bra for meg likevel. Men mangler jeg energi og føler meg helt tappet trener jeg ikke. Da sier kroppen til meg at den ikke orker.

For friske er det slik at litt ubehag er forbundet med å trene. Med det snakker jeg om det kjente begrepet "dørstokk mila". Man orker ikke å gå i gang med trening fordi det er mer behagelig å sitte i godstolen (til stor forskjell fra at man ikke orker fordi kroppen er utmattet pga langvarig sykdom). Når man sliter med å vite om det er "dørstokk mila" eller sykdommen som er problemet bør man prøve å trene, hvis det etter 10 minutters aktivitet fortsatt er ubehagelig, skal man avsluttet. Kjenner du etter 10 minutter at du er kommet i gang og at dette er kjekt så skal man fullføre treningen.

Problemet er at vi skal trene hardt. Da er vi liksom så flinke. Men særlig for oss med hypothyreose og binyreproblem er dette helt feil. Selv for friske mennesker er det helt feil. Det er av største viktighet at mesteparten av treningsøkta er med lav puls (125-140 slag i minuttet litt avhengig av hvor du har makspulsen din) Er man frisk og eller i god form kan deler av treningsøkta være 65-85% av makspuls ( makspuls er grovt regnet 220 slag per minutt minus alder), men hoveddelen av en treningsøkt skal du ha lav puls. Friske mennesker bør ha noen harde og noen lette økter i uka. De lette øktene kalles for restitusjonstrening. Vi som er syk bør holde oss til kun restitusjonstrening til vi kjenner at vi orker mer.

[Anisa]

Super indlæg!

Jeg vil så tilføje, på min, helt egen, direkte måde, det jeg allerede har postet i Hormonel reaktion på (over)træning:

Jeg vil gå så langt som til at sige, at dem med nedsat thyreoidea-funktion og medicineret på en fast medicindose (fast = ufleksibel i forhold til kroppens behov ind the real time) og som vitterlig tror, at de kan træne lige så ofte, lige så længe ad gangen og lige så hårdt som det passer dem, de er ikke rigtig kloge!

Det svarer til at tvinge en bil op i 150-200 km/time i..... tredje gear! Gad vide hvor længe den motor vil holde....

De vil på sigt køre deres binyrer døde (hypoadreni) og ødelægge det, i forvejen (op)slidende hormon-feedback, kroppen hele tiden forsøger at kompensere for hormonmangler med. Hypothyreose, hypogonadisme og hypoadreni er en coctail fra helvede, der får hypothyreose til at føles som en ferie, i sammenligning.

[Vigdis]

Morgenbladet.no hadde en tankevekkende artikkel om noe av det samme, selv om aktørene ikke har hypotyreose. Lars Monsen har laget et populært TV-program hvor funksjonshemmede er ute i ødemarka og forsøker å oppnå det friske får til, bestige Snøhetta for eksempel. Den er lesverdig!

Men i det virkelige livet finnes det grenser. Det eksisterer strukturer – økonomiske, sosiale, politiske – som begrenser hvor langt eller høyt vi kan nå. Det finnes til og med et smertepunkt for hvor mye en kropp kan tåle, slik deltager Frode Bergquist fikk erfare da han ble sykmeldt av utmattelse i ett år etter første sesong av programmet.
Å se Ingen grenser-gjengen til slutt få øye på Snøhetta, ekspedisjonens mål, er en fabelaktig rørende fjernsynsscene. Som metafor for livet er den like sjuskete som allværsjakken til Lars Monsen.

[Blondie]

Her ser deretreningsprogrammet mitt som jeg forøvrig er veldig fornøyd med. Jeg er nå inn i uke 8 og har måttet underveis kutte all trening i oppoverbakke, fordi jeg har muskelsmerter på baksiden av lårene. Jeg vurderer nå å stanse opp en stund i uke 8, fordi kroppen er i dårlig form for tiden, fordi jeg har rotet med kortisondosen min. Betaler nå prisen for det. Kroppen skal man lytte til prøver jeg å lære meg.

Slik var det når jeg trente før, og mange damer kan kanskje kjenne seg igjen:
I etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg trente for hardt, dette ut fra puls. Jeg er jo innmari flink da. Skal løpe lengst mulig på kortest mulig tid, jeg løp jo fra 20 år gamle gutter får få år siden, og var selvsagt veldig stolt over det. For jeg klarer liksom litt mer hele tiden.
Klarer jo å presse meg, har jo mer å gå på. Og vi har lært at under trening skal vi ta ut alt vi har (og litt til).
Så sitter jeg igjen i sofaen etterpå, men hjertebank, og fryser grusomt, bena kjennes som gele og jeg orker knapt å reise meg, men meget fornøyd med meg selv. For jeg tok jo ut alt.
Også skal jo vi damer ta i til vi ikke orker mer, og tro meg, vi orker mer, vi er jo lagd for å føde barn, så vi orker alt.

