Hypothyreose? Noe annet?

[Lippincott]

Hei folkens! Dette virker som et bra forum, så jeg fant ut at jeg skulle prøve meg her...

Jeg har slitt en del med typiske symptomer for hypothyreose siden i høst. Merket plutselig at jeg følte meg veldig, veldig sliten og hadde liksom ikke noe energi. Jeg er student og klarte etter hvert kun å komme meg på skolen til en del av forelesningene, men leste nesten ingen ting. Det ble liksom til at jeg kom hjem fra skolen og fant veien rett til sengen etter en halvtimes forsøk på å begynne å lese, og i motsetning til tidligere føltes det umulig å bare ta en 15-30 minutter lang "powernap" - selv om jeg satte på alarm etter en viss tid, kunne jeg godt sove i både en og to og tre timer... Tidligere har jeg klart meg med lite søvn og har våknet tidligere og tidligere hvis jeg for eksempel har sovet 7 timer hver natt i en periode, men nå kunne jeg gjerne sove 10 timer hver natt(/dag) og fortsatt være trøtt.

Samtidig plages jeg med at jeg er tiltaksløs; jeg sitter ofte med en skolebok foran meg, men orker ikke åpne den. Jeg liker å spille TV-spill, men det blir sjelden til at jeg starter spillet lenger. Om kveldene kan jeg sitte og stirre i veggen og på sengen, i stedet for å gå inn på badet, pusse tennene og legge meg til å sove. Jeg har også litt problemer med å huske ting, tidligere hadde jeg fotografisk hukommelse, nå må jeg gjerne lese et avsnitt to ganger for å få med meg hva det handler om. En gang gikk jeg også inn i feil oppgang da jeg skulle hjem til meg selv...

I tillegg har jeg vært en del svimmel, både når jeg reiser meg fra sengen eller en stol, og når jeg for eksempel er i dusjen (da har jeg vært svært nær ved å besvime ved flere anledninger, men jeg har klart å unngå det ved å legge meg ned på gulvet). Noen ganger i måneden merker jeg også at jeg har forsiktig øresus, uten at jeg har hørt på høy musikk eller støy i forkant av det. Det kommer bare helt plutselig. Jeg merker også at jeg lettere får vondt i nakken når jeg feks. arbeider foran PC'en, og når jeg blir stiv i musklene etter trening, så sitter det i lenger enn det burde gjøre.

Trening, ja. Før trente jeg gjerne 3-4 ganger i uka, forholdsvis hardt. Det orket jeg plutselig ikke lenger! Flere av gangene jeg prøvde meg på treningssenteret, gikk jeg hjem nærmest med tårer i øynene, og hadde bare lyst til å legge meg ned på bakken og hvile. Den vanlige etter-trenings-energifølelsen var plutselig borte, og trening ble bare utrolig slitsomt.

Når jeg dusjer og grer håret, så føler jeg at det ligger igjen en halv parykk på børsten etter én gang. Jeg har også ganske tørr hud, spesielt i ansiktet og på hendene, men jeg opplevde også plutselig å "flasse" på magen! Jeg spiser forholdsvis normalt, ganske sunt spesielt i ukedagene, og jeg tar ikke helt av i helgen heller (men da kan det bli noe alkohol (men det har jeg heller ikke orket så mye av etter at jeg ble mer sliten) eller noe godteri, men fortsatt sånn at jeg ikke sprenger kcal-grensene). Faktisk tror jeg kanskje at jeg spier for lite kalorier, kanskje det kan bidra til at jeg er sliten? Eller, når jeg tenker meg om, så spiste jeg mer usunt i høst, slik at kaloritallet pr. dag var høyere. Nå for tiden kan jeg gjerne ligge på rundt 1000-1400 kcal, og fortsatt føle meg mett hele dagen. Tidligere har jeg sikkert spist mer rundt 1500-1800 kcal, uten at jeg har noen bevisste målinger på det. Det er heller ikke så lett å få ting ut av systemet igjen, uten å gå i detaljer kan jeg vel si at jeg har "obstipasjon" eller løs avføring stort sett hele tiden... Jeg fryser lett også, og har målt kroppstemperaturen min en del ganger, som oftest i munnen. Da ligger den gjerne på alt fra 35,9 til 36,4 grader C.

