Smag som dræber (The Taste That Kills)

[Anisa]

Du kan google Dr. Blaylock - Amerikansk neurokirurg som har skrevet boken Excitotoxins - The taste that kills. Det ligger også mye på www.dorway.com

EXCITOTOXINS: The Taste That Kills (VideoGoogle 67 min)
Excitotoxins: The Taste That Kills (Book-review)
Excitotoxins: The Taste That Kills

[rexxy69]

Smaken som dreper - The taste that kills

Jeg har forsøkt å lage et lite sammendrag på norsk av boken, samt litt annen informasjon vedrørende MSG og kanskje hvorfor jeg er så opptatt av det.

Hjernekirurg Russell L. Blaylock, MD, har skrevet boken Excitoxins: The taste that kills. I USA har man en samlebetegnelse på en del stoffer som brukes i mat og drikke, søtningsstoffer og smaksforsterkere som går under navnet excitotoxins eller som på norsk kanskje kan kalles stimuleringsgifter. Dette er en bok der han forklarer at for mange av enkelte aminosyrer i hjernen kan føre til at neurotransmittere (en neurotransmittor er et kjemisk stoff som fungerer som kommunikator av impulser fra en celle til en annen) blir ødelagt eller dør. Mange biokjemikalier kan fungere som nevrotransmittere i hjernen, noen hisser dem opp og andre roer dem ned. Spesielt er glutamat, aspartat og cystein tre aminosyrer som hisser opp neurotransmitterne og kan kalles "excitotoxins." De er nå lagt til i store mengder i vår matforsyning.

"I dag MSG tilsatt i de fleste supper, chips, hurtigmat, frossenmat, ferdige middager, og mye hermetikk. Og det har vært som manna sendt fra himmelen til næringsmiddelindustrien, siden så mange av de fettfattige matvarer praktisk talt er smakløste "

Glutamat, eller monosudiumglutamat (MSG) er tilsatt som smaksforsterker i mange matvarer. (I Norge benyttes ofte natriumglutamat) Den pirrer våre smaksløker og kan i blant gjøre at maten smaker fantastisk. Glutamat finnes i en brunalge kalt kombu, som har blitt brukt som en naturlig smaksforsterker i tusener av år i Japan. Kombu er en god kilde til glutaminsyre, en aminosyre ansvarlig for umami, det japanske ordet som brukes på en av de fem grunnleggende smaker i tillegg til salt, søtt, surt og bittert. Det finnes ingen god oversettelse av ordet.

I 1908 oppdaget Kikunae Ikeda en japansk forsker ved Tokyo Imperial University at glutamat er den aktive kjemiske substans i kombu og klarte å isolere denne – MSG var født. I 1909 ble MSG patentert av japanske Ajinomoto Corporation. Navnet "AJI ingen Moto" oversettes til "essensen av smak". I 1933 passerte japanernes årlige forbruk av monosodiumglutamat (MSG) verdier for over ti millioner pund.

Japanske kokker hadde funnet ut at MSG fikk selv den mest kjedelige mat smakte deilig. I den andre verdenskrig ble MSG brukt i matrasjoner for japanske soldater. I motsetning til de amerikanske matrasjonene, smakte japanernes fortreffelig. Den amerikanske næringsmiddelindustrien fulgte snart den japanske og begynte å benytte MSG som smaksforsterker. MSG ble introdusert i USA i 1947 som Ac'cent smaksforsterker. Bruken har doblet seg hvert tiår siden slutten av 40-tallet. I dag er MSG lagt til som smaksforsterker i de fleste supper, chips, hurtigmat, frossenmat, ferdige middager og mye hermetikk. Bruken av disse stoffene har kun med smak – ingenting med bevaring å gjøre. Ofte finnes MSG og beslektede giftstoffer i mat i forkledd form. Et eksempel, blant matprodusenters favorittforkledninger som godkjennes av myndighetene er hydrolysert vegetabilsk protein, vegetabilsk protein, naturlige smakstilsetninger, gjærekstrakt og krydder. Den aller vanligste smaksforsterkeren er E-nummer 621. (Smaksforsterkere med MSG-liknende kjemiske bindinger E621-641) Hver av disse kan inneholde fra 12 til 40 prosent MSG."

