Heisann!

[smgj]

Jeg er sikkert naiv. Men jeg håper fortsatt å møte en lege som har bedre kunnskap enn meg. Det ville vært deilig å kunne overlate situasjonen til en "fagperson" og slippe å kjempe lenger.

Jeg formulerer meg kanskje klønete. Det jeg mener er ikke at pasienten skal vite "mer enn" legen om sykdommen, men at man må ha god kunnskap selv også for å kunne "sparre" bra, selv med en kunnskapsrik lege.

Det krever kunnskap å kunne stille de spørsmålene som kanskje en god lege kan tyde, fortolke og kanskje også vise vei gjennom?

Jeg håper også at man skal kunne slippe å kjempe "mot" legen, men mer "spille med". En "duett" hvor to utfyller hverandre, mer enn en kakafoni.

[Bettie B.]

Så bra at du har kommet til en lege som ikke bare ser seg blind på TSH og T4! Høres ut som et godt utgangspunkt for å komme videre - du har visst mye å ha ansvar for, så da er det godt å slippe å krangle med legen din

[voggis]

Jeg ble en smule overrasket selv, etter å ha lest masse negativt om folks erfaring med diverse leger her. Jeg har hatt han som min lege i endel år nå og jeg burde kjenne han såpass godt at jeg kanskje ikke skulle ha vært så skeptisk. Han har tross alt hjulpet meg med haugevis med henvisninger i forbindelse med den mulige revmatiske lidelsen som både jeg og han var rimelig sikker på at jeg hadde, som til slutt viste seg å være en av symptomene til mitt lave stoffskifte....

[Jerene]

Jeg må bare slutte meg til de andre, du er skikkelig heldig med legen din.

Jeg har matet min fastlege med teskje, med tabeller og lister over alle blodprøver og symptomer, og sagt forsiktig, men tydelig "Liothyronin", og det eneste h*n formådde å si var at jeg mått ta det opp med indremedisineren, for dette var et komplisert tilfelle som h*n ikke hadde greie på.

Da ga jeg opp og gikk privat i stedet. Jeg har betalt over 900 kr for å komme til en lege som ikke var idiot, og som foreslo Liothyronin helt av seg selv.

Heldiggrisen.