Egentlig er livet mitt helt perfekt, jeg har ingen grunn til å være deprimert, men det er jo klart at jeg blir både frustrert og lei meg når jeg merker at jeg rett og slett ikke orker alt jeg har lyst til, uansett om det gjelder å lese fag eller å være med venner. Jeg mener derfor at man ikke bare kan avfeie dette som depresjon eller andre psykiske problemer.

Jeg oppsøkte lege i høst, og ble tatt blodprøve av da. Jeg ba spesifikt om å bli testet for stoffskiftehormonene, men likevel ble ikke anti-TPO eller fritt T3 testet. TSH ble imidlertid målt til 3,11 (referanseområde 0,2-4,5) og FT4 til 12,0 (referanseområde 8,0-22,0). I tillegg hadde jeg ferritin på 15 og vitamin B12 på 211. Legen tok aldri kontakt angående disse prøvesvarene, fordi de visstnok var "fine". Likevel startet jeg selvmedisinering med jerntabletter, ettersom ferritin på 15 ikke er allverden. Følte at jeg gradvis merket en bedring og var bedre i to-tre måneder, men nå går det dårligere igjen. Sluttet å ta jerntilskudd for 1-2 måneder siden. Har ingen anelse om jerntablettene utgjorde noen forskjell. Går det an å ha svingninger i formen når man har hypothyreose?

Er det noen som har kommentarer til dette? Kan det være lavt stoffskifte jeg har, eller finnes det andre sykdommer som stemmer bedre med mine symptomer? Går det an å få behandling for hypothyreose med de verdiene som ble målt hos meg?

Jeg var hos legen en andre gang også, men da sa h*n bare at prøvene var fine, at jerntilskudd likevel var greit å ta, og at hvis jeg ville ha behandling for hypothyreose sto jeg fritt til å ta kontakt med en annen lege. Etterpå var legens fokus først og fremst på det at jeg er overvektig (jeg har også gått opp noen kilo i høst) og at "når man er student, så er det jo så fort gjort å spise sjokolade eller godterier som noe å ha i munnen mens man leser!". Det gjør jeg ikke, jeg bor jo alene nå, og det er jeg selv som handler inn all maten - med studentøkonomi er det ikke dyr sjokolade og dyrt godteri som står øverst på prioriteringslisten! Det at jeg gjerne sover dobbelt så mye som før var bare fordi jeg har blitt student og derfor leser så mye, i følge legen - men jeg leser jo som sagt alt for lite, og det er såvidt jeg henger med i studiet, så det burde ikke ha noe med det å gjøre. Jeg har rett og slett veldig lite lyst til å gå tilbake til den legen igjen...

Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Jeg undrer forresten på en ting. Dersom man spiser for lite, så settes kroppen/forbrenningen visstnok på "sparebluss". Påvirker dette thyreoideahormonene på noen måte? Dersom det å spise lite gjør at TSH går opp og FT4 osv. ned, så er jeg villig til å sulte meg for en periode, hvis det gjør at jeg kan få verdier på "riktig" side av de magiske grensene...

Det ble langt dette, men håper noen orker å lese det og svare litt. Takk for oppmerksomheten! Hilsen jente på 25 år.

[Hansen]

Hei Lippincott.
Symptombeskrivelsen din passer godt til en som har for lavt stoffskifte.
Derfor reagerer jeg på at det ikke er tatt flere prøver for å se om kjertlen er iorden.
Reaultatene av en slik feilsøking ville gitt deg visshet.
Jeg kan bare råde deg til å oppsøke en annen lege. Denne har ikke gjort jobben sin.
Som du jo nevner er anti-TPO prøven viktig i forundersøkelsene. Uten den er det ikke godt å si så mye annet enn at symptomene peker på at du lever med for lavt stoffskifte noe som bare bekrefter at det er for lite stoffskiftehormoner i blodet. 12 er noe man kan ha en kort tid, så skal den stige. Blir den liggende der er det feil.

Så vil jeg bare legge ved på bålet ved å si at en lege som påstår overspising istedenfor å undersøke deg er ikke verd 5minutter.......

