Nå har jeg hatt denne sykdommen i 1 år, noe mange av dere sikkert syns er veldig kort tid da. Jeg har prøvd Levaxin og det var ingen forskjell med og uten Levaxin absolutt ingen.

Så prøvde jeg Armour og etter noen uker var det som å ha kommet til himmelen. Helt til den store nedturen med hypersymptomer og dosereduksjon.

Det fungerte ikke og jeg holdt på å sovne på jobb. Nå går det forsåvidt greit på jobb, men jeg er ofte så sliten at jeg kaster opp når jeg kommer hjem. Vekten har nå beynt å gå oppover igjen. Hodet verker og huden klør.

Kanskje jeg har for høy dose nå da, men det nytter ikke når man skal ha en jobb å holde på å sovne hver dag heller.

Egentlig så har jeg vel aldri vært sykemeldt så lenge som jeg har skullet heller. Første gang tvang legen meg tilbake etter å ha kjørt stoffskiftet mitt i grøfta med en T4 på 7 var under 12 da jeg måtte begynne å jobbe igjen og det var i alle fall for lavt for meg.

Nå er det sånn at jeg ikke orker noe utenom jobb og det er jo ikke noe liv det heller.

Tenker på sykemelding men det er ikke lett. Jeg har hatt en del egenmeldinger, og disse blir jo registrert og også sykemeldinger. Føler meg som hu som er sykemeldt ofte, syk til stadigheter og hos legen til alle tider. Snart blir jeg vel kalt inn til samtale om det er noe de kan gjøre for meg etc og at det er så mange egenmeldinger. Har opplevd det før med annen sykdom.

Samtidig har jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke orker mer slit.Jeg er så sliten at huset ikke ser ut, at katten har store klumper i pelsen fordi jeg ikke orker børste henne hver dag, ikke orker jeg snakket med folk heller.

Dette ble et langt og negativt, og sytete innlegg, men jet tar gjerne i mot kommentarer fra andre. I morgen er det mandag og jeg må ha bestemt meg for sykemelding eller ei. Egentlig ville det vært fint å vært sykemeldt til stoffskiftet var i orden, men det er vel ikke mulig. Om det noen gang blir det.