Akkurat som om jeg går i koma...

**Shanita** · 04-10-07, 06:43

Hei allle sammen,

Hadde en episode i går, som jeg har lyst til å skrive om her inne. Tenkte at kanskje noen har det samme eller vet hva det kan være...

De siste dagene har jeg følt meg ganske ovenpå, så jeg betemte meg for å prøve å kjøre den timen det tar og besøke venninnen min. Turen gikk greit og når jeg kom frem foreslo hun at vi skulle gå oss en tur. Vi gikk 3 km, stoppet tok en lang og god pause mens vis spiste mat. Vi ruslet tilbake etter 1 time og med en gang vi var tilbake hos henne kunne jeg kjenne den forfordelige trettheten sige innover meg og jeg måtte forte meg hjem.

Da jeg kom hjem verket jeg i legger, lår og armer. Jeg klarte nesten ikke å snakke. Jeg er nesten i koma. Jeg klarte å si fra til mannen min at han skulle vekke meg om 3 kvarter. Når han prøvde var det så godt som umulig for han å få meg opp. Jeg endte jo med å sove i 3 timer før jeg klarte å dra meg selv opp igjen.

Da jeg våknet følte jeg meg helt forferdelig, som om en lastebil hadde kjørt over meg... eller som om jeg hadde løpt maraton. Hvertfall, så la jeg meg igjen bare en time senere og har sovet godt hele natten og frem til kl. 7 i dag. Følger meg ikke bra nå heller. Verker og kjenner fortsatt at jeg er litt trett.

Er det noen andre som har opplved noe lignende? Har hatt disse episodene flere ganger og de er ganske skremmende. Akkurat som jeg går i koma nesten. Orker ingenting.

Shantina

**nora** · 04-10-07, 10:35

Jeg ble dårlig i fire måneder etter en slik skogstur for tre år siden (ble med noen i familien som syntes det ville være veldig sunt for meg å bli med i skogen)
Kretene mine strakk nok ikke til.
Jeg fikk ikke noe akut slik do beskriver med følte meg flere måneder i koma.
Så etter noen uker begynte g å reagere på gluten og melk. Først året etter, etter syv måneder på glutenfri (etter negativ biopsi og blodprøver) , så begynte jeg å føle at trettheten slapp taket.

(de på forumene skriver noen ganger at cliaki og andre ting blir utløst av noe stress, altså når kroppen ikke lenger kan hamle opp med å reparere seg selv)

Det var vel for mye for deg antar jeg. Til vanlig klarer kroppen din å holde tritt.

**minnie** · 04-10-07, 11:19

Jeg hadde det slik etter en helgetur til en storby for noen år siden, med masse shopping og traving gatelangs. Plutselig midt i shoppingen ble jeg helt utmattet som om alle kreftene i kroppen var borte. Dette varte til jeg kom hjem, og da lå jeg og sov i en uke i strekk, klarte ikke å stå opp for å gå på jobben eller noe. Jeg syntes det var veldig pussig, og trodde det var en virus for jeg visste ikke da at jeg hadde lavt stoffskifte. Jeg målte stoffskifte hos legen noen uker etterpå og da var TSH på 4,8 så han syns det var litt høyt og målte med noen ukers mellomrom men da var det blitt litt lavere igjen. Men hadde jeg visst det jeg visste i dag ville jeg forlangt å bli satt på medisiner for å slippe disse årene med dårligere og dårligere form som jeg ikke visste hva skyldes.
Så jeg tenker at når du blir så utmatta og sliten som det du blir så har du ikke riktig dose medisiner i kroppen, for da hadde du selvfølgelig ikke blitt så sliten! Du burde kanskje gå og måle!

**Anne Ma** · 04-10-07, 13:05

Jeg opplever slike episoder jevnt og trutt. Ikke særlig kjekt akkurat!

