Lavt stoffskifte - hva nå?

[Qa]

Jeg har levd på grenseverdiene på stoffskifte de siste 12 årene, og er så vant til at jeg er sliten at det ikke "spiller noen rolle lenger".

De siste 6 mnd har det skjedd mye i livet mitt, som gjør at jeg har fått en depresjon, men nå er jeg i tvil på om det er det det egentlig er. Jeg følte meg opprinnelig ikke så sliten som jeg pleier, så derfor så hadde jeg egentlig utelukket at det var stoffskiftet mitt som hadde begynt å tulle, og jeg har derfor ikke sjekket det foreløpig. Man blir så vant til at legen sier at det ikke er lavt nok så man ignorerer det på en måte. :( skal legges til at jeg har flyttet så jeg har egentlig aldri diskutert stoffskifte med den nye legen, men skal gjøre det neste uke når jeg skal tilbake.

Men når jeg denne uka er sykemeldt pga depresjon, så føler jeg meg egentlig mest sliten og "helt flat". Trodde jeg skulle få mer energi av å være hjemme, men isteden er jeg bare mer svimmel, orker ingenting og musklene blir slitne av den minste belastning. Dette med musklene har jeg ikke opplevd før.

Ellers så har jeg problemer som stmmer med stress og depresjon:
* sliten og trøtt, men sliter med å få sove.
* vondt i hode (har også hatt migrene anfall i høst - dette er nytt)
* særdeles sviktende hukommelse
* manglende konsentrasjon
* vondt i magen
* muskelspenninger (men dette kommer helt klart av stresset i livssituasjonen)
* orker ikke mye lyder og styr fra barna - liten tålmodighet (uvanlig for meg)
* Manglende matlyst
* tinnitus (blitt mye sterkere og mer plagsom)
* humørsvigninger


Hva tror dere? Er jeg bare deprimert, eller, kan depresjonen være et element av at stoffskiftet mitt har endret seg.

(Jeg har vært for lav på stoffsikfte ved en graviditet, men da ønsket jeg ikke å starte med noe mitt i graviditeten. Ellers har min gamle lege alltid vær veldig tilbakeholden, selv om jeg ikke orket å gå tur med familien engang.)

Er lenge siden jeg har målt nå, og verdiene fra år tilbake husker jeg ikke :( , men jeg har ligget dær grensene.

[ninus]

Trodde jeg skulle få mer energi av å være hjemme, men isteden er jeg bare mer svimmel, orker ingenting og musklene blir slitne av den minste belastning. Dette med musklene har jeg ikke opplevd før.

Ellers så har jeg problemer som stmmer med stress og depresjon:
* sliten og trøtt, men sliter med å få sove.
* vondt i hode (har også hatt migrene anfall i høst - dette er nytt)
* særdeles sviktende hukommelse
* manglende konsentrasjon
* vondt i magen
* muskelspenninger (men dette kommer helt klart av stresset i livssituasjonen)
* orker ikke mye lyder og styr fra barna - liten tålmodighet (uvanlig for meg)
* Manglende matlyst
* tinnitus (blitt mye sterkere og mer plagsom)
* humørsvigninger

Er lenge siden jeg har målt nå, og verdiene fra år tilbake husker jeg ikke :( , men jeg har ligget dær grensene.

Hej Qa,

Det må være på tide at få taget nye målinger, ikke?

Nogle af dine symptomer kunne tyde på vitaminmangel. Hvis du alligevel får taget blodprøver, så tag også jern, ferritin, kalium og B12 med. Musklerne kan også gøre ondt ved kalk, magnesium og D-vitamin mangel.

"Mangel på vitamin B12 giver bl.a.: Perniciøs anæmi, blodmangel, udmattelse, tør hud og slimhinder. Følelsesløshed og føleforstyrrelser i hænder og fødder, konfusion, depression og forhøjet homocystein"

"Mangel på kalium giver bl.a.: Muskeltræthed, udmattelse, apati, depression, irritabilitet, forstoppelse, hjerterytmeforstyrrelser, blodsukkersvingninger og hovedpine."

"Mangel på jern giver bl.a.: Dårligt immunforsvar, træthed, udmattelse, kraftesløshed, nervøsitet, søvnbesvær og kraftig hjertebanken."