[Orca]

Hei!
Må si meg enig med n'Finn. Bytt lege. En ting du må passe på er at blodprøvene må tas tidlig og fastende. Jeg har hatt symptomer på lavt stoffskifte siden 2001. Det har blitt tatt blodprøver, ikke helt regelmessig men, disse har svingt veldig. Jeg har vært utenfor referanserammen ett par ganger og så har jeg vært innenfor igjen. Hos meg var det anti-TPO som trigget flere prøver. Ser nå at mange av prøvene er tatt etter at jeg har spist og sent på dagen. De prøvene som har vært utenfor er tatt tidlig på morgenen og fastende. TSH har variert mellom 2,5 og 5,4(siste prøve) Jeg ble endelig satt på Levaxin nå i mars. Er nok ikke riktig dosert enda, men det kommer seg vel.
Kjente meg godt igjen i dine symptomer i studiesammenheng. Har nettopp tatt ett kurs med avsluttende tre dagers hjemmeeksamen. Består jeg så er det ett under. Begynte godt under eksamen, men dag to var jeg helt "kake". Merker at jeg ikke tåler så mye som før. Blir "sliten" av ingenting. Kommentaren fra en av sjefene på jobben mandagen etter eksamen var "Du ser helt jæ... ut". Takk, sa jeg da. Da står utseendet til følelsen........ Går nok litt tid før jeg prøver meg på mer utdannelse. Har i grunnen skjønt at ting hadde blitt værre med stoffskiftet....orker ikke engang å lese spennende bøker. Før kunne jeg tygge i meg to-tre bøker av typen "Engler og demoner" i løpet av uken.
Fra 2001 og til nå......... formen har vært svart varierende. Alt i fra å være en energibunt til å være sofapotet.....

Til slutt..... finn en annen lege å få tatt nye prøver

[Nielsigne]

Ja, få en anden læge. Du har flere forskellige symptomer på for lavt stofskifte, og du har både den fysiske og den psykiske side med.

Skynd dig at få noget hjælp til det her. Jo længere tid, der går på denne måde, jo mere slidt bliver man, og jo længere vej er der op !

Jeg tror da godt, en depression kan give en del af disse symptomer. Men når også de andre symptomer er der, så skal man ikke lade sig spise af med diagnosen depression. Noget helt andet er, at udover man på grund af stofskiftet får depressive tendenser, så er det jo også fantastisk deprimerende at opleve sig selv på den måde, du beskriver - meget præcist.

Jeg selv gik alt for længe uden hjælp, for ingen af de tre læger kunne finde ud af, hvad der var galt med mig. Egentlig trængte jeg bare til at få samlet symptomerne, som du gør her. Jeg selv kunne ikke men gik til læge med det ene og så det andet. Og ingen læge samlede symptomerne sammen til et billede heller - jeg fik mere eller mindre direkte diagnosen 'hypokonder' hver gang, jeg dukkede op. Skift læge, til du får hjælp!!!

Du har her et meget klart billede - hold fast! Og fortæl dine venner og din familie, hvordan det er fat. Det kan blive et svært punkt senere.

Nielsigne

[Anisa]

Jeg tror da godt, en depression kan give en del af disse symptomer. Men når også de andre symptomer er der, så skal man ikke lade sig spise af med diagnosen depression. Noget helt andet er, at udover man på grund af stofskiftet får depressive tendenser, så er det jo også fantastisk deprimerende at opleve sig selv på den måde, du beskriver - meget præcist.

Ja, men her er det også vigtigt at være opmærksom på, at selv om man kan blive modløs og deprimeret af alle de nederlag, man skal tåle, som følge af hvad denne sygdom kan gøre ved ens liv, er det hormon-kaos, dvs. selve sygdommen, der kan medføre psykiatriske/psykiske tilstande/symptomer. Psykiske tilstande, der udvikles som følge af sygdomme i thyreoidea er behandlingsresistente over for psykofarmaka og forsvinder først når man kommer i rette behandling for sin thyreoidea-sygdom.

Mange alvorlige eksempler på "psykiatriske" konsekvenser af hypothyreose kan læses om i tråden Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred, så vær sød (alle sammen), ikke at miste modet og ikke lade sig lokke til behandling med "nervemedicin", der kun vil gøre det hele værre.

[Lippincott]

Tusen takkk for svarene! Setter stor pris på å få tilbakemelding.

