Ungt sinn med hypotyreose

[Eirin]

Jeg har svingninger i humøret, men føler det er mer relatert til håpløshet hver gang jeg faller og må reise meg igjen. Eller ved eggløsning og menstruasjon. Men svinger gjør det, men ikke hyppig

[flaggstang]

I dag har jeg fått siste nådestøtet av en person som sto meg nært.
Denne uka har jeg fått kjeft for at jeg er sjuk, og at hjem må skjerpe meg.
Og blitt beskyldt for at et traumatisert overgrep var min feil. Hjertet mitt er helt knust, er det mulig?
Det skal sies at denne personen erveldig spirituell av en alternativ art. Jeg har dernest blitt kritisert for å ikke tilta og oppsøke bra nok behandling (spirituell). Jeg har sagt til denne personen om å respektere eg og mine valg. Men dette har jeg tilsynelatende ikke lykkes med.

Nå er jeg frustrert, og skamfull. Og særdeles såret og skuffet.
Hva skal jeg gjøre?

[Admin]

I dag har jeg fått siste nådestøtet av en person som sto meg nært.

Ser mere ud til, at det er "personen" der gav sig selv nådestødet, ved selvforskyldt miste en ven (dig).

Denne uka har jeg fått kjeft for at jeg er sjuk, og at hjem må skjerpe meg.
Og blitt beskyldt for at et traumatisert overgrep var min feil. Hjertet mitt er helt knust, er det mulig?
Det skal sies at denne personen erveldig spirituell av en alternativ art. Jeg har dernest blitt kritisert for å ikke tilta og oppsøke bra nok behandling (spirituell).

Hvorfor mon minder denne "erveldig spirituell" person om visse heilpraktikere? Se om du kan genkende noget i denne tråden...

Ellers, kære du, vælg dine kampe (og dine venner) med omhu. Der er ikke tid og kræfter, i et liv med hypothyreose - til falske venner.

[Nielsigne]

Kære flaggstang
Jeg må give Admin ret i, at der her findes en tone, som går igen hos nogle alternativt orienterede mennesker af en bestemt type. Jeg selv anser dem for at være såvel respektløse som skrækindjagende. Desværre kan man jo møde mennesker med denne overbevisning mange steder både som privatperson og som patient.

Jeg tillader mig at citere mig selv:

At man faktisk skaber sit eget liv er på en gang tillokkende og skræmmende. Kun skræmmende, hvis man ikke vil tage ansvar, hævder så nogle. Meeeen ...
En af mine gode bekendte fortalte, at en af hans naboer nu var død af kræft. Dette var dobbelt - eller mange gange dobbelt - mere trist, end det i forvejen var, eftersom manden døde i dyb ensomhed - hjemme hos sin kone. Sagen var den, at konen var meget meget optaget af de her tanker om, at man skaber sit eget liv, og det endda når man er ved at miste det. Hun kunne simpelthen ikke begribe, at manden ikke bare tænkte på en anden måde, så han holdt op med at være syg Og hun tog det sådan, at han jo måtte ønske sig væk fra hende og børnene, når han ikke gjorde det anderledes. Han satte ikke pris nok på sin familie til at ville leve. Mente hun.

For nogle år side gik jeg af interesse til nogle forelæsninger i medicinsk sociologi. Her fortalte professor dr. med. Peter Elsass blandt andet, at diverse retninger, behandlere og andet inden for blandt andet New Age er storleverandør til de psykiatriske hospitaler - i den forstand, at folk, der har et eller andet problem i livet, ender med at føle så stor skam, sorg og vrede, at det er ved at tage livet af dem - eller det vil sige, nogle af dem er ved at tage livet sig selv - fordi de ikke magter at tænke sig ud af de problemer, de står plantet i op til halsen eller mere.

Det er trist, når nogen er ude for mennesker med denne tankegang Jeg føler med dig, flaggstang. Men Admin har også ret i noget andet:

Ser mere ud til, at det er "personen" der gav sig selv nådestødet, ved selvforskyldt miste en ven (dig).

Ellers, kære du, vælg dine kampe (og dine venner) med omhu. Der er ikke tid og kræfter, i et liv med hypothyreose - til falske venner.

Nielsigne

[flaggstang]

Tusen takk dere fine mennesker.
Godt å få reflektert rundt det hele med andre her inne.
Får prøve meg på og blokkere ut de menneskene

Til uken skal jeg muligens fremme sykdommen vår litt. Kommer tilbake til det seinere om jeg hår mot nok til å gjennomføre det.

Jeg har et inderlig håp om at jeg en dag kan jobbe selvstendig i et yrke hvor jeg kan hjelpe andre. Drømmer om å drive et eget kurbad evt. En stiftelse av et eller annet slag. Men hva slags utdanning bør jeg ta, hm. Unio har et prog. For helse ledelse, det høres jo veldig spennende ut. Men, må bli frisk først. Har vi med stoffskifte problemer noen spesielle rettigheter? I form av tilrettelegging eller støtte til utdanning. Burde finnes et legat for oss, hm!

[flaggstang]

God natt, god natt!

Jeg setter pris på de fine menneskene som er her inne. Veldig godt å møte noen som er i samme situasjon som en selv, selv om vi er forskjellige individer.

I morgen så bør jeg prøve å ta blodprøver. Er utfordring mht energi nivå. Men dette er bare noe jeg bør gjøre. Da får jeg heller tre på en lue og ta på noen solbriller.
Jeg får også en stor personlig utfordring imorgen, må jeg få styrke til å gjennomføre det.
Det står nevnt over her at det har noe med stoffskifte sykdommer å gjøre. Når det er gjennomført vil det bli fortalt om her.

