Hvordan takler andre å være forandret fra da dere var friske

[cathrin]

Jeg merker i alle fall at jeg ikke strekker til. Jeg skuffer nok andre fordi jeg ikke makter å være med på alle aktiviteter, ikke orker å reise, tror nok moren min var skuffet da hun kom i dag og jeg var sengeliggende med dundrende hodeverk, jeg klarer ikke være den datteren hun ønsker seg som innfrir hennes krav til en ryddig leilighet, og at jeg skal være som før være med å gå tur, ha venninnene hennes på besøk i min kolonihage, at alt skal være som før. Det går bare ikke så jeg håper på noen tips. Jeg overlever ved å sove masse når jeg kommer hjem fra jobb, og sove mye i helgene. En hjemmehjelp hadde ikke v ært så dumt . Tror 50 % stilling hadde vært bra , men jeg har ikke råd. Må nok finne en rik mann først Snart skal jeg ha ferie og da skal jeg sove masse

[baremei]

Og snart virker medisinen. Har du ikke brukt levaxin noen uker bare? Da snur det nok snart.

[Stina]

Jeg takler dårlig å være syk. Og jeg skifter mellom dyp fortvilelse og raseri. Jeg blir faktisk mer og mer sint, for når jeg ser at så mange andre har hatt problemer (noen også lenge), så slipper jo hypokonderfølelsen mer og mer. Alle de merkelige symptomene hører jo hjemme en plass. Og jeg tenker mye på hvor mye sykdom har ødelagt for meg og for mine nærmeste, som da ikke forstår det. Lurer også på hvor mye mindre dårlig jeg kunne vært hvis jeg hadde fått rette hjelp i rette tid.

Men, men, håper på å kunne bli noe bedre og kanalisere kreftene på å se forover istedenfor bakover. Håper også at kunnskapen skal bli bedre hos folk flest, men jeg vet ikke jeg, synes de fleste forstår seg selv best.

[Sonja Midtlien]

Jeg har tro på å være saklig og informere dem om tilstanden. Gjerne vise dem artikler og annet som forklarer godt hvordan det er å leve med sykdommen. Selv gikk jeg i så mange år med sykdommen uten behandling, så da jeg endelig fikk medisin var det som om de rundt meg plutselig forlangte at jeg skulle oppfør meg som en frisk. Men det kunne jeg jo ikke, og etterhvert som de også lærte mer om sykdommen (jeg viste dem artikler), forstod de også mer av min situasjon.

[Stina]

Takk for godt råd. Noen spesielt gode artikler på nettet du kan anbefale til formålet?

[Anne Ma]

Jeg har taklet det ved å si til menneskene rundt meg at jeg er sånn og slik. Leverte ut informasjon om sykdommen og sa at de bare hadde å forholde seg til det. For jeg ville ikke bruke all energi på å ha dårligsamvittighet. Jeg ville bruke den til å være glad og være glad sammen med dem. Jeg er syk og for tiden ustabil i formen. Slik er realiteten.

Og vet du cathrin, de aksepterte den uten å mukke. Ble positivt overrasket over det

[Lajla]

Jeg forstår virkelig hva du mener.
Man kan jo ikke annet enn informere familie og venner og gi den informasjon som er tilgjengelig.
Jeg føler oxo meg som en hypokonder , for man kan ikke alltid forklare hvorfor og hva.
Jeg har mange, mange ganger følt dårlig samvittighet ovenfor familie og venner fordi jeg ikke greier å stille opp.
Det er vanskelig å legge planer for det kommer "alltid" noe i veien og kullkaster de.
Jeg har bare vært nødt å innse at jeg ikke kan det alle (og jeg selv) ønsker av meg,det er bare slik og vil bli slik!!!

Lajla

[cathrin]

Takk til alle som har svart.

til baremeg

Jeg har brukt Levaxin i nesten 1 år, men nå har jeg sluttet. Jeg har brukt Armour noen uker, og håper at den vil virke bedre etterhvert, for nå har jeg økt dosen.

[baremei]

Jeg har brukt Levaxin i nesten 1 år, men nå har jeg sluttet. Jeg har brukt Armour noen uker, og håper at den vil virke bedre etterhvert, for nå har jeg økt dosen.

Var det sånn det var... Vanskelig å skille mellom alle navn og alle doser og slikt her.

Har du merket noen endring etter at du begynte med Armour? Hvor mye Levaxin tok du, og nå hvor mye Armour?

[cathrin]

jeg brukte 75 mikrogram med Levaxin. Da jeg prøvde å øke dosen ble T4 forhøyet og jeg ble sykere så da måtte jeg være uten medisin en stund. Nå prøver jeg ut en dose på 4 grain Armour og har nå hatt 3 gode dager, og det er rekord til å være meg.