Læs mere her: http://www.dsgnet.dk/Sites/mfjartikl...-%20dsgnet.asp

Læs mere om B12 mangel her: http://www.vitamindoktor.com/cm51/

"Mangler kan medføre alvorlig blodmangel hos ældre (perniciøs anæmi), når maveslimhinden ikke længere kan producere "intrinsic factor".
Ved mangler er man træt, uoplagt, depressiv, har svækket modstandskraft, koncentrationsproblemer, svækket hukommelse, søvnproblemer, brændende, rød tunge og dårlig appetit."

[Qa]

Takk for tilbakemelding! Det med vitaminer og mineraler har jeg ikke tenkt på. Fakta er nemlig at etter at alt har skjedd i livet mitt har jeg blant annet sluttet å ta B-vitaminene mine.

Så dette skal jeg også få sjekket opp ved legekontrollen på neste uke.

[Qa]

Hei alle sammen

I dag ringte legen og konstaterte at stoffskifte var lavt, og jeg har fått resept på Levaxin og hentet dem i dag. Og for meg er dette bare glede. Joda, jeg forventer ikke mirakler, men jeg vet at jeg nå er kommet på riktig sted.

Som student orket jeg ikke lenger trene, og gikk til legen. Fikk da vite at jeg var litt lav på stoffskifte og at jeg måtte følge det opp jevnlig. Men jeg var ikke lav nok. Dette er 14 år siden.

Jeg har alltid vært aktiv, og er fortsatt engasjert, men har ikke hatt for mye kapasitet siste årene. Likevel fullførte jeg studiene, har fått 3 barn, jobbet osv. Da jeg hadde bare eldste og pappaen spurte om vi skulle ut å trille tur, endte jeg opp på rommet og gråt for jeg orket ikke.

Under mitt 2. svangerskap var jeg faktisk lav nok, men da ønsket jeg ikke starte med medisiner. Etterpå var jeg ikke lav no.

For 2 år siden, gikk jeg på en skikkelig smell, var deprimert osv. Dette kjenner dere nok til. Jeg har hele veien mistenkt stoffskifte, men legen påsto at alle prøvene var fine. Jeg var så langt nede at jeg ikke husket hvordan jeg slo av PCen (jeg jobber med data!)

Nå to år senere har jeg vært 100% utenfor arbeidslivet i 1 år. I høst bytta jeg lege, og surprise surprise. Plutselig var stoffskifte mitt lavt likevel. Ble så glad, at jeg jo har glemt å spørre om prøvesvarene. Så det får jeg ta senere.

Endelig, blir jeg sett der jeg er. Jeg har hatt symptomer nok for å si det sånn. Men isteden for å få rett diagnose er jeg diagnostisert med angst og depresjon, pluss en somatoform lidelse fordi jeg har fysiske symptomer, men ingen sykdom. Så det er nydelig å nå kunne si ha, ha, dette er ikke noe jeg fant på.

Så nå håper jeg at jeg skal komme meg på bena og fungere igjen. Tenk å kunne gå i et møte uten å ha dundrende hode pine og ligge som et slakt resten av dagen. Det ville vært deilig.

Jeg har ellers 3 barn. Tre fantastiske gutter, hvor to av dem har asperger. Så møter etc. er noe jeg må. I tillegg til at jeg alltid engasjerer meg og har et par ulike verv. Håper at jeg nå etterhver skal kunne legge inn det lille ekstra, for jeg liker slikt

Selv hadde jeg gitt opp hypothyrose siden gamle legen sa alt var så fint hele tida, så da jeg begynte å lese om det igjen nå ble jeg bare så glad, for alle tingene passer jo inn der. Så nå skal jeg ønske meg håret mitt igjen til jul. ;)

[Moxa]

Så godt at det har ordnet seg for deg. Så heldig har ikke jeg vært enda.. men min tid kommer nok :o) Ønsker deg god bedring og håper at du vil få det godt i fremtiden som kommer

Skjønner godt at du ble glad over å få resept og en "diagnose".. For det som nesten er viktigere er at du blir trodd på og at du slipper å føle deg som en masete hypokonder og latsabb.. for det er alt annet en hyggelig.

Velkommen til oss, skal bli spennende å bli kjent med deg. Jeg er temmelig fersk her selv. Men har aldri følt meg mer hjemme noen plass

[Qa]

Takk for tilbakemeldinger.

Selv om det er 14 år siden det begynte, og jeg har vært på sparebluss, har jeg klart meg greit frem til for 2 år siden.