**Hsn** · 04-10-07, 15:19

Har endel sånne episoder jeg også, kan ikke si at jeg sovner vanlig inn, er mere som man slår av en lysbryter og borte er jeg. Utrolig ekkelt å ikke ha kontroll, kan skje overalt. Engang skulle jeg sette meg ned foran dvdhylla for å finne meg en film, våkna opp av at noen sto å ropte på meg hadde blekka ut på gulvet foran hylla, så det skjer veldig brått.

**Stina** · 04-10-07, 17:24

Jeg er veldig plaget av slikt. Og jeg husker at de veste tilfellene skjedde på tur - evt bytur.

Bytur er nok det verste, så handletur er helt utelukket her - må jo handle mat av og til, men da orker jeg ikke mer den dagen. Og må manne meg opp i flere dager før jeg orker...

Men jeg nekter å legge meg, for jeg har allerede et veldig alvorlig forsinket søvnfasesyndrom, så jeg havner i koma i stolen - flere timer hver dag. Noen ganger verre, noen ganger litt bedre. Altså en gang i mellom kan jeg unngå det, men en gang i mellom kommer jeg slett ikke ut av stolen (evt senga på det aller verste).

Men de begynte vel faktisk hjemme i stua. Prøvde i flere timer å reise meg for å rydde litt eller et eller annet. Men kroppen ville ikke lystre. Fikk vel diagnosen depresjon etter å ha fortalt om dette. Siden tenkte jeg selv apati når jeg leste om lavt stoffskifte. Siden har jeg funnet ut av at jeg har dette like mye om jeg er deprimert eller ikke. Kroppen lystrer rett og slett ikke.

Jeg tror jeg har fått ME, evt pga for langvarig kronisk sykdom og for store påkjenninger under dette. Kroppen kan jo bare ta så mye, så ikke mer...

**Shanita** · 04-10-07, 19:22

Takk til alle for tilbakemeldinger! Setter stor pris på dere....

Har også dette ofte... Jeg klarer ikke å finne noen sammenheng med noe annet enn at det skjer når jeg har gjort noe. F.eks gått tur eller prøvd å vaske huset. Jeg kjenner det i dag også, selv om dagen i dag er mye bedre enn i går. Jeg verker nå fortsatt litt og kjenner at jeg ikke er opplagt i det hele tatt...

Er det noen av dere som har noen anelse på hva som er årsaken, eller skyldes det rett og slett stoffskiftet?

Shanita...

**Reven** · 04-10-07, 21:13

Har du vært syk i det siste? Eller hatt andre påkjenninger som du ikke har kommet deg skikkelig etter?
Jeg snakker bare ut fra min egen erfaring, men selv har jeg vært nødt til å slappe ekstra mye av når jeg har vært syk. Etter en influensa har kroppen vært utkjørt. For min del har det tatt flere måneder før jeg har vært frisk nok til å gå normalt lange turer uten å bli utslitt, få tunnellsyn, ømme lymfekjertler og bomull i hodet. Det har kommet en stund etter turen og fortsatt dagen etter.
Selv har jeg blitt bedre etter at jeg sluttet å prøve å komme i gang med trening. Nå kan jeg i hvertfall være i normal hverdagsaktivitet. Dvs gå tur, trapper, løpe etter bussen, men ikke lenge av gangen.
Legen min mener at det også kan ha med allergi å gjøre.

**Tor** · 04-10-07, 22:46

Det som ble beskrevet i første innnlegg skjer meg hver gang jeg sliter meg ut, fysisk og/eller kognitivt.

**Stina** · 05-10-07, 00:12

Shanita ;)

Er det du som ikke har begynt på thyroxin enda?

For min teori er for dårlig behandlet stoffskiftesykdom for lenge, så har binyrene kompensert i mange år, helt til de kollapset de også...

Sånn ca. Kronisk utmattelsessyndrom.

(Dessuten har både du og jeg flere andre tilstander i tillegg til stoffskiftet som belaster kroppen. Jo mer belastning; jo større utmattelse - til sist, hvis vi ikke finner botemidler. Ja, Reven er jo også inne på dette med forbigående sykdom i tillegg - også en belastning.)