MEG
En dame på 36 år. Kreativ, praktisk, liker å sysle med ting. Jeg er gift, 2 barn. Jeg er plaget med migrene, dette er noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Har vært mye syk, og når jeg først blir syk, så blir jeg skikkelig syk. Jeg har plagdes veldig med bihulebetennelser, og når jeg hadde det, så endte det ofte i lungebetennelse, ikke alltid men ofte. På 4 år så hadde jeg 5 lungebetennelser. Jeg fikk operert i bihulene, etter det har jeg ikke hatt bihulebetennelse. (BANK I BORDET)

Trodde jeg var ferdig med lungebetennelsene og, men det var jeg altså ikke. Har gått bra, og ikke hadd noe slikt når jeg har vært sykmeldt og hjemme , men når jeg er i jobb, blir jeg så ufattelig syk. Starter med forkjølelse, og blir lungebetennelse eller annent, som gjør at det tar lang tid å komme seg. Dette har legen min forståelse for, han har sagt at med en gang jeg kjenner at jeg begynner å bli syk, må jeg komme til han, for han vet hvordan jeg blir. Dette med at jeg var mye syk, var noe av det som gjorde at jeg ble et problem på arbeidsplassen, jeg hadde jobbet der så lenge (10 år) at de kunne ikke "hive" meg ut, men det prøvde på andre metoder. (Vil ikke gå inn på dette, men det var ikke pent).

ARBEID OG NAV
I 2004 fikk jeg problemer på jobb som gjorde at jeg "gikk i veggen", ble sykmeldt, advokat ble innvolvert til å hjelpe meg. Ei venninde kjente en kjent advokat som skulle ta saken med tidligere arbeidsplass og NAV, for NAV var heller ikke lett å hanskes med oppe i dette. For jeg var jo syk psykisk, ikke fysisk, og det er jo noe som ikke vises. Og for å gjøre dette kort, så kan jeg si, NAV ga seg å måtte betale tilbake 8 mnd med utbetalinger. Det med min tidligere arbeidsplass, ble dratt ut i det leeeeengste. Brev fram og tilbake, og de nektet for alt. Så nye brev fram og tilbake, møter osv. Dette orket jeg ikke mye lengre. Jeg fikk angst vær gang det kom et brev fra de, også møter med de tok knekken på meg, så var denne advokaten også litt travel med andre ting, og jeg ville ikke mase på han siden jeg følte han gjorde dette for meg for å være snill. Alt dette, pluss værdagen gjorde at jeg ikke orket dette mere, så jeg sa jeg ville "klippe snora", glemme alt tidligere, prøve å starte på nytt. Orket ikke tanken på å aldri bli ferdig, alle nedturene, alt som gjorde meg så sliten. For jeg var sliten, veldi sliten, trist og lei.

NAV OG PSYKOLOG
Gjennom NAV fikk jeg en psykolog, som jeg skulle gå til. Dette var en ung jente, sikkert ganske nyutdannet. Ikke noe galt i det. Men vi var ikke på samme nivå. Sitte der å prate med en ung jente, uten mann, uten barn... Og jeg forteller hvor sliten jeg er, og hun sier at hun skjønner. Hun gjør jo ikke det, hvis man ikke har vært i sitvasjonen, gjør man ikke det. Gikk jo til denne psykologen noen ganger, for at jeg måtte, pga NAV. Men det ble avsluttet etter en stund, for dette var på sommers tid å hun skulle ha ferie. Da spurte hun om jeg orket å gå til en annen i mens hun var på ferie, det ville jeg selvfølgelig ikke. Starte på nytt, forklare et nytt menneske alt på nytt pga 2 møter. Ingen vits, mente jeg. Og det var hun jo enig i. Men denne psykologen hadde skrevet et brev til NAV etter disse møtene, at ja jeg var LITT deprimert, men ikke mere. Også på dette brevet skrev hun at jeg hadde ikke ville møte opp til noen nye møter....???? What?

Og det var jo selfølgelig en negativ ting for meg i møte med NAV. Men jeg forklarte hva som hadde skjedd, og at jeg ikke hadd nektet noenting. Vet ikke om de trodde meg, men de ga seg med det.

