Jeg var hos legen i dag for å ta blodprøver. Legen kikket samtidig over blodprøvene fra sist gang og mente at jeg hadde lavt stoffskifte. Men så lenge min anti-TPO var i orden var det ikke noe poeng å sette igang behandling. Han så samtidig at jeg første gang hadde registrert lavt stoffskifte for flere år siden, og at denne har vært litt svingene, men hele tiden lav.

Han snakket om struma og hashimotos.. snakket om hypotyreose med og uten skoldbruskproblemer.. Jeg fortalte at jeg hadde lest en masse om dette og var klar over at min TPO var grei, men pga symptomene jeg sliter med er det likevel grunn til å vurdere behandling. Da ble han litt opprørt og spurte om symptomene. Jeg ramset opp og følte meg flau der jeg satt.
Ja, sa han det er riktig at alt det der er symptomer på lavt stoffskifte. Men det kan jo være tilfeldig også.

Jeg fortalte at jeg syntes det var litt gambling med helsen min å se på alle mine symptomer som tilfeldig, når jeg i tillegg hadde blodprøver som påviser at jeg faktisk har lavt stoffskifte.

Men legen ga seg ikke. Han vil nå da at jeg skal ta flere blodprøver over tid med 6 ukers mellomrom for å se hvordan stoffskiftet mitt forandrer seg. Dette syntes jeg helt ærlig er helt idiotisk! Han sa jo at jeg hadde lavt stoffskifte for flere år siden, og da vil jeg vel ha det i tiden fremover også! Stoffskifteproblemer går vel ikke plutselig over av seg selv om jeg har hatt det i flere år???

Jeg syntes det er kjedelig at han vil vente med å gi meg behandlig til blodprøvene mine blir enda værre. Må jeg virkelig gå rundt å lide og bli enda mer syk før behandling settes igang?

Kjæresten min er mer sint enn meg her, for han ser hvordan jeg sliter. Han foreslår å finne en god lege, så drar vi til han asap. Så har noen en god lege å anbefale, tar jeg gjerne imot tips og råd. For nå ble jeg helt ærlig veldig skuffet over legen min