[flaggstang]

Jeg kniper sammen øynene, og knytter nevene.
Inni meg hyler jeg "gjennomfør det, gjennomfør det".
Men kroppen lystrer ikke, det står helt rolig.
Jeg står forann inngangsdøren til legekontoret, menneskene går forbi meg.
Noen titter mistenksomt bort på meg, andre ser ned i bakken og skammer seg.

Bak meg sitter det to fjortiss jenter, jeg hører de kommenterer den jenta som står der og gråter.
Hjertet banker hardt, jeg er så sliten og tårene bare strømmer på.
Inn skal jeg, og jeg klarer endelig og få kroppen til å lystre.
Med trege bevegelser går jeg inn på legekontoret, og hendvender meg i skranken.
Ut av munnen kommer det en svak svak pipestemme, stemmen skjærer seg helt.
Damen bak skranken dro på smilebåndet og tok til å le.

Jeg spurte om det var denne dagen jeg hadde time hos legen.
Det har vært noen bomturer de siste månedene da jeg har mistet kontroll over hukommelsen
Det viste seg å være feil denne dagen også, kunne virkelig trengt den søvnen den dagen her.
Men det er ihvertfall noe av hva jeg gjør om dagen.

Spesielt det med å snakke, og fullføre setninger har begynt å bli en utfordring.
Leser at dette er vanlig ved stoffskifte. Får meg ihvertfall en god latter i ny og ne
Kommer ikke over den gangen hvor jeg satt kokeboka i kjøleskapet og gelen i gangen.

Det er veldig godt at jeg får sove litt om dagen, ellers så hadde jeg vært veldig frustrert og lei meg.
Det hjelper veldig og få skrudd av telefonen, og bare være helt alene.
Det har vært en utfordring og få være alene, det er jo bare hyggelig at pårørende bryr seg.
Men når man er veldig sliten trenger man og få bruke energien på seg selv. For en uke siden så klarte jeg endelig å si ifra at nå trenger
jeg å være for meg selv. Jeg orker ikke og ta stilling til og redegjøre for min helse hverdag. Det var på en topp 10 telefoner fra ulike mennesker
hverdag. Det ble litt mye.

Jeg skrev ovenfor her at jeg skulle femme sykdommen, men det har jeg ikke hatt energi til den dagen det var planlagt.
Sov meg gjennom hele greia, og det ble forsømt. Det var så frykterlig leit, for det var noe jeg så veldig frem til. Men det byr seg vel en annen mulighet.
Jeg tror jeg må akseptere at jeg er sjuk, og ikke kan forholde meg til tidspunkter og avtaler for en periode. Det er egentlig skikkelig dumt.
Men det er vel litt for at jeg ikke skal bli deprimert av det også. Denne sjukdommen har ødelagt mye for meg, mht til utdanning osv. Det er fordi legene ikke oppdaget den tidsnok. Men bank i bordet, så skal jeg prøve og ikke være bitter. Gjort er gjort og spist er spist. Bare glad at jeg endelig ble tatt på alvor, etter uttallig lege bytter og mye grining.

Dette ble veldig personlig, Jaja, God Natt!

[Blondie]

Jeg er litt bekymret for husken min.
Roter med datoer til lege og klokkeslett.
Jeg hadde time Idag, og har skrevet imorgen i boken min. Er det mulig?
Det har også hendt at jeg har dukket opp en dag eller to også viserndet seg at jeg ikke har timen før noen dager. Er det flere som roter sånn?
Jeg er så redd for og bli mistrodd av lege.
Sykmeldinga har gått ut og har ikke time før om noen dager.
Blodprøvene av tsh3 er fine, og jeg er redd for om jeg ikke blir trodd og hivd uti arbeid.
Er overhode ikke klar i hodet :s

Ja, det er svært vanlig å ha hukommelsesproblemer når man har lavt stoffskifte. Det virker ut fra det du skriver som at du stresser deg selv veldig mye og det er ikke så rart når du er inne i en vanskelig livssituasjon. Likevel vil jeg anbefale deg å bruke all din energi på å roe deg selv ned. Å stresse slik u gjør nå, kan bare gjøre situasjonen din værre. Skriv ned ting med en gang du avtaler noe, så kanskje du skaper mer oversikt i ditt eget hode. Et annet triks er å gjenta høyt det du har avtalt, slik at du er sikker på at du har forstått dato og klokkeslett rett. Lykke til.

[Nielsigne]

Roter med datoer til lege og klokkeslett.
Jeg hadde time Idag, og har skrevet imorgen i boken min. Er det mulig?
Det har også hendt at jeg har dukket opp en dag eller to også viserndet seg at jeg ikke har timen før noen dager. Er det flere som roter sånn?

Ja, flaggstang, det kan du tro. Jeg roder jævnligt med datoer og tider og til stor frustration og tristhed er det jo.

En god nyhed er der så alligevel at fortælle, nemlig at det kan blive bedre efterhånden, når man tager sig af sig selv med den medicin og de tilskud, man har brug for - og ikke mindst sover. Med hensyn til det sidste er det min erfaring, at det i høj grad betaler sig at sove om natten og ikke gå for sent i seng. Jeg kan se, at når jeg har sovet på "skæve tidspunkter", så blir der ekstra vrøvl af mange slags og ikke mindst med husken ...

Nielsigne

[flaggstang]

Treg, deprimert.