Legen min forholder seg vist bare til blodprøvene

[marwii]

Hei,

Jeg er ganske ny her og har ikke hatt tid til å lese meg igjennom alt. De siste månedene har jeg gått å lurt på om det er noe som feiler meg og jeg lurer på om jeg kanskje har lavt stoffskifte.

I fjor høst startet jeg på utdanning og så fant jeg ut etter nyttår at jeg ville slutte på studiet. Jeg følte at jeg ikke klarte å henge med og konsentrasjonen var helt borte. Jeg har alltid hengt etter med skolearbeidet og det er først nå at jeg har begynt å fortså at det er mer til det enn lathet.

Igjennom oppveksten har jeg i tillegg slitt med spiseforrstyrelser (frisk nå) og depresjon, men har klart å blitt mentalt sterkere med årene.

Symptomene jeg har er: konsentrasjonsvansker, glemsomhet/hukommelsessvikt, søvnproblemer, hodepine, tørt hår, tør hud, kløe på bein og armer, slapphet, tiltaksløshet, energiløshet, kuldefølelse (har alltid sokker på om natten), variert temperaturopplevelser, vondt i ledd, trøtt om morgenen og vektproblemer.

De 3 siste blodprøvene jeg har hatt viste at stoffskifteprøvene var i grenseland lavt, men den siste var på T2 tror jeg. Skal ta en ny prøve snart for å se om det har endret seg, men jeg er ganske overbevist om at det feiler meg noe. Legen min vil ikke gjøre noe før han får en bekreftelse på at blodprøvene er lave. Men hvis blodprøvene mine fortsetter å være "normale" selv om jeg fortsatt har symptomene så må det jo være noe galt?

Jeg blir så frustrert, noen som kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre?

Hilsen Marie

[Halla]

Alt du skriver høres kjent ut, ja! Og at legen forholder seg kun til blodprøvearket og ikke er særlig interessert i symptomer, det er også velkjent. Vi er mange her som er frustrerte over dette.
Den prøven du sier er på T2 forstår jeg ikke. Misforståelse? Det de fleste fastleger gjør i første omgang er vel å ta TSH og fritt T4 (nivået av tyroxin). Da har de en referansegrense, og er du så uheldig å ligge lavt men INNENFOR den grensa, så feiler du i deres øyne lite og ingenting!

Når du skal ta nye prøver, så be om utskrift av resultatet. Da får du også ref.grensene og kan se hvor du ligger i forhold. Ligger du lavt, så ikke gi deg. Les masse her på sidene og få kunnskap, og utbroder dine plager til legen for alt det er verdt. Lykke til - det er mange som har kjempet og etterhvert blitt hørt!

[Anisa]

Igjennom oppveksten har jeg i tillegg slitt med spiseforrstyrelser (frisk nå) og depresjon, men har klart å blitt mentalt sterkere med årene.

Kære Marwii
Beklager at måtte byde dig velkommen her. Gid det ikke var nødvendigt for dig at finde dette forum.

Det er sent nu, så det bliver ikke et egentlig svar i denne omgang, men måske vil det interessere dig at læse mit svar til Mathilde i denne tråd. Spiseforstyrrelse i fortiden er meget ofte en udløsende årsag til hypothyreose senere i livet.

Vi snakkes

[marwii]

Tusen takk for svar! Det er godt med litt respons fra andre som forstår når jeg er midt i all denne frustrasjonen.

Neste gang jeg får prøvene skal jeg selvfølgelig spørre om en utskrift, det er nok lurt å ha litt oversikt selv.

Jeg har lest litt her at man kan ha sykdommen selv om blodverdiene viser normalt og man har symptomer, stemmer dette?

Jeg har også lest litt om at stoffskifteverdiene kan måles forskjellig fra ulike typer i døgnet? Stemmer dette, eller er det bare teori?

Jeg forstår ikke hvorfor legen min ikke tar dette på alvor. Det er sikkert mange som har eller har hatt den samme følelsen i kroppen hvor noe sier til deg at noe ikke stemmer.

Jeg kan sitte en hel dag i et rom og ikke gjøre noe fornuftig eller relevant. Som f.eks i dag så har jeg bare sittet å surfet på nettet, jeg har nesten ikke spist. Jeg føler at jeg ikke er i stand til å gjøre noe, til og med å rydde er veldig anstrengende.

Det føles som om det er en person inni meg som ikke slipper ut, jeg er fanget i en slags transe. Jeg gjør veldig lite, jeg glemmer mye og jeg føler meg ganske mentalt treg.

I tillegg til de andre symptomene som kuldefølesen (jeg fryser nesten hele tiden og er alltid den første som klager på at det er for kaldt), kløen, hyppige toalettbesøk om morgenen, overvekten, tørt hår, hodepine, uregelmessig menssyklus osv..

Jeg føler meg så fortapt fordi jeg er redd jeg ikke vil komme i bunns med dette.

Jeg leste også her at man er særlig i faresonen om noen i familien har stoffskifteproblemer, eller f.eks er blitt tidlig gråhåret. Flere i min nærme familiekrets har fått grått hår tidlig... Hva skal man gjøre?

Takk for svar

Marie