hehe.....ja.

har vært en flittig barnevakt for diverse nieser og nevøer, og det er jo som regel hyggelig det. man merker jo at de kommer i visse perioder, og det er jo greit nok.

den det gjelder er frekk på en annen måte enn barn vanligvis kan være, og jeg er ganske sikker på at det har noe å gjøre med at mor ikke alltid har orket å sette grenser(han er veldig krevende, men får aldri resultater på utredning).
gutten har arvet en uten om det vanlige stor interesser for spill(dataspill) av sin spillegale far. faren er utenom dette også et ekstreeeemt dårlig forbilde.
hans eneste interesser er å spille spill, eller se på tv. (sønnen altså)

jeg prøver å sette grenser for han med spilling, oppfordre til andre aktiviteter osv.

altialt så aksepterer han ikke grenser på dette. han refererer til "mamma sier at..", "gleder meg til i morra for du da er ikke du her" osv.

han hører alt voksne sier om spilling, men har bestemt seg å ikke bry seg med det. han får jevnlig migrene av all spillingen(og sukker), men dette har ingen preventiv virkning.

jeg har prøvd rasjonelle diskusjoner, incentiver, grenser, spillenekt, reduserte spilletider you name it.

når jeg sitter barnevakt begynner det alltid veldig hyggelig, han er i godt humør osv. etter kort tid tar han opp spillingen(kan jeg spille på blabla...) og så er diskusjonen igang uansett hva jeg sier.
såfremt ikke svaret er "ja, gjør hva du vil hele dagen" så er han supersur og frekk som få.....

mister veldig lysten på å sitte barnevakt for å være helt ærlig!! er jo ikke noe særlig når man er sliten i utgangspunktet å komme til en som bare er helt hyper og blir enda mer hyper om han ikke får viljen sin........:/ super :/
men det blir jo litt drøyt å si at "nei, jeg gidder ikke sitte barnevakt fordi jeg blir irritert ut av en annen verden"....

noen superpedagogiske tips som virkerr som et mirakel?

blæææh:P