Kan jo nevne at jeg har en søster som har vært behandlet for stoffskifte i flere år, og en annen søster som også kun er lav, men ikke lav nok. Så det er jo mange nok grunner til at legne kunne hørt på meg.

Men nå er det ny lege, og nye muligheter. Jeg er bare glad og positiv nå. Vet at dette skal bli bra. Tenk å få igjen konsentrasjonen og hukommelsen. Det må jo være fantastisk.

Da jeg ble sykemeldt i fjor husket jeg ikke hva jeg hadde gjort før lunsj når lunsjpausa var over. Og jeg måtte lære meg nye ting mange ganger. Ja, ja det kan jo bare bli bedre.

Hm, merker jeg er skravlete i dag, men jeg er bare så veldig glad i dag. Etter legen ringte satt jeg og gråt, men det var ikke av tristhet.

[Siven]

Hei Qa

Fint at du fant forumet og ikke minst at du omsider har fått diagnose og behandling. Det er tøft før man får dette på plass.

Ønsker deg god bedring

[Qa]

Denne uka var stoffskifte endelig lavt nok, etter 14 år på grenseverdier hvor legene har sagt at alt er fint.

Endelig har jeg fått medisiner, og jeg er egentlig så positiv. Skjønner også jeg er "heldig" (?), for jeg har startdose på 50microgram (Levaxin), ser andre har startet lavere. Merket faktisk forskjell de første dagene, for jeg var ikke totalt utslitt og havna på sofaen etter å ha henta ungene (i bil ). Men i dag har jeg hatt flere runder på sofaen igjen.

I tillegg har jeg merket at jeg har lite tålmodighet og blir lett irritert. Jeg som egentlig er så positiv til dette og tenker at nå skal det bli bra. Isteden så blir det jo ikke det. Neida, jeg forventer ikke mirkaler, men det at tålmodigheten min synker er ikke ok. Jeg har jo tre fantastiske gutter, som er noe i overkant hypre siden det er rett oppi jul. Og da vil jeg heller være mer tålmodig.

Jeg har lest og vet at det kan ta tid før man kommer dit man skal, men jeg har også hørt om noen som har raskt effekt. Hva kan man egentlig forvente??


Når jeg leser her inne, virker det som om fol kontrolleres etter 6 uker på medisiner? Jeg skal ha ny time først etter 3 måneder. Er det uvanlig?

-------------------------------------
Denne teksten kom ikke opp når jeg klikket på linken til denne. Isteden kommer presentasjonen frem. Legger inn denne teksten, for å prøve å få opp korrekt tekst.

Dette er opprinnelig hovedinnlegget i tråden, så denne tråden er korrupt siden de over er kopi av min presentasjonstråd. :(

[Hansen]

Du har ikke vært irritert på lenge vet du, så nå får dem bare passe seg
Det er dessverre ikke noen enhetlig, vedtatt behandlingsplan i Norge.
Derfor er det opp til den enkelte lege hvordan dette blir gjort.

Jeg syns det er stor variasjon på hvordan man bør starte opp.
Noen har gått lenge og er lavere, og disse kan ha fordel av å starte litt høyere enn de som har kommet tidlig (hvis de finnes da.....)

Så er det nok riktig at TSH ikke er stabil, ikke har reagert helt ut - før det har gått 3 måneder.
Men det du spiser havner jo i blodet, så fT4 er stabil og målbar etter 2 uker.
Men DU kjenner ikke virkningen fullt ut før det blir laget T3 etter en måned.

Hvis du tåler det, er en rask doseøkning å foretrekke.
Du vet at du havner på rundt 150µg og kan øke dit i steg på 25µg hver 14dg. når dosen er under 100 og halvparten hver mnd. når den er over 100.

[Qa]

Får bare krysse fingrene for at jeg ikke skal være for irritabel fremover da.

Takk for innspill. Blir intressant å se målinger etter 3 mnd da, og høre hva legen mener når vi kommer så langt. Ja, ja, etter å ha lest her inne har jeg skjønt at tålmodighet i forhold til å få kroppen til å fungere igjen er essensielt. Men det er vel fortsatt lov å "drømme om" at alt snart bare skal være mye bedre.

Er en annen ting jeg lurer på også. Jeg har "alltid har måttet" ha noe søtt etter mat og utover kvelden. I dag er det lørdag og jeg har bare så vidt smakt på sjokolade tidlig i dag. Er dette også en normal "bieffekt"? Påvirkes blodsukkeret veldig her også?