Her kan vi finne paralleller til kolesterolkrigen. (Les Anisas utmerkede: Japanerne har (alligevel) vundet Anden Verdenskrig!

Den farmasøytiske industrien investerer nå store ressurser i utviklingen av glutamat reseptorblokkere. Samtidig fortsetter næringsmiddelindustrien, med velsignelse av nasjonale myndigheter å tilsette store mengder av glutamat i matforsyningen.

Hjernen har to utmerkede naturlige metoder for kontroll av balansen mellom kjemikalier inne i hjernen, og selektivt, på utsiden, skjerme for kjemikalier som ikke er ”tillatt” på innsiden. Glutamat er en aminosyre som finnes naturlig og brukes mye i hjernen vår. Hvorfor skulle det være giftig? Dessverre bryter disse to kontrollmekanismene noen ganger sammen.

Energi, Magnesium, og Antioksidanter
Riktig balanse i hjernen blir vedlikeholdt av gode prosesser for å redusere overflødig glutamat (eller glutaminsyre) ved spesielle glutamatreseptorer i mange nerveceller. Noen prosesser involverer lagring av ekstra glutamat i nærliggende celler. Aktivering av riktig enzymer for denne prosessen krever mye energi, som, hvis tilgjengelig, vil føre til kontinuerlig eksponering av nervecellene for glutamat og skader dem. Hvis energiunderskuddet vedvarer, vil nervecellene dø. Andre beskyttende prosesser innebærer tilstrekkelig magnesium for å blokkere opptaket av glutamat i nervecellene og også tilstrekkelig antioksidanter, som for eksempel glutation og vitamin C og E, som er involvert i prosessen for å bli kvitt de frie radikalene som genereres i nervecellene ved excitotoxins som glutamat, aspartat og cystein .

Den kraftige antioksidanten glutation består av to av disse excitotoxins, cystein og Glutaminsyre, pluss glysin. Imidlertid kan glutation bare bli dannet fra disse aminosyrer når magnesium, kalium, og nok energi er alle tilstede.

Når frie radikaler ikke fullstendig brennes ut kan det stimulere utgivelsen av mer excitotoxins fra sin lagringsplass. "Dette produserer en ond sirkel der excitotoxins stimulerer frie radikaler til å dannes og frie radikaler i sin tur stimulere til videre excitotoxinakkumulasjon." Vi må derfor passe på å ha tilstrekkelig antioksidanter og magnesium i kosten!

Blod - hjernebarrieren
Den andre måten som beskytter nervecellene er sirkulasjonssystemet i hjernen.Omtrent på samme måte som barrieren i tarmveggen som gjør at visse kjemikalier kan gå inn i hjernen mens andre ekskluderes av den såkalte blod - hjernebarrieren. "Det er et stramt knutepunkt mellom cellene i kapilærveggene. Blodårene i andre deler av kroppen har relativt store mellomrom mellom cellene som tillater passering av selv store molekyler." Heldigvis kan antioksidanter som vitamin C og E gå gjennom blod - hjernebarrieren. Dr. Blaylock påpeker at denne barrieren ikke er godt utviklet i svært ung alder og kan også være i fortsatt utvikling i ungdommen.

"Noen deler av hjernen aldri utvikle ett barrieresystem i det hele tatt, for eksempel, hypothalamus," som er livsviktig involvert i endokrine funksjoner. Ikke bare har mange eksperimenter vist at excitotoxins (for eksempel MSG) i kosten kan føre til store endokrine problemer, men også et eksperiment å gi MSG til gravide mus har vist lignende skader i avkommet, som bekrefter at glutamat passerer over barrieren av morkaken og går inn i fosterets blodomløp.

