Blondies bok

[BeritM]

Har nå vært fullt sykemeldt i snart tre mnd men har hittil ikke hatt noe møter som nevnes her. Høres jo ikke veldig stas ut.... Rart å måtte se seg selv i en sånn situasjon, der man er den svake part. Er som regel vant til å føle det helt motsatt, så det å bli stoffskiftesyk har virkelig snudd om på en del ting i livet mitt. For å se det positive i "skiten", så blir man jo virkelig ydmyk. Har også fått en helt annen sympati for alle som ikke mestrer a4 livet og faller utenfor.

Tenkte selv prøve meg tilbake i jobb om et par uker nå, med redusert sats, 50%. 100% vet jeg at jeg ikke klarer ennå, trenger å hente meg inn mellom øktene.

Formen er vel også bedre her - det går fremover, om enn i museskritt tempo. Har hatt en lengre periode med forkjølelse og annet virus, som har gjort meg sliten. Men ser nå at formen er grei nok når de verste sykdomstegnene er over. Husarbeid er som regel uproblematisk og dreier seg mer om å "gidde" enn å makte. Er også mer aktiv med ungene, leker og leser osv. Men en situasjon der ting går "slag i slag" for hver eneste dag vet jeg blir for krevende likevel nå.

Oppløftende å høre at du kunne vært i jobb, Blondie. Da går det jo fremover:-) Håper vi en dag får gleden av å lese at du er tilbake i jobb

[Hansen]

Du må ikke ta på deg alle fedres synder Blondie. Du har absolutt ingen grunn til å gjøre det.
Vil heller, som Berit, ønske deg særs velkommen i jobb igjen

[akas]

Hei Blondie!

Så godt at du kan forberede deg til konsultasjonen i desember allerede nå. Skriv ned alt du lurer på (det har du sikkert begynt med allerede), og prøv å forberede deg på de motforestillinger du kanskje vil møte. Håper du treffer på en lege som lytter og er villig til å prøve andre vegvalg.

Med hensyn til NAV. Jeg har ikke vært i kontakt med NAV (bor i Sverige, og har vært i 100% jobb, selv om det har kostet privat), men jeg vet at jeg hadde ikke taklet slike møter i mine "sykeste" perioder. I mine verste perioder har jeg hatt null selvtillit, og hadde antagelig bare sittet med tårene rennende nedover kinnene. Føler virkelig med dere som må igjennom det.

[Blondie]

Tusen takk for alle kommentarer.
Berit: Husk at uansett hvor mye du jobber, så forandrer det ingenting i forhold til hvor lenge du kan være sykemeldt. Bruk tiden du er sykemeldt til å forkusere på deg selv er mitt råd. Ingen bonus for å jobbe mye. Selv har jeg jobbet 20% hele tiden. Bare for å holde koken med hva som skjer på jobb. Mao for min skyld, fordi jeg da innbilder meg at det er lettere å komme tilbake.

Akas: Må vel bare innrømme at tårene mine ikke var langt unna heller. Utrolig hvor liten man skal føle seg som voksen i en sånn situasjon...

[Blondie]

Heisann alle sammen
Jeg er nå oppe i en dose på 4x60mg Erfa, økte for 5 dager siden. Hadde da ikke økt dosen på ca 5 uker. Har litt binyre symptomer etter doseøkning(bruker 31,25 mg HC), men er skeptisk til å øke HC dosen ytterligere.

Merker noe høydose symptomer på denne dosen, men det er ikke så ubehagelig at jeg vil regulere dosen ned enda. Noen ganger mens jeg stod på Levaxin/liothyronin opplevde jeg å ha høydosesymptomer en tid etter en doseøkning, for at de deretter forsvinner igjen. Skal derfor se an disse høydosesymptomene et par uker før jeg evt regulerer ned. Symptomene jeg har er litt indre uro/skjelvinger som kommer og går, samt løs mage.

Når det gjelder puls og BT så har jeg ikke målt dette på en stund nå, fordi det er så masete å prøve å forstå resultatene. Jeg merker likevel at pulsen er høy og trykket er lavt, ved at jeg lett blir anpusten og føler meg utmattet særlig når jeg reiser meg. Pulsen kan jeg nesten telle uten og kjenne etter fordi jeg hører/kjenner den så godt. Leggene er fulle av ødem, klarte nesten ikke å få på meg et par støveletter som jeg har hatt lenge. Skal altså til UNN pga av dette om en og en halv uke, og gleder meg ikke. Alt for skeptisk til det helsevesnet kan tilby slike som meg.

Likevel er jo formen min stigende og jeg ser bedre ut og føler meg bedre. Det betyr at det går rette veien. Har nå planlagt å være i jobb fra januar. Har da avtalt tilrettelegging ved at jeg ikke går inn i min vanlige lederstilling den første tiden (fordi dette er veldig stressende). På den måten får jeg sjansen til å komme i rutine igjen uten at det blir fullstendig full rulle fra dag en. Så det er ikke alle som har en slem sjef

Får masse kommentarer for tiden om at jeg ser så mye bedre ut og det er veldig moro. Vi hadde juleavslutning på jobben før helga og fikk da følgende tekstmelding fra overlegen på jobben:
"Godt å oppleve bedringen din! Du stråler faktisk."
Synes dette var så koselig at jeg ville dele det med dere.
Klæm til alle mann.