Derfor har jeg helt sluttet å spørre dumme meg, hva jeg orker. Kroppen min skal fortelle meg det ut i fra målbarhet og ikke hva jeg synes.
Mitt råd? : Ingen av dere som kjenner dere igjen i min beskrivelse av hvordan jeg pleide å trene bør trene uten pulsklokke. Pulsen forteller deg om dagsformen din, som jo varierer masse. Tempoet som det gikk helt fint å jogge i for to dager siden, funker ikke i dag. Pulsen forteller deg hva som er for hard trening når du har ulike lidelser. Pulsklokken bidrar til å holde deg innenfor de grensene du ikke klarer å sette for deg selv, fordi du skal være flink. Det er hardt å holde seg innenfor gitte parameter med puls under 140, men så må man begynne å fortelle seg selv at man er flink når man tar det med ro. Og det er jo ny læring...

[Eirin]

Dette var et flott nybegynnerprogram Bokmerke hos meg og skal forsøkes når isen forsvinner fra fortauet og jeg kan flytte beina fremover i stedet for utover . Pulsklokke er et utrolig fint verktøy, både for å holde seg innenfor det fornuftige og følge sin egen utvikling.

[Vigdis]

Jeg har etter mange berg- og dalbaner innsett at jeg må holde meg litt i tømme. Jeg forsøker også å holde meg innenfor 140 i puls nå. Jeg har problemer med å puste inn kald pust, så for meg betyr vinter innetrening og lite turer, unntatt når mildværet kommer. Jeg trener tre ganger i uka, forsøker å få til mer når det er kaldt, for det blir for lite bevegelse siden jeg ikke går turer i det kalde været. Jeg trener i en time eller litt mer, småløper på elipsemaskin, og løfter jern. Jeg har lært meg å unngå det som var så morsomt før, nemlig å trene i grupper med instruktør. De forsøker jo å hele tiden få deg til å gi litt mer, ikke sant, og det er ikke så smart nå. Men jeg savner det. Men det er vanskelig å holde igjen og kjøre pensjonisttempo når du står midt i en gjeng med folk som gir jernet. Så for meg fungerer det bedre å trene på egen hånd med fin musikk på øret Da er det lettere å styre tempoet etter dagsform, og bruke hodet. Jeg får heller glede meg til at snart er våren her, og sykkelen kan trilles ut!

[tussemaja]

Heisann
Trening er vanskelig :( men tenker å printe ut treningsprogrammet ditt Blondie, for dette virker jo overkommelig. Har tredemølle i kjelleren og slipper da at været stopper meg ;)
Takk for inspirasjon :-) ( så håper jeg at kreftene ikke stopper meg...)
Klem Tussemaja

[Blondie]

Hei
Tenkte nå jeg skulle oppdatere litt hvordan det går med treningen min. Trener fortsatt tre ganger per uke. Har nå lært å kjenne egen puls og er blitt i såpass mye bedre form at jeg kan trene ganske hardt. Pulssonene mine ligger som følger:
Sone 1:109-143
Sone 2:144-163
Sone 3:164-186
En enkel maxpulstest jeg har gjort, viser at maxpulsen ligger på 198 som er ganske høyt siden jeg er over 40 år, og dette viser også at individuelle variasjoner. er så store at det ikke nytter å forholde seg til regnestykket 220 minus alder. En slik maxpuls test er ikke å anbefale før du har trent noen måneder. Nå når jeg kjenner disse dataene blir det lettere for meg å vite om jeg trener i passe tempo. Jeg trener også styrke tre ganger per uke. Styrke treningen har fokus på armer, mage og rygg, dette fordi jeg har mye muskelsmerter og plager fra rygg, nakke og skuldre og treningen funker utmerket på disse plagene.

For dere som ikke forstår pulssonene kan jeg forklare at på en vanlig joggetur (jogging er tempoet man skal kunne føre en enkel samtale)skal man ligge i sone 1 eller i nedre del av sone 2. I sone 2 og 3 beveger man seg kun hvis man skal trene intervall.