Konsekvent ble pattedyr som utsettes for MSG funnet å være korte, grovt overvektige, og hadde problemer med seksuell reproduksjon. Man kan bare lure på om det store antallet mennesker som har problemer med fedme i USA er relatert til tidlig eksponering for mat tilsatt excitotoxins siden fedme er en av de mest konsistente trekk ved syndromet [MSG eksponering]. Et kjennetegn ved fedme indusert av excitotoxins er at den ikke ser ut til å avhenge av matinntak. Dette kan forklare hvorfor noen mennesker ikke kan slanke bort sin fedme.

Det er ironisk at så mange mennesker drikker brus søtet med aspartam (Pepsi-Max) når aspartat kan produsere nøyaktig samme lesjoner som glutamat, som resulterer i brutto fedme. Det faktiske omfanget av MSG indusert fedme i befolkningen er ukjent, men mennesker utvikler høyere nivåer av glutamat i blodet etter inntak av MSG enn noen andre arter dyr vi kjenner.

Gravide mødre blir sjelden eller aldri advart om farene for fosteret fra excitotoxins. På grunn av den banebrytende arbeidet til John Olney, MD, er ren MSG blitt fjernet fra babymat. Men babymatprodusentene legger i stedet til et enda farligere produkt, hydrolysert vegetabilsk protein, som inneholder tre kjente excitotoxins.

Hydrolysert vegetabilsk protein HVP – høres fint ut hva? Grønnsaker og protein. Sannheten er en annen. HVP er MSG i forkledning. Når mange begynte å stille spørsmål ved MSG og salget gikk ned måtte produsentene finne noe annet. I henhold til Dr. Blaylock er HVP ennå mer giftig enn MSG.

Dr. Blaylock er opptatt av mange situasjoner som kan resultere i lavt blodsukker med påfølgende redusert energinivå i hjernen og evne til å avgifte excitotoxins. Folk som prøver å gå ned i vekt vil sannsynligvis kutte ned på kalorier og samtidig forbruke excitotoxins i form av suketter, lettprodukter med aspartam. Denne ”øvelsen” kan også "produserer ganske dype tilstander av hypoglykemi... spesielt hos personer som er ”utrente" i denne type produkter.


Frie radikaler og kalsium
Den siste vanlige effekten av eksponering for store doser excitotoksiske aminosyrer er] utgivelsen av frie radikaler i nervecellene som utløses av tilførsel av kalsium.

Først vil excitotoksiske aminosyrer føre til at tilstrømningen av kalsium, vanligvis styrt av "kalsium pumpen", som krever mye energi for å fungere. Det samme gjør også mekanismene som kan ta seg av overskytende excitotoxins. Derfor, når vi overveldes av beskyttende mekanismer med excitotoxins, vil for mye kalsium kommer inn i nervecellene gjennom spesielle kanaler i cellemembranen. Likeså vil et enzym som bryter ned noen av de fettsyrer som utgjør cellemembranen. Et av disse er arakidonsyre, en langkjedet omega-6 fettsyre som er vesentlig i membranene, men når den slippes fri er det farlig forløper av frie radikaler og en inflammatorisk prostaglandin.

Magnesium bidrar til at kalsiumkanalen lukkes slik at den ikke beskytter cellene.... Nylig ernæringsmessige studier har vist at opp til syttifem prosent av alle voksne i USA har en betydelig magnesium mangel.... Faktisk, kosttilskudd studier og metabolsk balanse studier indikerer at mengden av magnesium i det amerikanske kostholdet har vært fallende gjennom det meste av dette århundret. "

Unngå Excitotoxins
Oppsummert anbefaler Dr. Blaylock først og fremst at vi unngår dyrenes excitotoxins i form av MSG i ferdigmatforberedt ma og aspartam ("NutraSweet ®") i alle former og navn.

Excitotoxins – The taste that kills er et verdifullt bidrag til forståelsen av hjernen og behovet for å beskytte den mot angrep som resulterer i ulike helseproblemer og sykdommer. Det er en bok som bør leses av alt helsepersonell og andre som er opptatt av egen helse.

H:-)

[Anisa]

Gravide mødre blir sjelden eller aldri advart om farene for fosteret fra excitotoxins.