Hei Lippincott.
Symptombeskrivelsen din passer godt til en som har for lavt stoffskifte.
Derfor reagerer jeg på at det ikke er tatt flere prøver for å se om kjertlen er iorden.
Reaultatene av en slik feilsøking ville gitt deg visshet.
Jeg kan bare råde deg til å oppsøke en annen lege. Denne har ikke gjort jobben sin.
Som du jo nevner er anti-TPO prøven viktig i forundersøkelsene. Uten den er det ikke godt å si så mye annet enn at symptomene peker på at du lever med for lavt stoffskifte noe som bare bekrefter at det er for lite stoffskiftehormoner i blodet. 12 er noe man kan ha en kort tid, så skal den stige. Blir den liggende der er det feil.

Ja, jeg synes det var rart at det ikke ble tatt flere prøver. Den andre gangen jeg var der svingte legens fokus raskt over på andre ting enn det jeg selv var der for å ta opp, og jeg fikk vel egentlig ingenting ut av det bortsett fra at legen forklarte meg at prøvene sikkert var tatt på feil tidspunkt, sånn at det kunne se ut som jeg har litt lavt stoffskifte... Verdiene varierer vel litt over tid, det skjønner jo jeg også, men h*n virket skråsikker på at blodprøven min ble tatt på et tidspunkt da stoffskiftet mitt var som lavest, for å si det på den måten. Legen hadde vel bare bestemt seg for at jeg er en overspisende sofagris som ikke gidder å trene eller lese... Noe som absolutt ikke stemmer!

Så vil jeg bare legge ved på bålet ved å si at en lege som påstår overspising istedenfor å undersøke deg er ikke verd 5minutter.......

Ja, da h*n sa det ble jeg både forbannet og oppgitt... Ble såpass forbauset over det at jeg kanskje ikke klarte å si med sterke nok ord at det ikke er sånn, fordi legen generelt hadde en så arrogant holdning. Synes det er vanskelig å velge ny fastlege, for jeg vet jo ikke ut fra navnet hvem som kommer til å ta meg på alvor eller ikke. Har tenkt på om det kanskje går an å bare ta blodprøve noe sted uten å gå til legen, og se på hvordan prøvene mine ser ut nå. Har hørt om Fürst i Oslo, kan man dra dit på egen hånd, uten henvisning?

Hei!
Må si meg enig med n'Finn. Bytt lege. En ting du må passe på er at blodprøvene må tas tidlig og fastende. Jeg har hatt symptomer på lavt stoffskifte siden 2001. Det har blitt tatt blodprøver, ikke helt regelmessig men, disse har svingt veldig. Jeg har vært utenfor referanserammen ett par ganger og så har jeg vært innenfor igjen. Hos meg var det anti-TPO som trigget flere prøver. Ser nå at mange av prøvene er tatt etter at jeg har spist og sent på dagen. De prøvene som har vært utenfor er tatt tidlig på morgenen og fastende. TSH har variert mellom 2,5 og 5,4(siste prøve) Jeg ble endelig satt på Levaxin nå i mars. Er nok ikke riktig dosert enda, men det kommer seg vel.

Den blodprøven jeg tok ble tatt ca. klokken 14, og da var det ca. 1-1,5 timer siden jeg hadde spist lunch... Kanskje det er en idé å prøve å få tatt ny blodprøve, tidlig på morgenen og før jeg har spist frokost, da?

Kjente meg godt igjen i dine symptomer i studiesammenheng. Har nettopp tatt ett kurs med avsluttende tre dagers hjemmeeksamen. Består jeg så er det ett under. Begynte godt under eksamen, men dag to var jeg helt "kake". Merker at jeg ikke tåler så mye som før. Blir "sliten" av ingenting. Kommentaren fra en av sjefene på jobben mandagen etter eksamen var "Du ser helt jæ... ut". Takk, sa jeg da. Da står utseendet til følelsen........ Går nok litt tid før jeg prøver meg på mer utdannelse. Har i grunnen skjønt at ting hadde blitt værre med stoffskiftet....orker ikke engang å lese spennende bøker. Før kunne jeg tygge i meg to-tre bøker av typen "Engler og demoner" i løpet av uken.
Fra 2001 og til nå......... formen har vært svart varierende. Alt i fra å være en energibunt til å være sofapotet.....

Sånn er det med meg også, ja... Holder på å sovne med en gang jeg åpner en bok, omtrent. Før elsket jeg å lese, men nå har jeg ikke ork til å lese nok på skolen engang, så å lese bøker på fritiden er nesten uaktuelt. Har prøvd å lese litt på sengen før jeg legger meg (slik jeg gjorde for noen år siden), men da leser jeg i 5-10 minutter før jeg bare må legge fra meg boken og sove.