Jeg har fullført 12 ukers nybegynnerprogrammet til løplabbet og har nå startet på 8 ukers programmet for nybegynner pluss. Jeg kunne ha hoppet fra nybegynner til mosjonist programmet, men har på forhånd bestemt meg for å gi meg selv og kroppen min så god tid som mulig til å bygge seg sakte opp igjen til der jeg vil at jeg skal være. Les mer om ulike treningsprogram her.

Jeg vil gjerne også anbefale andre som føler seg i dårlig form av hypothyreose, men som likevel har trent endel med å starte på nytt. En periode med rolig trening vil gi kroppen en sjanse til å bygge seg opp. Siden du allikevel beveger deg vil du ikke miste formen du har jobbet opp, tvert i mot kan det være mye å hente.

Selv om vekta ikke er hovedsaken til at jeg trener, kan jeg fortelle at den går saaaakte ned. Mangler nå 7 kg for å nå målet.

Og til alle flinke jenter: Skaff en pulsklokke. Viktig invistering som forteller deg først og fremst når du er flink til å ta det med ro.

[Blondie]

Heisann og takk for svar alle sammen.
Vil bare gi Millekb et par treningsråd siden denne tråden skal handle om trening. Det hadde vært interessant å vite hvor gammel du er siden det sier noe om max pulsen din. Men uansett: Du trener helt feil. Du må starte med å få pulsen din ned i under 140, selv om dette betyr at du må gå. Det er det du trenger nå. Du vil ikke forbedre formen din på den måten (siden du allerede trener endel), men du vil restituere kroppen din og bevare de treningsresultat du allerede har jobbet for. Pulsen din er i rød sone, og kun en liten del av treningen skal være der. Mesteparten av treningen skal være med lav puls. Men der kroppen din er nå, bør du holde deg til ren restitusjonstrening. Styr unna glutenfritt mel det er bearbeidet og fullt av raske karbohydrater. Følg Anisas kostråd. Selv spiser jeg lavkarbo og det har gjort underverker med helsa. Jeg tar forøvrig også stoffskiftemedisinen på kvelden og trives godt med det. Ikke spis eller drikk noe annet enn vann, en halv til en time før du tar medisinen din. En halv time fysisk aktivitet per dag er heldig for deg samtidig som du fokuserer på rett kost. Ønsker deg masse lykke til

[Millekb]

Tusen takk for info, Blondie!! Jeg er 43 år gammel, og regner med at min makspuls ikke kan være noe særlig over 185 pga alderen jeg er i. Og jeg har ikke fått målt min makspuls siden jeg ble syk, så den ligger kanskje mye lavere enn jeg har trodd. Nå er det en stund siden jeg løp med pulsklokke ( batteriet er dødt, og klokken er av den typen som må sendes inn til produsenten for å skifte batteri), men skal virkelig prioritere dette igjen. Men er helt enig med deg, Blondie. Skjønner at jeg trener helt galt. Har lenge følt at noe er feil, men sliter dessverre veldig med å klare å roe treningen. Har litt for lenge vært i den tro at "med ondt (hard trening og lite mat) skal ondt (overvekt) fordrives". Og selv om det sikkert høres helt sprøtt ut, så er det vanskelig å trene mindre selv om det er faktisk det jeg må gjøre. Jeg har ikke skjønt sykdommen min, og at ufornuftig trening faktisk gjør vondt verre.

Det som er så frustrerende er hvordan dagsformen kan variere så mye. En dag er det ikke noe problem å jogge i god hastighet en 7-8 km, mens en annen gang kan jeg har problemer med en rolig runde på bare 3-4 km. Pusten kan være helt fin, men har overhode ingen kraft i kroppen. Det er som om kroppen "lever sitt eget liv", jeg kjenner den ikke igjen fra hvordan den var tidligere.

Jeg har begynt med lav-karbo diett, og det fungerer helt suverent. Jeg har gått ned 3 kg på 3 uker (uten å være sulten!!!), det er over all forventning!!!! Kroppen virker også i mye bedre form. Treningen har gått mye bedre etter å ha begynt med lavkarbo, samtidig med at jeg har latt kroppen "få lov" til å ta det litt rolig når det trengs. Det er akkurat som om kroppen har mer energi. Etter å ha lest mye inne på dette forumet, så har jeg forstått at jeg ikke lenger kan være så opptatt av vekt og klesstørrelser og at det er mange ting angående hypothyreose jeg aldri kommer til å forstå. Jeg må lære å lytte til kroppen og godta at den nok aldri vil bli som "den var". Og går jeg ikke ned så mye som jeg først håpte, så er det ok. Det aller viktigste er at kroppen fungerer!!!

Slike forum er gull verdt, og har virkelig forandret livet mitt!!!!