Jeg ble litt deppa av å lese andres erfaringer. Har mitt 3 dje utbrudd på 14 år. Det har gått 12 år mellom det 2 og det 3 dje utbruddet.
Har ikke følt meg "syk", men vært glad for at det er en årsak til signalene, som ikke handler om at en begynner å bli "halvgal". Tror jo også på behandlingen med antityreaostatika.. Det går sakte nedover med meg nå. Fra over 40 i februar til 28 nå på t4. Det er det legen min sier betyr noe for meg i forhold til symtomene. AntiTpo er kjempehøyt. Det har det vært hele tiden mens jeg har vært "frisk". Har diagnosen Graves. Har hatt noen problemer etter den medisinske behandlingen sist. Fikk b12 mangel. Gikk på triobe en stund.
Det beste er å ikke fokusere på sykdommen og symtomene, men ta det som det er. Slakke farta, for det går ikke fortere samme hvor mye en ønsker det. Ã… gå på betablokkere, føles som å kjøre i 1 gir hele tiden.. En kommer langsomt fram.. Det er hjertet som er det store problemet. Prøvde å kutte ut betablokkere, men da ble det fart i hjertet, så mye at jeg virkelig ble engstelig for at det slo seg ut. Anfallet jeg hadde varte noen timer en kveld og noen timer påfølgende natt. Begynte på betablokkere igjen og nå er det stabilt.
Det blir mye fokusert på prøveverdiene her. Jeg er bare interessert i t4. Det andre vet jeg følger dette. Om antitpo er skyhøyt, vil det alltid være det. Uansett om jeg svinger i t4. Nå lurer jeg på om jeg burde følge mer med på alt det andre også. Men da blir jeg skikkelig dårlig. Rett og slett fordi det beste er å tenke minst mulig på sykdom. Fokusere på det som er bra. Ã… følge de anvisninger legen gir. Godta at en må slakke farta.. og være redusert i arbeidsliv og hjemme. Livet kan være godt likevel.
Er det noen som mener en ikke er i form, selv om en er normale i t4 verdier? men det andre som antitpo er skyhøyt? Legen min sier nei. Det er kun når t4 er høyt at jeg får problemer. Det andre bare viser at det er en autoimmun sykdom.