Forbigående effekt - av alt....

[kira]

Hei!
Samme hva jeg prøver ut og som funker i starten, ser ut til å ha forbigående effekt. Men det underlige er at om jeg da slutter med det så blir jeg verre enn jeg var tidligere....
Føler at jeg nå er "avhengig av" aloe vera juice, rosenrot og ørten vitamintyper... Og (selvsagt) både Levaxin og Liothyronin... og muskelavslappende... og smertestillende.... og Imovane.... og Sarotex.... bevaremel......

Noen flere som kjenner det slik

[Yvette]

Definitivt!

[Hansen]

Sånn var det da jeg starta opp med Levaxin. Jeg hadde jo klart meg uten til da, og fikk en masse symptomer når jeg begynnte med Levaxin.
Så prøvde jeg å slutte og fant da ut at jeg måtte ha Levaxin.

Nå vet jeg jo hvorfor, men ikke da. Begynnte jo å finne info selvom det var ikke mye jeg fant i begynnelsen. Var ikke før internett kom at det blei noe greie på det.

Men spørsmålet ditt gjelder sikkert flere forhold enn akkurat hormonreguleringen, og ikke akkurat på samme måten.
Når du øker ett eller annet stoff i kroppen, så venner man seg til at det er der i den mengden - og kan nesten bli avhengig, som du sier.

Ellers er vel avhengighet ofte brukt på vanedannende medisin og rusmidler og slikt. Imovane og sarotex stiller vel der da, selv om det ikke er på a-laget ?

[kira]

Takk for tilbakemeldinger!
Det er jo en slags trøst at det er flere av oss...
Det er så paradoksalt at en prøver så godt en kan for å bli frisk og så bare ende opp med å bli avhengige.
Imovane er klart noe en kan bli avhengig av, men når det gjelder Sarotex strides vel de lærde. (Apropos: Spennende meningsutvekslinger ellers på forumet i dag! )
Tar også Somadril og Nobligan hver dag - de er også klart noe en kan bli avhengig av.
Har flere ganger prøvd å kutte ut Somadril, Imovane og Sarotex (ikke samtidig!) men det har bare endt med at smertene har aksellert og jeg har blitt ennå et hakk mer inaktiv.
Min tidligere samboer ba meg slutte med Sarotex for å få "orden" på samlivet vårt. Jeg bet tennene sammen og ville vise min gode vilje... Etter få uker ble jeg sykmeldt med senebetennelse i en skulder og den er jeg ennå ikke kvitt, flere år etter. Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over, jeg måtte slutte med styrketreningen som hadde holdt meg i gang. Og så bar det rett "i dass".

Synes det på en måte blir et valg mellom pest og kolera; å bruke disse medisinene og event. bli avhengig, eller å ta sjansen på å bli ennå verre.
Må vel legge til at jeg har revmatisme med kroniske smerter.

Nei, dette blei visst ei avhandling det, men godt å dele med dere
Takk og pris for både dere og forumet