tenkte å friske opp litt på denne tråden da det passer veldig til det jeg er igjennom nå.

Jeg fjernet resterende av skjoldbruskkjertelen i starten på september i år og var sykmeldt i 4 uker. etter de 4 ukene begynte jeg å jobbe igjen (jobber i helsevesenet) og jeg startet selvfølgelig med 4 nattevakter. Sjefen hadde ringt meg uka før for å høre om hvordan jeg hadde det.. og per da hadde jeg det egentlig helt greit.
Den første natta gikk veldig fint, jeg var glad for å være tilbake på jobb og satt pris på blide kollegaer som sa det var godt å se meg igjen. Natt nr. 2 begynte jeg å føle meg litt uggen og uvel og natt nr 3 ble det bare værre. Det endte med at jeg ikke klarte å dra den siste vakta. Det å ringe 8 timer før du egentlig skal på vakt for å fortelle at du ikke kommer er ikke mye artig. Men hvem vet hva som hadde skjedd om jeg hadde reist på den vakta (jobber alene på natt). Uka etter hadde jeg vakter på kveld og dag, kun 2 stk sådan.. da kunne jeg ta ting i litt eget tempo etter noen dager fri hadde jeg time hos legen og hun besluttet å sykmelde meg i 50% noen uker, sån at jeg skulle slippe nettene.. men da igjen når jeg gir den beskjeden videre til min leder får jeg nesten et sukk i andre enden.. Men jeg klarer ikke å presse meg, jeg har følelser i kroppen som jeg ikke har kjent på før; jeg blir sliten mye fortere enn før, orker bare litt før den "slutter å fungere"..

Jeg prøver å være åpen med mine kollegaer ang det, men føler at de mener jeg syter til tider.... vet ikke hva jeg skal gjøre... "uff, nå er hu sykemeldt IGJEN" - Jeg presser meg selv så mye jeg klarer, men er redd for å presse den for mye, for da kan konsekvensene bli at jeg blir 100% sykemeldt i lengre perioder.. Heldigvis har jeg ihvertfall 1 kollega som gir uttrykk for at hun skjønner meg

uff... noen som har noe tips?