Så fint at du endelig har fått medisiner! Du skriver at formen har vært svært varierende, mener du da at du i noen perioder (dager, uker, måneder?) har vært helt normal, og så helt utslitt i andre perioder? Med andre ord, kan hypothyreosens "alvorlighetsgrad" svinge så mye?

Skynd dig at få noget hjælp til det her. Jo længere tid, der går på denne måde, jo mere slidt bliver man, og jo længere vej er der op !

Huff Dette er jeg redd for! Men etter at jeg var hos legen i høst, så føler jeg meg som en hypokonder som bare er vanlig sliten og litt lat, og har ikke lyst til å plage legen med det... De tankene må jeg kanskje bare legge bort først som sist. Prøveverdiene mine var jo innenfor referanseområdet, det gjør i alle fall at jeg føler at jeg bare bruker legens tid unødvendig.

JJeg tror da godt, en depression kan give en del af disse symptomer. Men når også de andre symptomer er der, så skal man ikke lade sig spise af med diagnosen depression. Noget helt andet er, at udover man på grund af stofskiftet får depressive tendenser, så er det jo også fantastisk deprimerende at opleve sig selv på den måde, du beskriver - meget præcist.

Jeg selv gik alt for længe uden hjælp, for ingen af de tre læger kunne finde ud af, hvad der var galt med mig. Egentlig trængte jeg bare til at få samlet symptomerne, som du gør her. Jeg selv kunne ikke men gik til læge med det ene og så det andet. Og ingen læge samlede symptomerne sammen til et billede heller - jeg fik mere eller mindre direkte diagnosen 'hypokonder' hver gang, jeg dukkede op. Skift læge, til du får hjælp!!!

Du har her et meget klart billede - hold fast! Og fortæl dine venner og din familie, hvordan det er fat. Det kan blive et svært punkt senere.

Jeg føler meg helt sikker på at jeg ikke er deprimert. Så lenge energien er der, er jeg egentlig ganske sprudlende og morsom, og nesten litt overdrevent sosial. Når jeg kjenner at jeg rett og slett ikke orker å bli med på en fest eller en hyttetur, så blir jeg lei meg på grunn av akkurat det, men jeg har ikke en depressiv tankegang "all over".

Jeg har fortalt det til noen, men synes allerede det er vanskelig å fortelle venner om det. Ønsker ikke et stempel som lat, og jeg er av den typen som synes medfølelse, uansett hvor godt ment det er, i situasjonen er stressende. Men jeg prøver å fortelle dem litt og litt hvordan det føles.

Mange alvorlige eksempler på "psykiatriske" konsekvenser af hypothyreose kan læses om i tråden Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred, så vær sød (alle sammen), ikke at miste modet og ikke lade sig lokke til behandling med "nervemedicin", der kun vil gøre det hele værre.

Jeg skal lese den tråden. Antidepressiva eller lignende preparater kommer ikke på tale!

[Orca]

Ja, formen min har svingt veldig. Jeg hadde ca ett år hvor jeg var nesten normal. Da gikk jeg på Eurodietten for å prøve å komme meg over på lav-karbo kost. Jeg fikk i tillegg TrioBe som virket godt på meg. Gikk fra 220 i verdi til over 400. Ikke optimalt men i hvertfall bedre. Stoffskifteverdiene ble også bedre, med unntak av Anti-TPO. Skal til legen neste mandag å ta blodprøver. Legen min er så grei at jeg bare ringer og avtaler, kommer på kontoret om morgenen og laboranten tar prøvene som er bestillt. Svaret tar 2-3 dager, avhengig av hvilke prøver som tas. Han kaller meg inn hvis han mener det er nødvendig. Har hatt samme lege siden 2002 og han begynner å kjenne meg nå. Han vet jeg kjenner kroppen min godt. Tror faktisk at jeg kunne fått Levaxin tidligere, men jeg hørte på "spesialisten" på sykehuset...... Prøver å komme meg over på lav-karbo igjen og få trent litt. Må bare opprettholde......det virket i hvertall sist jeg prøvde.

