Erfa tyroid og graviditet

[BeritM]

Hei

Veldig lenge siden jeg har vært innom her nå. Det går generelt bra med meg på min dose 3 grain Erfa thyroid. I det siste halve året har jeg imidlertid hatt to spontanaborter som jeg lurer på kan ha noe med stoffskiftet å gjøre (er også blitt 40 år...).

Jeg har gått stabilt på 3 grain (180 mg) de seneste åra og følt at formen har vært ok med dette. Etter siste barnefødsel for 6 år siden fikk jeg lavt stoffskifte og slet fryktelig med å finne riktig medisin og rett dose. Hadde nok (og har nok ennå) svake binyrer i tillegg (de er bedre i dag), som var mye av årsaken til dette. Så formen har aldri blitt helt den samme som før, men dette trenger ikke utelukkende skyldes stoffskiftet. Jeg jobber for øvrig 100 % og takler hverdagen, selv om jeg så klart skulle ønsket meg mer energi til trening og andre overskuddsaktiviteter. Iflg mannen min ligger energinivået mitt på 80 % av det jeg hadde før jeg fikk barn.

Det jeg lurer på er om det er noen her inne som har hatt vellykkende graviditeter med Erfa thyroid (evt armour). Jeg har ft3 over øverste ref. område mens ft4 er 12 (11-22). Tsh er 0,02. Har egentlig aldri vært så opptatt av verdier, og disse verdiene er klart de jeg føler meg best på, etter lang tids utprøving.

Etter siste fødsel fikk jeg også endometriose i tillegg til lavt stoffskifte. Har hatt grusomme menssmerter og pms som først i år ble diagnostisert som endometriose. Etter operasjon for dette har jeg klart å bli gravid to ganger på rad, men har altså mistet begge ganger. Lurer på om dette har noe med stoffskiftet å gjøre. Tror det egentlig ikke men er ikke så klar for å gå i gang med ny runde før jeg finner ut av det.

Vet også man skal øke dosen i svangerskapet. Det har ikke vært så lett med t3'en som er i erfa thyroid. Føler binyrene mine har vendt seg til t3 i 3 grain og tolererer dette fint, men ikke noe over dette. Så det har ikke føltes riktig å øke dosen med erfa. La til 25 mcg Levaxin isteden i første trimester (mistet begge ganger innenfor første trimester). Men det er jo ikke alle som trenger å øke dosen og mine verdier har virket ganske stabile i de ukene jeg har vært gravid. For meg er det også ok å øke dosen med levaxin og ikke erfa, bare for perioden man er gravid.

Ble litt rotete dette, men jeg har begynt å fabulere med tanker om at jeg kanskje burde bytte ut hele erfa dosen med levaxin for at det er lettere å ikke spontanabortere da. Kanskje t3'en i erfa er for sterkt for fosteret? Endokrinologen min vil sikkert gjøre det.... men han har samtidig gitt meg erfa på blå resept så han vet jeg fungerer bra på det. Har ikke kontaktet han nå ifbm svangerskapene fordi jeg tenkte jeg i første omgang ville klare meg uten han, bare se på verdiene selv, og konferere med fastlegen.

Har noen noen tanker rundt dette- og er det noen med egne eller kjenner til andres erfaringer med svangerskap og erfa/armour?

Har to barn fra før (6 og 8 år) som ble til uten problemer og har aldri spontanabortert før. Etter sistemann har jeg åpenbart fått noen hormonelle utfordringer/endringer med lavt stoffskifte og endomtriose, men når jeg faktisk har blitt gravid, skal jo ikke dette ha noenting å si....

[Anisa]

Hej Berit

Det kan godt tænkes at man kan have nogen vanskeligheder med at forholde sig til din beretning, nok fordi du har vendt det hele på hovedet, og for eget vedkommende må jeg blankt indrømme, at jeg blev rent ud sagt - speechless - da jeg læste din melding. Du skriver rent faktisk mellem linjerne at du regner med, eller håber, at graviditeten kan bedre fuldføres i behandling med syntetisk T4 ? Jo, du bruger udtrykket "fabulere", men du må jo gøre det ud fra en eller anden forestilling om at syntetisk T4 = lavere T3 = bedre garanti for at fuldføre en graviditet - hvilket er jo den fuldstændig omvendte verden...

... selv hvis du gennemfører omlægning af behandlingen tilbage til syntetisk, har jeg utrolig svært ved at se, hvordan det kan gavne dig, at få helbredet forringet. Du har jo selv nøje beskrevet før, hvordan dit liv var, da du var i behandling med syntetisk T4.

Har to barn fra før (6 og 8 år) som ble til uten problemer og har aldri spontanabortert før. Etter sistemann har jeg åpenbart fått noen hormonelle utfordringer/endringer med lavt stoffskifte og endomtriose, men når jeg faktisk har blitt gravid, skal jo ikke dette ha noenting å si....

Tiden står ikke stille, og tingene forandrer sig hele tiden. Også forudsætningerne for helbredet. Ligeledes kan der være mange grunde til spontane aborter... Flere af dem sker endda før graviditeten overhovedet er konstateret.

Den hyppigste årsag til spontane aborter er fostre der er vanskabte, og raten af spontane aborter pga. uønskede genetiske mutationer (undt. dem der sker pga. jodmangel) stiger i overensstemmelse med moderens alder. Hvad de hypothyroide gravide angår er det snarere lav end høj T3, som kan være medvirkende årsag til at en graviditet er vanskelig at gennemføre... Det er videnskabeligt bevist, at hypothyroide der er i behandling med syntetisk T4 har generelt ned til 20-30% lavere værdier af FT3 end sammenlignet med gennemsnittet af ganske normale, sunde og friske kontrolpersoner.

