Jeg må også få lov til å skyte inn at TSH rundt 0 ikke nødvendigvis er skummelt.

Selv har jeg en som ligger rundt 0,02, altså ikke målbar. Den har aldri noensinne vært over 0,7, ikke før struma, ikke før eller etter radioaktivt jod pga toksisk knutestruma, ikke på Levaxin og ikke på Armour eller kombi Armour/Levaxin.

Min spesialist på Thyreoideaklinikken på Aker bryr seg muligens om den på generelt grunnlag, men min har hun konkludert med ikke er noe å bry seg om, den rikker seg ikke uansett og er "igrunnen ikke så viktig, vi må se på FT3 og FT4".

Og hvis min FT3 bikker opp til toppen kan jeg være overdosert - aldri før. Da får jeg hjertebank, høy puls og skjelvinger både inni og utenpå.

Fastlegen min er enig - jeg fikk et lengre foredrag om en funksjon som _burde_ være velkjent for alle medisinere, nemlig biofeedback:

Når kroppen får det den trenger er det ikke lenger nødvendig for hypofysen å skille ut TSH, for det er ingen beskjeder som trenger å formidles til skjoldbruskkjertelen (som jo er stein død uansett).

Ergo stopper produksjonen smått om senn, og man får altså en lav eller ikke målbar TSH. Som forøvrig har som eneste jobb å gi ordre om produksjon til et annet organ, og altså ikke har noen funksjon lenger når kjertelen er uvirksom.

Så enkelt kan det forklares, og for meg høres det logisk ut. Ikke minst stemmer det med min (og mange andres) virkelighet.