NY PSYKOLOG
I denne perioden begynte jeg å gå til en psykolog, en kjent psykolog på denne kanten. Fikk god kontakt, han var snill og grei, lett og prate med. Han fant et navn på min psyke, noe som folk i krig også får. Husker ikke navnet. Men det føltes ut i kroppen min som jeg har vært med på krig. Denne psykologen forsvant for meg, for det ble media press på han pga noe han skulle ha gjort. Og slik endte dette. Legen min spurte om jeg skulle prøve en ny psykolog, men orket ikke tanken på å starte på nytt, fortelle alt en gang til. Ble jo syk av å gå tilbake å rippe opp i alt det vonde. Og jeg var sliten, sååååå S L I T E N.

DA VAR DET MEG, LEGEN, OG NAV...
Har gått sykmeldt lenge, 2 år ble det 60% lønn. Gått hjemme, kommer meg aldri ovenpå, mye ondt, både her og der. Hele meg en stor verkebyll til tider. Så måtte jeg over på rehabillitering. Jeg må prøve meg. Og dette er noe som jeg også ønsker, ønsker ikke å være syk, ønsker jo å fungere. Jeg fikk foten inn i en stor bedrift, der jeg kunne holde på med ting jeg liker. Startet rolig, jobbet 60 %, 2 dager hjemme. Så følte jeg at jeg måtte prøve å gå opp, ikke pga at jeg følte meg bedre, men pga at NAV henger over skuldrene mine. Prøvde dette en mnd. men jeg sprakk. Endte opp på møte med ei dame på NAV, der jeg gråt, klarte ikke å snakke skikkelig, men hun var snill, hun skjønte, hun trøstet. Noe som jeg skjelden, eller aldri før har opplevd til noen på NAV, hun hadde følelser. Hun sa at hun så jeg var sliten, hun sa jeg måtte gå ned igjen å prøve 60 %, at jeg måtte ta den tiden jeg trengte. Legen min stakkars, han prøver jo så godt han kan. Han støtter meg så godt han kan. Han sier at det tar tid å komme seg, du har det ikke lett. Han mente vel at dette var psykisk, ikke noe han kunne gjøre så veldig mye med, vi hadde samtaler, og han mente bare rett og slett at jeg var sliten. Han har jo fått høre om alt det vonde jeg føler. Alle symptomer. Deprimert, sliten. Han mente vi ikke skulle prøve noe antidepresiva, noe jeg ikke hadde lyst til heller, siden jeg har lest mye skummelt om dette. At man blir "følelsesløs" osv. Måtte bare prøve å jobbe meg ut av det, prøve å få det til å slippe taket. Men jeg kommer meg ikke ut, får ikke "hodet over vannet". Drukner liksom til tider.

MITT FUNN. HAR JEG LAVT STOFFSKIFTE?
Sitter hjemme med min MAC, surfer på nettet. Har hatt plager i mange år med opphovnede øyenlokk, men de er blitt værre, føler meg stygg. ikke nok med det at jeg er sliten, jeg ser sliten ut også. Søker på opphovnede øyenlokk, symptomer på lavt stoffskifte......
HVA???? DET HER ER JO MEG!!!

Jeg har jo alle disse symptomer. Bestiller time til legen min. der jeg forteller om hva jeg tror jeg har. Neida, det er nok ikke det! Du er bare sliten, det tar tid å komme over dette!

JAVEL!! Men jeg vil ha en sånn blodprøve alikevel! Jada, det skal du få. Det går noen dager hjemme, så får jeg et brev fra legesentret. Ja, det viser seg at du har problemer med stoffskifte, du har lavt stoffskifte. Jeg aner jo egentlig ikke hva dette stofskiftet er, han prøver litt å forklare, men skjønner egentlig ikke hva han snakker om. Jeg får en resept på Levaxin 50mg, og beskjed om at jeg skal ta en stk vær dag! Det gjør jeg en mnd, så ny blodprøve. Ble for lite. Da fikk jeg beskjed om st jeg måtte ta mere. Jeg har tydelig ikke fått med meg hva han sa, missforsto jeg, i hvertfall tok jeg for mye, noe som resulterte i at jeg ble dårlig og konstant hodepine. Hjerteklapp osv. Så gikk jeg ned, der jeg tar 2 stk dag en, så neste dag 1 stk, så 2 stk..osv.

Etter prøver er dette noe legen mente er den rette dosen. Men jeg blir ikke bedre..... etter 5 mnd er jeg fortsatt ikke bedre. Hvorfor?

BEKLAGER
(Jeg må beklage alle mine skrivefeil, og kansje rare ord, eller setninger, det er fordi jeg ikke kommer på hva de rette ordene er, vet de finnes, men husker ikke, er så "ullen" i hodet.)

Jeg vil skrive mer, trenger bare en liten pause.