Hvis jeg skal akseptere at leger har bestemt seg for at de av oss som ikke passer i "bokser" ikke skal få hjelp, så vil det for meg bety at det er ingen vits i og prøve og få leger til og innse at det blir gjort feil i forhold til svært mange med "usynlige" sykdommer, stoffskiftesyke inkludert.
Det nekter jeg og akseptere.
Som jeg skrev lenger oppe, så er det slettes ikke sikkert at en endring kommer i min levetid, men likevel synest jeg det er viktig og slåss for at fremtidige stoffskiftesyke skal få en bedre behandling enn det jeg og mange andre har opplevd.
At enkelte leger har "sett lyset" og behandler oss helhetlig er kjempebra; de er nåtidens dr. Semmelweiss, og med tiden er mitt håp at flere skal lære av dem.
Jeg er på ingen måte en forsvarer av leger, gudene skal vite at jeg har blitt dårlig behandlet av så mange at jeg ikke forsvarer dem, men på lik linje med alt annet i livet så hjelper det lite og sitte hjemme i stuen og bare snakke om feil i samfunnet. Skal man ha håp om en endring, selv om endringen kanskje ikke kommer før det har gått mange ti-år, så må man prøve og få frem budskapet, ikke til en enkel lege eller legekontor, men til legestanden som helhet.
Jeg tror heller ikke at måten legestanden ser på oss stoffskiftesyke er et norsk fenomen. Enkelte land har bedre forståelse enn det vi har her i Skandinavia, men alle land burde hatt en plattform som sa at målet var at pasienten skal ha det så bra som mulig, ikke bare blodprøvene.