I Danmark er de vågnet op en smule og opdagede, i fælleskab med Island og Harvard, at Aspartam et al øger risikoen for at gravide føder for tidligt med 78 % Forskning fra Statens Serumsinstitut viser at aspartam er skadeligt for gravide. Det var en "stor" nyhed på Tekst-TV i torsdags, men af en eller anden mystisk årsag, vakte opdagelsen ikke interesse hos de øvrige medier... Og dette på trods af, at under den værste hedebølge i mands minde drikker danskerne i hectolitervis af light-drikke.

Forresten mener jeg at have læst om, at Aspartam har skiftet navn til "Natural Sweetener". Så bliver det endnu "sjovere" at ødelægge folks helbred under dække af begrebet "natural"....

[Kevlin]

Og så har vi xylitol, da..

Xylitol

Xylitol kan vara farligt för din råttas hälsa! Tuggummifabrikanter ifrågasatte en studie som visade att råttor fick cancer av xylitol, men bara vid ett intag som för en människa skulle motsvara 20 000 tuggummin om året, alltså 70 stycken om dagen. Men som vi har kunnat se i ovanstående punkter, finns det risk att om en livsmedelstillsats framkallar cancer vid hög dosering kan samma tillsats orsaka cancer även vid låg dosering. Höga doseringar behövs bara pga. det låga antalet testade djur, vanligen färre än 100, ändå utsätts hundratals miljoner människor för dessa livsmedelstillsatser. Miljoner människor tuggar tuggummi med xylitol. Xylitol är tillåtet i EU och Sverige. Det har visat sig att xylitol orsakar cancer hos försöksdjur (enligt forskning gjord i Storbritannien 1977). Det amerikanska livsmedelsverket (FDA) erkände året därpå att xylitol var ett cancerframkallande ämne. Det finns i så gott som alla sockerfria tuggummin och många sockerfria livsmedel som säljs i Sverige.

Xylitol rekommenderas av Svenska tandläkarförbundet.

Du kan få cancer, men du kommer i alla fall att dö med ett bländvitt leende!

hentet herifra - med velvillig tillatelse fra forfatter:
http://webcache.googleusercontent.co...=www.google.no

for mer info så se her: http://hem.passagen.se/enummer/

[Anisa]

Og så har vi xylitol, da..

Det er jeg ked af, Kevlin Denne artikel ville jeg ikke selv indsætte i min tråd, men du kunne måske spørge forfatteren om en referenceliste bag påstanden, og så måske også om, hvor er hans indsats mod tilsætning af fluor til hvad som helst...? Prøv at google på "Roy Firus" og du vil finde... så godt som ingenting direkte. Desuden er det ret typisk, at Roy Firus er yderst sparsommelig med kildehenvisninger til sine nyheder. Faktisk har jeg endnu ikke set en eneste. Jeg er - kort sagt - lodret uenig med Roy Firus om "xylitol-sagen" og savner i den grad at finde hans belæg for indstillingen til xylitol, andet en en enkel artikel om at nogle rotter er blevet syge af... hvad? Xylitol? Jamen levede disse rotter kun af Xylitol, eller fik de også andet foder? De kunne ikke leve af xylitol alene, længe nok til at udvikle en sygdom, vel? Hvad var det så, fristes man til at spørge.

Desuden er det sådan, at det er ikke altid hvad vi indtager, kan andre levende skabninger gøre som os. F.eks. er Xylitol dødbringende for hunde, og katte dør af Paracetamol/Pamol og hvad de ellers hedder, disse hovedpinetabletter... En enkel Paracetamol-tablet sender en almindelig kat til de hellige jagtmarker og der findes ingen livreddende behandling (for katten). Der er masser vi ikke kan tåle, som rotter gør - og omvendt, men tror du Roy Firus kunne finde bare et bevis på at mennesker udvikler sygdom af Xylitol? Altså andet end tyndmave eller tarmluft hvis de får mere end 40 gr dagligt? Du ka' tro, at forelå der bare en skygge af sådan en hændelse - ville Roy Firus pr omgående plastre internettet til med beviserne. Jeg kan godt forstå at tilladelsen er "velvillig", Kevlin. Det er ikke fordi han har skrevet så meget, men det der er skrevet er til gengæld kopieret ind i mange websites på nettet. Længe nok, ofte nok, og vedværende nok, vil alt blive til sandhed. Havde han bare holdt sig til facts, men i dette tilfælde har han altså forivret sig ganske usagligt, tillige med slogans der passer mere til skræmme-propaganda, end til en seriøs advarsel.

