Prøvene mine er fine, sier legen...jeg klarer ikke å huske hva de er så jeg kan ikke gjengi noe.

Problemet mitt likevel er at jeg er så ufattelig sliten. Men som jeg sier til legen...vet ikkeom det er stoffskiftet eller livssituasjonen som sliter meg ut.
Har en kronisk syk mann som har liten mulighet til å hjelpe til hjemme, har to unger som jeg føler har vært konstant syke nå i 4 uker... Alt har gått helt fin helt til de siste 2 ukene. Jeg er fryktelig trøtt, men får ikke sove. Jeg kan ligge våken og stirre i taket lenge før jeg sovner. (tidligere har jeg sovnet før hodet traff puta) Jeg sover dårlig når jeg sover, våkner hele tiden, men så dupper jeg av igjen. Er jeg heldig så får jeg 4-6 timer sammenhengende søvn, tidligere har jeg sovet 8-10 timer pr natt, og hatt behov for det.
Nå kan jeg våkne et par timer før vekkerklokken ringer og bare ligge og døse, og likevel være så sliten når den ringer at jeg ikke orker å stå opp...

Noen som har noen tips til meg hva jeg kan gjøre for å prøve å få sove og sove mer sammenhengende?
Sovemedisiner er uaktuelt da jeg har små barn og er redd jeg ikke hører dem om natta hvis jeg tar noen medisiner...

Heldigvis er jeg jente så jeg kan sparkle ansiktet med dekkrem slik at jeg ikke ser ut som en levende zoombie.... :twisted:

Fra spøk til alvor...dette sliter meg virkelig ut og jeg kjenner at jeg også sliter med at drømmen om barn nr 3 er så langt borte nå jeg er slik jeg er nå....