Hvad angår dem med Hashimoto's som du, uanset ellers velbehandlede, er det altid bedst at få tjekket TPO-antistoffer så hurtigt som muligt efter undfangelse, tillige med tjek for de såkaldte NKa+ (Natural Killer Cells), som op til 50% af kvinder med thyroid autoimmunity udvikler med tiden, uanset om de oprindeligt var diagnosticeret med Hashimoto's eller Graves', og uanset at de ellers har været velbehandlede undervejs. Men lige i forhold til evt. fund af NKa+ tror jeg ikke, at man vil behandle (det er en "hestekur") en person der allerede har to børn, og er selv 40 år gammel.

Der er virkelig mange folk her der har fået børn efter armour/erfa-graviditeter, men det er sjældent at de kommer forbi her, når alt går ellers godt med helbredet og derhjemme. Du kunne måske kaste et blik på en tråd hos Hypothyroidmom.com: http://hypothyroidmom.com/thyroid-ho...-drug-madness/ hvor flere har skrevet om graviditeter på NDT.

Ellers ved jeg ikke, hvad mere kan jeg sige til dig, andet end at jeg virkelig ønsker dig alt vel. Håber at andre her har mod på at skrive en kommentar til dig... Emnet er jo noget "brandfarligt", når et barneønske så stærkt er i spil.

P.S. Siden det er muligt for gæster at skrive kommentar her på forummet, kan det være at nogen "derude", der har fået barn/børn mens de var/er i behandling med naturlig thyroid, gerne vil kommentere på dit indlæg ud fra egne erfaringer?

[BeritM]

Takk for svar Anisa, setter stor pris på at du svarer, og på din generelle kunnskap om lavt stoffskifte mm.

Mitt innlegg var skrevet i fortvilelse over to aborter på et halvt år. Nå som jeg har fått summet meg litt, tror jeg ikke det kan ha noen sammenheng med at jeg går på Erfa å gjøre. Det var mer et desperat forsøk på å finne en forklaring.....

Jeg tror noe av årsaken til de to aborter - bortsett fra min alder- kan være at jeg har en autoimmun sykdom. Som du skriver, kan kroppen i disse tilfeller sende "killer cells" mot fosteret. Huff fælt å tenke på... Men har googlet det og ser at det står flere steder fra seriøse kilder at vi med lavt stoffskifte har større mulighet for å abortere. Enkelte leger gir prednisolon i mindre doser for å bøte på dette, som man tar i de tre første månedene. Vanlig dose er 20 mg fordelt utover dagen. Jeg kommer til å forsøke dette dersom jeg orker å prøve å bli gravid igjen. I sin tid gikk jeg på Cortef 20 mg (binyrestøtte), og dette tålte jeg godt (bortsett fra litt vektøkning da... men det gikk bort da jeg sluttet). Kunne jeg brukt dette isteden? Har hørt så mye negativt om prednisolon.

Første gang jeg var gravid nå i år, hadde jeg et fint svangerskap så lenge det varte (til uke 8). Andre gangen, som var nå, var det helt annerledes. Ble grusomt trøtt, sliten og kvalm, og fikk i tillegg veldig høy puls (til tross for ingen/minimal doseøkning). Pulsen ble verre dersom jeg økte dosen. Selv om jeg hadde utskrapning på mandag, er den høye pulsen der ennå. Jeg skjelver også på hendene og kjenner en slags "indre skjelving" (har gjort dette noen uker). Dette har gjort at jeg enkelte dager ikke tar stoffskiftemedisin da jeg føler dette er med å gire opp pulsen enda mer. Samtidig merker jeg at jeg ikke har godt av å droppe medisin for da blir jeg sløv, ukonsentrert osv. Et dilemma. Har lest at ved graviditet så kan det forekomme

"en type thyroksinoverproduksjon (thyreotoksikose) i svangerskapet som skyldes at det i svangerskapet produseres en rekke hormoner som kan gi en lett overproduksjon av stoffskiftehormoner. Dette er altså en tilstand som har sin årsak i de normale hormonelle forandringene svangerskapet medfører. Symptomene er som ved hypertyreose; hjertebank, uro og skjelving – men ofte også vedvarende kvalme og oppkast hele døgnet (hyperemesis gravidarum). Plagene går over av seg selv i løpet av 16.- 20. svangerskapsuke."http://www.sinnetshelse.no/artikler/...offskiftet.htm

Mon tro er det dette som har skjedd hos meg i denne graviditeten? Kjenner ikke kroppen igjen. Er også kvalm fremdeles, kastet opp senest i går.

Sender en stor klem til dere alle. Selv om det er lenge siden jeg har vært inne her, er det trygt å komme tilbake, og veldig hyggelig å se at mange av den "gamle gjengen" som jeg skrev med, fortsatt er her.

[Anisa]

Mitt innlegg var skrevet i fortvilelse over to aborter på et halvt år. Nå som jeg har fått summet meg litt, tror jeg ikke det kan ha noen sammenheng med at jeg går på Erfa å gjøre. Det var mer et desperat forsøk på å finne en forklaring.....

(kommer tilbage med "rigtigt" svar senere eller i morgen. )