Jeg syns jo en må se dette i et helt omvendt perspektiv.
TSH - fT4 - fT3 osv får bare bli som de blir når vi har opparbeida en dose som vi har det best mulig på.
Og DA kan det hende at verdiene er heeelt anderledes enn den gode doktor synes de bør være.
Hvis vi skal styre dosen vår etter verdier som ikke er ideelle for oss - hvordan skal vi da finne den beste dosen ?
Husk at grensene er laget av blod fra antatt friske personer da . skal vi ha det slik ?

Berit S
Det er en lang utdannelse dette, og jeg er iallfall ikke ferdig med den !
Man plukker opp litt her og litt der, og etterhvert forstår man om det stemmer eller ikke.
De antistoffene som anti-TPO testen er følsom for kjenner vi ikke, om en skal tro legene.
Nå finnes det jo en akuttfase, og den kjenner man. Hvorfor man ikke kjenner det har jeg aldri sett noen god forklaring på. Tror dette kan være en slik "goes without saying" sak.

Man har antistoffene for livet sa en hormonspesialist på Aker til meg, men senere har noen fortalt meg at man har dem ikke lengere enn man har kjertelvevet.
Når antistoffene har ødelagt kjertelen inntrer det som kalles atrofi. Det er kroppens egen måte å kvitte seg med unødige saker. Kroppen fjerner langsomt og sikkert kjertelvevet og den forsvinner helt.
Når det har skjedd er det rart om antistoffet fremdeles finnes der, men jeg kan ikke referere fra noen sikker kilde på dette.

Selve anti-TPO testen er en dårlig test. Den er lite presis og den viser også positivt utslag på 10% av folk som ikke har slike antistoffer.
Den er ikke brukelig til å følge effekten av behandlingen