Ikke noe mere jobb for meg..

[Carro]

Siden desember 2008 har jeg jobbet som vikar - før dette hadde jeg en jobb som jeg sa opp etter å ha vært sykemeldt i 1 år for "stressrelatert depresjon og utbrendthet" som viste seg å være hypotyreose... men når jeg fikk vite at det var det som var grunnen hadde jeg allerede sagt opp så det var ingen vei tilbake.
Uansett, har trivds veldig godt her jeg jobber nå og har virkelig måttet anstrenge og overanstrenge meg for å klare å jobbe 100%, håpet at innsatsen min skulle belønnes med fast jobb men nå ser det pluselig dålig ut.
Vikarbyrået mitt ringte igår og sa at jeg skulle forberede meg på å være uten jobb fra 1/2.
Må si jeg er veldig skuffet.. og gruer meg over å starte hele prosessen med jobbsøking, nye kollegaer, nye rutiner og oppgaver etc. alt dette er så slitsomt og vanskelig synes jeg når man er litt treig pga. stoffskiftet.

Sover dålig for tiden også, det gjør ikke saken noe bedre.

Må vel bare prøve å tenke positivt og håpe at jeg finner noe jeg trives med snart, har i hvertfall skjerpet meg litt og søkt 8 jobber denne uken allerede!

[Lillepus88]

Vet hva du mener, er veldig stress. Men dessverre er det den utviklingen som skjer i arbeidslivet for tiden. Hypothereose eller ikke, det har blitt nesten umulig å få fast jobb nå, og det store problemet med å måtte være vikar hele tiden med stadig fornying av oppdraget er at man aldri kan lene seg tilbake og slappe av men må yte 120 % hele tiden for å være sikker på at vikariatet blir fornyet. Helt utrolig at dette ikke er tatt opp i debatten om sykelønnsordning og alt det der, selv friske mennesker blir jo syke av å holde på sånn i årevis.

Nå har jeg jobb igjen, men ikke fast. Selgerjobb der jeg må yte veldig mye hele tiden. Så jeg vet hva du går igjennom. Mest frustrerende er at siden jeg må betale medisiner selv (Armour og div kosttilskudd) og spise ren allergivennlig mat som er mye dyrere enn vanlig mat så blir det vanskelig å klare seg økonomisk når jeg aldri vet om jeg har inntekt de nærmeste månedene. Kan ikke betale tilbake lån eller f eks ta opp lån og kjøpe bolig når jeg aldri har fast inntekt og ikke har noen mulighet til å få stabil økonomi. Føler jeg lever veldig fra hånd til munn. Argh.

Sympati til deg, håper vi begge finner oss gode, faste jobber i løpet av 2010

[Rufus]

Ja, håper dere får dere faste jobber i løpet av året.
Vet ikke hva jeg skulle ha gjort dersom jeg ikke hadde fast jobb og en grei sjef som lar jeg være fleksibel mht arbeidstid og arbeidsoppgaver (innenfor visse grenser naturligvis). Jeg slipper stress med å bevise ting, lære meg noe nytt etc. Å jobbe betyr masse for meg. Det gjør meg i godt humør og så lenge jeg slipper stress eller overanstrenger meg, bidrar jobbingen heller til å gjøre meg friskere enn hva jeg ellers ville ha vært, det tror jeg faktisk.

[Pebles]

Håper også at dere klarer å få noe fast da trygghet og stabilitet er den viktigste nøkkelen til gode dager,

Viktig å huske mens man går arbeidledig,
i disse tider er det viktig med kunnskap,

sørg for å kapre gode kurs man har lyst til å gjennomføre,
data og lederkurs er det mange gode av som kan dekkes av NAV,

om det ikke finnes noe spennende i regi av Nav så let blant kursoperatører og finn kurs som er motiverende og spennende(veldig viktig),
er det noe interessant hos nav er det noen ganger(kommer an på saksbehandleren)lurt for å komme på et kurs og nevne at det ikke frister noe særlig (virker faktisk),
har man en god saksbehandler virker det ikke.

Kryss hent info ifht antall ledige jobber som finnes med de kriteriene.

Lykke til!

[Vigdis]

Så sørgelig, Carro
Jeg håper du finner en fin jobb i byen din eller i nærheten. Og i et jobbintervju skal man vel ikke være ærlig og si det som det er, da får du vel ingen jobb?
Jeg har savnet å høre fra deg, det har vært langt mellom innleggene dine nå. Har samboeren din, som også har fått vite at han har Hashimoto, det bra? Jeg håper det går rette veien for dere begge

[Carro]

Takk for oppmintringer og gode råd dere!
Er litt mere håpefull nå i hvertfall.

Ruth; ja,jeg har vært lite her siste tiden desverre....
men har liksom ikke hatt så mye nytt å skrive for det skjer ikke stort desverre. Stort sett har det gått ganske bra, men dette stoffskiftet mitt ser det ikke ut til at de får noen kontroll på. Enten er det veldig lavt eller alltfor høyt.
Samboern min sliter veldig meg trøtt het, han er alltid grusomt trøtt og det er veldig slitsomt for han. Men håper jo såklart på at det er noe som kan bli bedre snart.

Lillepus88: Vi sitter i samme båt ser det ut til - la oss håpe at dette er vårt år!! Og at vi får oss fine jobber snart
Har fått forespørsler på telefon-salg jobber men det stresset der orker jeg bare ikke. Jeg er veldig pliktoppfyllende og jobbe er veldig viktig for meg, så det blir altfor mye press på meg i en sånn jobb. Jeg har jobbet sånn før og det førte til utbrenthet og over 1 års sykemelding...
Lykke til til deg! Det er jo akuratt som du sier - dette med lån etc. Jeg er heldig som kjøpte et hus mens jeg hadde fast jobb sist, men det er et lite hus og jeg og samboern har veldig lyst til å enten bygge på eller kjøpe et større hus sammen men siden vi begge er vikarer så har vi ikke sjans...