Jeg kjenner meg så igjen i den følelsen av og ikke få lov til og være seg selv, fordi man har gjester man vil ta hensyn til.
Nå er jeg i den heldige situasjon at både mann og sønner passer på meg, og lar meg trekke meg vekk når jeg trenger det, men likevel er jeg veldig restriktiv på hvem jeg godtar skal overnatte hos oss (vi bor på en populær plass, spesielt med tanke på vinteraktiviteter og fjellturer, så det er populært med ferie her hos oss). Før gjester kommer, lager jeg meg nødløsninger (som jeg ikke alltid trenger, men som er klar bare just in case). Jeg lager meg en god plass på soverommet, klemmer inn en god stol og musikk/lydbøker med øreklokker, diverse håndarbeidting og kryssord, bærbar data + litt proviant og vannflasker, jeg setter sko klar, slik at det er lett og smette på for og gå en tur, etc.
Beste rådet jeg kan gi deg akkurat nå, er at du trekker deg stille vekk når du føler for det, og får samboeren din til og forklare at du er syk. Ikke alle godtar at man har lov til og føle seg syk når man er stoffskiftesyk, så gjengen min snakker litt rundt og forklarer at jeg er endokrint syk. Det høres visst mye verre ut, så da godtar lettere gjester også at man føler seg syk.
Sender deg en stor klem og håper du kommer deg greitt gjennom pinsen.