Ny, med Graves

[manzana]

Hei på dere!

29 år gammel jente, mann, 2 barn og helt fersk på både forumet og med diagnosen graves.

Jeg har slitt veldig med hodepine siden jula og når jeg tilslutt karra med til legen hadde jeg hvilepuls på 130. Da bar det rett hjem til sofan. Men legen min er dyktig, allerede dagen etter hadde hun fått svar på blodprøver som viste at det var stoffskifte som "var på tur". Mens jeg vente tpå videre utredning begynte jeg på betablokkere.

Verdiene mine er ikke spesielt høye (husker de ikke nå), men symptomene var veldig tydelige: høy puls (normalt blodtrykk, men jeg pleier å ligge ekstremt lavt), varm (alltid vært frysepinne før), nervøs, humørsyk, rastløs vekttap (7 kg på 3 mnd, til tross for enorm appetitt) og svakere (målt i muskelstyrke liksom). Etter to uker hadde jeg allerede fått time hos spesialist på Aker. Ingen tvil: tydelig Graves.

Nå har jeg gått på Neo-etellerannet i noen uker og holder på å trappe ned på Betablokkerne. Hodet er noe bedre, men ikke helt "normalt" ennå (det som jeg før klagde på var hodepine er definitivt "trykkhodepine", på lørdag hadde jeg første dag uten dette! (man må ta en dag avgangen, idag er det så definitivt her...))

Jeg skal følges opp hver tredje uke til og begynne med. Jeg er opptimistisk av natur og ser vedig positivt på fremtiden, selv om jeg har skjønt at det kan ta lenger tid enn jeg først trodde...

Nå bare venter jeg på å komme igang med trening igjen (jeg måtte kutte dette tvert pga pulsen).

[baremei]

Hei, og velkommen til deg.

Så hyggelig å høre at noen får rask og kvalifisert hjelp, sånne historier drukner vi ikke akkurat i.

[Sonja Midtlien]

Så hyggelig å høre at noen får rask og kvalifisert hjelp, sånne historier drukner vi ikke akkurat i.

Det skal være sikkert!

Velkommen inn, manzana!

[Hildemor]

Velkommen Og godt og høre at legen reagerte og at du allerede er i gang med behandlingen

Lykke til videre

[cathrin]

Velkommen.

[manzana]

Takk for alle velkomst-hilsner!

Etter å ha lest litt her inne skjønner jeg at dette er en "solskinnshistorie" og hører med til sjeldenhetene. Men jeg er glad for det jeg!

Formen går fortsatt opp og ned, og desverre humøret også.... Men litt mer stabil er jeg jo allikevel.

Jeg er nå 20% sykemeldt, og får ta det som det kommer. Noen ganger føles det veldig overflødig, andre ganger er jeg overlykkelig - hadde det ikke vært for at jeg kan ta det rolig hadde jeg ikke kommet på jobb i det hele tatt.