Sitat Opprinnelig skrevet av Hsn
Ja det er ganske tragisk at mange havner i en bås som psykiatrisk pasient pga stoffskifte. Det var der jeg havnet i 97/98, og har man først havnet der virker det som man aldri blir tatt alvorlig igjen når det gjelder fysiske lidelser. Ikke har de bare trukket min sykdom i tvil, men det skjedde en gang jeg ringte legevakta pga av at dattra mi var syk også. Fikk spørsmål om hun virkelig var syk? Gjett om det var en som ble spak når han fikk se at hun ikke hatt vært til lege annet enn til kontroller, og så viste det seg i tillegg at hun hadde kraftig urinveisinfeksjon. Greit at man tar i bruk antidepressiva og beroligende i tøffe perioder, men det er vel viktigst å kurere den egentlige årsaken som f.eks stoffskifte. Vil jo si det at det er en naturlig ting at man blir deprimert når man går å føler seg syk og kanskje ikke får den hjelpa man trenger. I tillegg er det jo et symptom på lavt stoffskifte. Man blir jo mere tiltaksløs, og innfinner seg mer med saken når man er dopa ned, kanskje mer ideelt for legene, men ikke for oss.
uff dette kjenner jeg igjen..... :(
jeg havnet også hos psykiater først... for ikke å snakke om min mor som muligens fikk hypothyreose allerede når jeg ble født for 33 år siden, og i alle fall når min bror ble født for 20 år siden . det er bare 3 år siden hun fikk diagnosen hypothyreose, men hun har hatt symptomene hele livet mitt i alle fall... hun har gått ut og inn av psykiatrien, vært innlagt på rekreasjon og daghjem og gått på det meste som kan skaffes av antidepresiva, inkludert valium :evil:
pr i dag harhun utviklet angst og er livredd for å kutte ut medisinene selv om hun i dag bare går på lykkepiller heldigvis.
hun blir heller ikke trodd på helsestasjonen... hun har netopp byttet lege og han er mye mer seriøs enn de andre har vært, men resten av personalet.... vel de tror ikke at hun feiler noe annet enn at hun er psykisk ustabil. det er utrolig trist at en sykdom kan ødelegger menneskers rykte på den måten