Psykisk nedtur

[an]

Jeg tror jeg må skrive ned hva som skjer med meg for å kunne holde motet oppe! I det siste har jeg blitt mer sensitiv overfor meg selv, fordi jeg til min store skuffelse fikk beskjed om at stoffskiftet var blitt lavere.
Men altså, nå skjer det samme som jeg har opplevd før..og nå kobler jeg det for første gang til stoffskiftet:Jeg blir hypersensitiv for andres tilbakemeldinger,tolker det som kritikk,føler at andre er sure og irriterte og misfornøyde med meg..prøver å tenke at dette er innbildning,men samtidig så kan det være at jeg faktisk oppfører meg på en måte som irriterer omgivelsene fordi jeg synes det er vanskelig å organisere meg for tiden. Men det er slitsomt..det er nesten så jeg ikke har lyst til å gå på jobb i morgen fordi jeg vet at denne tilstanden ikke er sunn for meg..jeg føler meg som et vandrende katastrofeområde! I hele år har det gått bra på jobben,samarbeidet med kollegaene har gått bra,men akkurat nå merker jeg at jeg går inn i vanskelig farvann..heldigvis er morgendagen siste dag før ferien min!
Stoffskiftet kan vel virke ulikt på forskjellige folk,men jeg tror iallefall at dette har med stoffskiftet å gjøre for min egen del.

Er det noen som har opplevd noe lignende?

[Hansen]

Kan forsikre deg at det er mange som har opplevd den tilstanden.
Og det er desverre ikke fort gjort å rette på den .......
Tolmod er det en har lite av - og det er akkurat det tilstanden krever at en har mye av ........

[an]

Takk! Det hjalp meg faktisk veldig å få vite at dette kan kobles til stoffskiftet- da vet jeg nemlig at det ikke er MEG det egentlig er noe galt med...jeg har brukt tusenvis av kroner på terapi og selvutvikling,og det er faktisk en lettelse når jeg for første gang kobler problemene til denne sykdommen..da er jeg et skritt videre..det å få selvinnsikt i dette er ikke spesielt lett- jeg skulle jo ha fått info fra legene for ti år siden og ikke bare en resept i hånda!

[Hansen]

Vi er jo egentlig både en kjemisk fabrikk og en forbruker av det fabrikken produserer på samme tid.
Så enten er det det ene - eller det andre ?
Og hos oss er det vel begge deler.

Vi produserer ikke det vi trenger og reagerer fordi vi ikke mottar det.
Så prøver syntetindustrien så godt det lar seg gjøre å herme noen av hormonene vi trenger.
Ikke altid at kroppen tar disse for god fisk, men vi må vente til det er nok av dem med å vurdere behandlingen.
Og det tar tid.......

Så er det viktig med informasjon såklart, og særlig fra en fagmann man stoler på !
Men, du får utdanne deg som best du kan - lime deg til skjermen og søke .......

Det psykiske trykket er stort med lavt stoffskifte, og mange har fått tilbud om psykofarmika.
Det er ikke veien å gå - jeg mener : du blir deprimert av å miste jobb eller sånn og skal man da ta psykofarmika så man syns det er ålreit ?`
nope.