[Nielsigne]

Jeg føler meg helt sikker på at jeg ikke er deprimert. Så lenge energien er der, er jeg egentlig ganske sprudlende og morsom, og nesten litt overdrevent sosial. Når jeg kjenner at jeg rett og slett ikke orker å bli med på en fest eller en hyttetur, så blir jeg lei meg på grunn av akkurat det, men jeg har ikke en depressiv tankegang "all over".

Kære Lippincott
Det, du beskriver her, kender jeg godt! Både sprudlende og overdreven social
...

Men det er bare om at gøre noget ved tingene, mens man kan - og jo før, jo bedre!

Problemet er - i hvert fald for mig - at det er blevet mere og mere vanskeligt at holde energien. Det betyder, at mine udsving er KÆMPESTORE ; jeg kan gå fra at være sprudlende, hypersocial og faciliterende på for eksempel et kursus, for derefter straks at falde helt sammen og slet ikke kunne komme frem til at kontakte folk, sådan som jeg har tænkt og følge tingene op. Dette gælder hvad enten, det drejer sig om arbejde /arbejdslignende opgaver eller noget morsomt Det er simpelthen så pinligt.

Mange mener, jeg har lederegenskaber og jeg ved ikke hvad, når de oplever mig på slap line på kursus eller sådan noget, men hvis de så mig bagefter ... Ville de muligvis (forhåbentlig) ikke kunne se, det var mig

Jeg er kort sagt blevet verdens mest elendige afslutter
Og efterhånden som jeg er blevet det, er også forskellige bekendtskaber forsvundet. Folk har ikke tid til at engagere sig med en, der ikke kan gøre noget af alt det, hun har snakket om. Man bliver en figur med tom snak, oplever folk. Eller: Det er sådan, jeg ved, jeg opfattes af mange. Og altså ikke uden grund.

Jeg er fuld af ideer og intentioner, men er ved at blive kvalt i dem, fordi jeg ikke kan realisere dem. Og det er blevet værre og værre. Kronen på værket har været december 2008-januar 2010, hvor jeg har været nødt til at bruge en slags Eltroxin, som trods navnet var noget helt andet, end det, jeg havde brugt i 11 år. Dette års tid har hærget / ældet mig, så jeg nu mener at have en kropsalder, der er mindst +10 år i forhold til før, og også psykisk har jeg fået det meget værre.

Det er skidt at være lukket inde i sin krop.
Og det er der skrevet en hel bog om, fandt jeg ud af idag, da jeg læste en tråd, Anisa har lagt om bogen "Gråd bag lukkede døre":

https://www.stofskifteforum.dk/showt...ghlight=d%F8re

Det er bare om at handle, mens man har - og kan se - de symptomer, du beskriver her. Så må man kunne spare sig selv og sine pårørende for meget.

Det er rigtig flot, at du kan samle det her billede selv, synes jeg. Da jeg blev syg, havde jeg været syg længe allerede - og haft et arbejde med mange deadlines og af forskellige grunde ingen mulighed for at tage mig af mig selv. Jeg kunne ikke samle noget billede - og min læge altså heller ikke. Hverken den ene eller den anden eller den tredje læge .... Æv.

Psykiske tilstande, der udvikles som følge af sygdomme i thyreoidea er behandlingsresistente over for psykofarmaka og forsvinder først når man kommer i rette behandling for sin thyreoidea-sygdom.

Nej, det var præcis det, jeg mente - at man bliver ked af det, fordi 1) der er så mange nederlag 2) fordi det bliver man på grund af hormonerne.

Og jeg er godt nok rystet over, hvor mange gange jeg har måttet læse om en stofskiftepatient, der har fået / fået tilbud om psykofarmaka.

Hvor er det åndssvagt, slet og ret. Ingen behandling, der har noget med noget relevant at gøre ....

Og så må ens lever da i øvrigt blive endnu mere belastet. Bare svært for folk at finde ud af, hvad der er at gøre, og hvem der vil hjælpe. Jeg kan godt forstå, hvis nogle kommer til et punkt, hvor de giver op og får psykofarmaka. Min mor bruger sovemedicin - ikke i vilde mængder, men det er jo bare ikke sundt. Især, hvis man i forvejen har (eller skriver man har haft?) en sygdom som Hashimotos?

Som jeg har skrevet i et tidligere indlæg, så er det da bare med at gøre noget, mens man kan - inden det der kaos bliver for stort. Ikke for det - det er det jo alligevel, men alligevel: Tiden og graden tæller jo også.

