Hei, jeg er ganske ny her. Jeg har forsøkt å lese mye om Hashimotos, siden jeg selv har fått påvist anti-TPO på over 1300, men med TSH innenfor, men i øvre del av referanseområdet. Man leser, lærer og lurer.

Flere steder står det at lavt stoffskifte er noe som utvikler seg snikende over lang tid, og det finnes mange historier om personer som sliter i 10 år eller mer før de får en diagnose, samtidig leser jeg at man mener at ved Hashimotos, og påvist høy anti TPO, så vil det kanskje bare ta et par år før skjoldbruskkjertelen er ødelagt. Hvordan henger dette sammen?

Når jeg ser på min egen historie, er det ganske så sannsynlig at jeg har hatt noe stoffskifteproblemer over lenger tid, første gang i 1997, etter at mitt andre barn ble født. Jeg ble overvektig etter fødselen, men gikk gradvis og pent ned i normalvekt uten at jeg gjorde noe spesielt. Etter mitt tredje barn i 1999, fikk jeg aldri denne gunstige vektnedgangen og etter mitt fjerde barn følte meg etterhvert ganske så syk. Mitt fjerde barn ble født i 2003, og jeg ser på blodprøver fra 2005, at jeg da hadde fritt T4 som akkurat var nedenfor normalområdet. Jeg mistet ting, hadde problemer med å prate og tenke logisk etc etc. Tok en runde med undersøkelser, MR etc, men alt var helt fint. Men, så ble jeg bedre igjen (homeopati, vitamin og mineralterapi og kosthold). Men, jeg blir ikke helt bra da, og er på vei nedover igjen.

For meg virker det som jeg over mange år har balansert på grensen av autoimmun sykdom, men det var først nå da jeg insisterte på det, at anti-TPO ble tatt, så jeg aner ikke hvordan dette har vært før.

Her kommer noen spørsmål som jeg håper det er noen av dere som kan svare på:
Hvor lenge kan man gå med høy anti TPO før skjoldbruskkjertelen blir helt ødelagt? Hva slags erfaringer har dere med dette?
Finnes det eksempler på at noen har klart å stoppe ødeleggelsen av kjertelen (LDN, alternativ medisin, helhetsmedisin etc)?

Håper på noen gode svar.