[Anisa]

Får masse kommentarer for tiden om at jeg ser så mye bedre ut og det er veldig moro. Vi hadde juleavslutning på jobben før helga og fikk da følgende tekstmelding fra overlegen på jobben:
"Godt å oppleve bedringen din! Du stråler faktisk."
Synes dette var så koselig at jeg ville dele det med dere.
Klæm til alle mann.

Tålmodighed og tid, Blondie Giv tålmodighed og tid! Masser af tid! Selv den dag i dag, næsten 4 år efter overgangen til Thyroid - overraskes jeg fortsat af nye (for)bedringer i funktioner, de kropslige og de mentale, jeg troede var væk for altid for blot 10 år siden og som jeg slet ikke mærkede nogen større bedring af, i tiden efter overgangen til Thyroid.

Det accepterede jeg føjeligt med tanke på, at den hormonskade jeg har udviklet under de mange år i underbehandling - var blivende, permanent og jeg måtte nøjes med den bedring jeg allerede har vundet ved Thyroid.

Men nej, nej og atter nej! Nye (for)bedringer melder sig fortsat, men nu mest erkendt i tilbageblik over nogle dage eller uger, hvor det pludselig går op for mig at - "HOW.... hvad sørren sker der? Jeg kan igen en hel del af, hvad jeg ellers troede var mistet forever." Det er IKKE mistet forever!

At forcere = at (for)sinke. Giv tålmodighed og ubegrænset tid ad libitum! De bedste overraskelser har du endnu tilgode!

[Blondie]

At forcere = at (for)sinke. Giv tålmodighed og ubegrænset tid ad libitum! De bedste overraskelser har du endnu tilgode!

Det er jo bare herlig å tenke på, Anisa. Tusen takk for dette. Det gjør at man føler seg mer positiv med tanke på tiden fremover

[Jeanette Ws.]

Likevel er jo formen min stigende og jeg ser bedre ut og føler meg bedre. Det betyr at det går rette veien. Har nå planlagt å være i jobb fra januar. Har da avtalt tilrettelegging ved at jeg ikke går inn i min vanlige lederstilling den første tiden (fordi dette er veldig stressende). På den måten får jeg sjansen til å komme i rutine igjen uten at det blir fullstendig full rulle fra dag en. Så det er ikke alle som har en slem sjef

Får masse kommentarer for tiden om at jeg ser så mye bedre ut og det er veldig moro. Vi hadde juleavslutning på jobben før helga og fikk da følgende tekstmelding fra overlegen på jobben:
"Godt å oppleve bedringen din! Du stråler faktisk."
Synes dette var så koselig at jeg ville dele det med dere.
Klæm til alle mann.

Tålmodighed og tid, Blondie Giv tålmodighed og tid! Masser af tid! Selv den dag i dag, næsten 4 år efter overgangen til Thyroid - overraskes jeg fortsat af nye (for)bedringer i funktioner, de kropslige og de mentale, jeg troede var væk for altid for blot 10 år siden og som jeg slet ikke mærkede nogen større bedring af, i tiden efter overgangen til Thyroid.

Det accepterede jeg føjeligt med tanke på, at den hormonskade jeg har udviklet under de mange år i underbehandling - var blivende, permanent og jeg måtte nøjes med den bedring jeg allerede har vundet ved Thyroid.

Men nej, nej og atter nej! Nye (for)bedringer melder sig fortsat, men nu mest erkendt i tilbageblik over nogle dage eller uger, hvor det pludselig går op for mig at - "HOW.... hvad sørren sker der? Jeg kan igen en hel del af, hvad jeg ellers troede var mistet forever." Det er IKKE mistet forever!

At forcere = at (for)sinke. Giv tålmodighed og ubegrænset tid ad libitum! De bedste overraskelser har du endnu tilgode!

[Rufus]

Så hyggelig, da!

Og ikke minst at utseendet vender tilbake! Noe av det verste med da jeg var sykere var at jeg så så "stygg" ut før. Hovent ansikt, hengekinn og blasst blikk. Jeg så ut som en rusmisbruker. Jeg har det forresten litt som deg, føler nemlig på at jeg er på litt for høy dose. Skjelvinger av og til (men er ikke sikker på om det er binyrer eller ikke). Vurderer å gå littegrann ned på dosen snart.

[Blondie]

Jeg har det forresten litt som deg, føler nemlig på at jeg er på litt for høy dose. Skjelvinger av og til (men er ikke sikker på om det er binyrer eller ikke). Vurderer å gå littegrann ned på dosen snart.

Jeg har det klokkeklare signalet at jeg får vondt over binyren på venstre side når HC dosen blir for lav, så jeg tviler ikke så veldig mye. Ønsker bare at dosen kunne komme litt ned og vekta sammen med dosen. Men det er luksusproblem i denne sammenheng.