Under verdenskrigen var der mangel på fornødenheder også i Finland. Det var finnerne der har udviklet udvinding af "birke-sukker" af saften fra birketræer og finnerne har brugt birkesukker gennem flere år, til krigen var slut og forsyninger af alm. sukker genoprettet. Mig bekendt har Finland ikke lidt af uforholdsmæssigt mange flere kræft-dødsfald som følge af rigelig indtag af birkesukkeret under krigsårene, end før eller efter verdenskrigen. Faktisk lige omvendt... er finnerne et af de lande hvor der er langt længere mellem kræfttilfældene end det er hos os...

Manden er (så at sige) sin egen "bevisførelse", hvor han finder en minus-omtale, uden at han forholder sig til plus-omtaler. De multi-internationale sukkerkarteller og producenterne af Aspartam o.l. må simpelt hen elske ham.

[Kevlin]

Det er jeg ked af, Kevlin
Denne artikel ville jeg ikke selv indsætte i min tråd,
men du kunne måske spørge forfatteren om en referenceliste bag påstanden, og så måske også om, hvor er hans indsats mod tilsætning af fluor til hvad som helst...? ..

Manden er (så at sige) sin egen "bevisførelse", hvor han finder en minus-omtale, uden at han forholder sig til plus-omtaler. De multi-internationale sukkerkarteller og producenterne af Aspartam o.l. må simpelt hen elske ham.

Uffda Kanskje Driftsjefen kan flytte mitt innlegg inn i en ny tråd, f.eks kalt "Xylitol"..?

Grunnen til at jeg slukte artikkelen rått (dvs uten å sjekke på referanser), var at min venninne
(som pg av mange sykdomserfaringer har mye kunnskap om helse) - hun advarer mot xylitol.
Hun nekter barna sine å innta noe med xylitol i.
Oi for noen kronglete setninger jeg klarer å trykke ut her... håper meninga kommer igjennom alikevel

Jeg skal slevfølgelig etterlyse referanser både hos Roy Firus og min venninne (også kalt "Doktor Larssen" )

[Anisa]

Uffda Kanskje Driftsjefen kan flytte mitt innlegg inn i en ny tråd, f.eks kalt "Xylitol"..?

Grunnen til at jeg slukte artikkelen rått (dvs uten å sjekke på referanser), var at min venninne
(som pg av mange sykdomserfaringer har mye kunnskap om helse) - hun advarer mot xylitol.
Hun nekter barna sine å innta noe med xylitol i.
Oi for noen kronglete setninger jeg klarer å trykke ut her... håper meninga kommer igjennom alikevel

Jeg skal slevfølgelig etterlyse referanser både hos Roy Firus og min venninne (også kalt "Doktor Larssen" )

Nej, søde Kevlin Nu kan vi lære noget mere af det i stedet. Du kan spørge din "Doktor Larssen" om, hvad hun mener om den berømte Glyko-ernæring, også kaldt for de 8 sukkerstoffer?

Foruden Glukose, Galaktose, Mannose, Fukose, N-acetylgalaktosamin, N-acetylglukosamin og N-acetylneuramin syre - indeholder Glyco Ernæring også Xylose. Ja, xylitol. Når "Doktor Larssen" ligefrem nekter barna sine å innta noe med xylitol, da er det min påstand, at hun derved handler direkte mod børnenes helseinteresser.

Mere om de 8 sukkerstoffer (herunder Xylose) på Fritthelsevalg.org og ellers kan du søge på Glyco Nutrients og Glycobiology.

Der findes også bøger om emnet: Miracle Sugars. The new class of missing nutrients af Rita M H. Elkins og Sugars That Heal: The New Healing Science of Glyconutrients af Dr. Emil I. Mondoa og Mindy Kitei.