[Lippincott]

Så er jeg her igjen... kan ikke si det siste året har vært så veldig lett. Står på stedet hvil når det gjelder å finne ut hva som feiler meg. De forrige besøkene hos legen gikk inn på meg og jeg tenkte kanskje at det må vel gå over etter hvert, men det har det ikke gjort, selv om jeg har følt meg bedre i perioder. Nå har jeg i alle fall endelig fått skiftet lege, og jeg SKAL til legen for å finne ut hva som er galt over nyttår!

Jeg føler meg sånn som jeg har beskrevet i førsteposten for mange måneder siden. I tillegg har det blitt enda vanskeligere å stå opp. I natt sov jeg sju-åtte timer før jeg kom meg ut av sengen og spiste frokost i håp om at trøttheten skulle gå over - men da jeg skulle sette meg til å gjøre noe fornuftig etter å ha spist kjente jeg at det ikke kom noe produktivt ut av det, så opp i senga gikk jeg igjen, og sov tre timer til. Bruker mange timer etter at jeg har stått opp før jeg føler meg sånn noenlunde oppegående, og på sen kveld/natt føler jeg meg best... Jeg har prøvd å snu om på det og jeg har tilgang på en dagslyslampe som hjelper litt, men uansett om lampen holder meg våken og har et fint lys så er jeg jo fortsatt trøtt og sliten. Går rundt og er sløv mesteparten av dagen, men har også stunder hvor jeg føler meg bedre.

Trening blir det også mindre av, mange dager orker jeg ikke, selv om jeg er veldig glad i å trene. Og så er det slik at hvis jeg føler meg fin en dag og trener, så blir jeg litt ivrig og tar kanskje i litt for mye, og så får jeg en eller flere dager etterpå hvor jeg er helt nede i kjelleren når det gjelder energinivå... Noen som kjenner seg igjen?

Har også ofte vondt i hodet. Noen ganger er det ganske så vondt, men som regel bare litt vondt slik at det er plagsomt men uten de helt store smertene. Konsentrasjonen lider jo under dette... Er dette noe man kan ha med lavt stoffskifte? Tenker kanskje at det kommer av at jeg er dødstrøtt men likevel er nødt til å for eksempel lese, slik at jeg får en slags stresshodepine på grunn av det?

Fryser gjør jeg også, føler meg kald hele tiden. Fikk kommentar på det også, at "du fryser jo alltid da...". Ellers hagler galgenhumoristiske kommentarer fra familien om at jeg er så treg i alt mulig (spise, dusje, kle på meg, lage mat, alt egentlig), men det er ikke vondt ment...

Er det noen her som vet hva dette kan være hvis det ikke er stoffskiftet det er noe galt med? Jeg vil være forberedt til jeg skal til legen! Jeg burde nok ha tatt i litt mer sist jeg var der, stått litt mer på kravene og forlangt å faktisk få testet mer enn bare TSH og FT4. Og hvis ikke det hadde gitt utslag så burde jeg vel funnet ut hva annet det er som feiler meg, for noe er det...

Dessuten har jeg tatt kosttilskudd (100 % av referanseverdiene av vitamin C, D, E, A, B1, B2, B6, B12, folat, niacin, pantotensyre, jod, sink, 83,3% av referanseverdien for magnesium + noe kobber, mangan, krom, selen, molybden) og jerntabletter (100 mg Fe2+), men uten å merke noen bedring.


Hilsen L,
med bomull i hodet og verdens største ønske om å sove!

[Jeanette Ws.]

Med en ft4 på 12, syns jeg det er klart som blekk at du må få tatt stoffskifteprøver igjen! Da min stoffskiftesykdom ble oppdaget hadde jeg også ft4 på 12 og følte meg veldig sliten og dårlig.

At tsh er innenfor normalen betyr ikke at alt er normalt for det; noe kan jo være galt med "måleren" av antall stoffskiftehormoner i blodbanen også. Tsh viser jo ikke kroppscellenes vel eller illebefinnende ift. om de får nok stoffskiftehormoner eller ikke.

Klart det finnes andre sykdommer som kan gjøre deg sliten, men akkurat nå føler jeg ikke behov for å ramse opp for deg.. Fordi jeg syns du har så mange symptomer på lavt stoffskifte; sjekk stoffskiftet først og bruk energien på det i steden for å "gå i bakken" av alt det skumle du kan ha som ligner.