Før jeg falt helt sammen fordi kortisolverdier, DHEA, Aldosteron etc var lavt, var jeg helt gira. Det var veldig ubehagelig. Jeg kunne stå og snakke, helt panisk, masse, og egentlig ikke ønske noe annet enn å legge meg ned og hvile, holde kjeft. Men det var det siste i verden jeg var i stand til. Det var forferdelig ubehagelig. Det var som om jeg var en fjær som noen hadde vridd opp til maksimal ytelse, og så rullet det hele seg ut, og jeg var omtrent ute av stand til å stanse denne nesten maniske adferden min. Mens jeg opplevde meg som gira, hadde jeg samtidig en følelse av at jeg var så sliten som jeg nesten aldri hadde vært før. Ikke uvanlig med binyrer i det stadiet der, etter det jeg har forstått. Les deg opp på temaet. Det finnes masse artikler og linker her inne og andre steder på nettet. Lykke til