Lavt stoffskifte i 15 år men skremmende uvitende om emnet.

[rene-is]

Hei

Jeg er til tider innom på dette forumet for å finne informasjon men problemet er at jeg finner for mye informasjon. Jeg klarer ikke å sortere hva som er relevant og ikke. Jeg har såkalt Hashimotos (tror det er rett) syndrom og fikk diagnosen etter en rutine kontroll hos bedriftslege. Men grunnen til at jeg henvender meg til forumet her er at jeg vet at der finnes en mengde kompetente mennesker her inne og jeg behøver hjelp! Håper at noen av dere kan lese dette innlegget og komme med deres synspunkter.

Først av alt så må jeg si at jeg føler at jeg i løpet av disse årene enda ikke har klart å finne tilbake til den jeg var før. Ganske tragisk egentlig. Jeg var en fighter, høyt utdannet og ressurssterk, og i dag er det som om det bare er skallet tilbake.

Kanskje det er så enkelt som at dosering er feil etc. men jeg finner ikke ut av det.
Per i dag så bruker jeg 100 mg Levaxin og 20 mg Liothyronin og dette forstår jeg er en ganske høy dose.
Siste måling fra legen er: S-TSH: 0,92 - S-FT4: 18.8 - T4: 97 - T3: 1,1*L(1,3-2,6)
Er det noen snille, flinke mennesker her som kan si noe om denne målingen? Om jeg bør opp på høyere S-FT4 og hvordan jeg evt. kan gjøre det?

Symptomer som gjør at jeg ikke føler meg som andre:
- Min. 8 timers søvn og uten den fungerer jeg ei
- Melkesyre problemer uten overtrening eller trening i det hele tatt
- Mistet masse av mitt fine hår
- Tørr og flassende hud
- Av og til hovne ledd fingre eller handledd
- Frostig
- Lav metabolisme - går opp i vekt på 1500 kcal per dag
- Tristhet

Kanskje jeg heller burde vurdere psykolog men det sitter så veldig langt inne hos meg på samme måte som jeg ikke vil innrømme at jeg ikke er frisk. Jeg føler at lavt stoffskifte er litt sånn vagt og jeg ikke har noe å komme med når det gjelder å forklare problemene jeg har.

Takker masse for hjelp. Er ganske flau over å være så uinformert om noe som kanskje burde være min hovedagenda.

[Halla]

Hei

Jeg er til tider innom på dette forumet for å finne informasjon men problemet er at jeg finner for mye informasjon. Jeg klarer ikke å sortere hva som er relevant og ikke. Jeg har såkalt Hashimotos (tror det er rett) syndrom og fikk diagnosen etter en rutine kontroll hos bedriftslege. Men grunnen til at jeg henvender meg til forumet her er at jeg vet at der finnes en mengde kompetente mennesker her inne og jeg behøver hjelp! Håper at noen av dere kan lese dette innlegget og komme med deres synspunkter.

Først av alt så må jeg si at jeg føler at jeg i løpet av disse årene enda ikke har klart å finne tilbake til den jeg var før. Ganske tragisk egentlig. Jeg var en fighter, høyt utdannet og ressurssterk, og i dag er det som om det bare er skallet tilbake.

Kanskje det er så enkelt som at dosering er feil etc. men jeg finner ikke ut av det.
Per i dag så bruker jeg 100 mg Levaxin og 20 mg Liothyronin og dette forstår jeg er en ganske høy dose.
Siste måling fra legen er: S-TSH: 0,92 - S-FT4: 18.8 - T4: 97 - T3: 1,1*L(1,3-2,6)
Er det noen snille, flinke mennesker her som kan si noe om denne målingen? Om jeg bør opp på høyere S-FT4 og hvordan jeg evt. kan gjøre det?

Symptomer som gjør at jeg ikke føler meg som andre:
- Min. 8 timers søvn og uten den fungerer jeg ei
- Melkesyre problemer uten overtrening eller trening i det hele tatt
- Mistet masse av mitt fine hår
- Tørr og flassende hud
- Av og til hovne ledd fingre eller handledd
- Frostig
- Lav metabolisme - går opp i vekt på 1500 kcal per dag
- Tristhet

Kanskje jeg heller burde vurdere psykolog men det sitter så veldig langt inne hos meg på samme måte som jeg ikke vil innrømme at jeg ikke er frisk. Jeg føler at lavt stoffskifte er litt sånn vagt og jeg ikke har noe å komme med når det gjelder å forklare problemene jeg har.

Takker masse for hjelp. Er ganske flau over å være så uinformert om noe som kanskje burde være min hovedagenda.

Hei - tenkte at jeg ville svare litt på dette .
De symptomene du ramser opp er jo veldig typiske, da - og du har nok sikkert mange flere også :-) Snakker jo ut fra erfaring. Selv har jeg ikke Hashimotos - det finnes ikke spor av hverken betennelse eller antistoffer, så årsaken til min sykdom sitter et annet sted. Men symptomene og sykdomsfølelsen er den samme uansett årsak, for resultatet for kroppen blir jo den samme elendigheten Og behandlingen blir den samme, enten den tradisjonelle som leger flest sverger til, eller den som mange av oss nå heller ønsker: tyroid!

Du spør om synspunkter på prøveresultat. Her henger jeg meg opp i T3, som er under ref.verdi. Hvorfor er det ikke tatt fritt T3, forresten? Det er vel det som er det vanlige å ta når man skal følge utviklingen/reaksjonen underveis. Fritt T4 er jo "ikke så verst", men hva om du er av de som trenger å ligge godt oppå 20-tallet før du får det bra? Det er vel sagt noe om (fra leger på Aker, om jeg ikke husker feil) at fT4 og fT3 skal ligge oppe på den øverste tredjedel i referanseverdien. Eller hva om du ikke omdanner T4 til T3 på en tilfredsstillende måte? Det kan det vel være en mistanke om, når T3 er så lav. Men her kommer nok noen med mer kunnskap om dette, skal du se, som har bedre greie på dette enn det jeg har. Det er mange her inne som vet utrolig mye

For øvrig rart at du har så lav T3 når du tar såpass mye Liothyronin. Og jeg ville ha trodd at også TSH ble lavere på 20 mcg Lio. Jeg tok 10 mcg lenge, og fikk en TSH som var mye lavere. Men vi er jo forskjellige, og kroppene reagerer jo da også forskjellig fra person til person. Når det er sagt så vil jeg tro at du skal høyere opp i din Levaxindose, og komme høyere opp med fT4. Tipper at legen din ikke vil sette opp dosen "fordi du er velmedisinert" - da ut fra din fine TSH. Men kanskje legen din ikke vet at når du går på T3-tilskudd, så kan man ikke se på TSH i det hele tatt - da gjelder ikke denne som noen retningssnor for medisineringen. Som legen som satte meg på Lio sa: TSH ser vi ikke på! H*n hadde forstått det, selv om h*n var ganske konservativ i behandlingen ellers. Det bare er slik: TSH stuper så fort Liothyronin, eller tyroid, kommer inn i bildet!

Ja det er tragisk! Vi mister oss selv på mange måter, og det å komme seg ovenpå igjen kan bli en tålmodighetsprøve som kan vare i mange år . Jeg kjenner veldig godt til den avmaktsfølelsen man har når man må innse at livet man levde ikke eksisterer lenger. Når man ikke kjenner seg selv igjen, da blir det tungt. Men nå skal jeg ikke ta motet fra deg . Det er mange her inne som har funnet en vei ut av elendigheten, så du må lese og lese til du forstår at det KAN la seg gjøre. Lykke til i letingen etter DIN løsning!