Hmm.... hvis du ikke har fordoblet binyrestøtten i de dage du var syg - til og med en dag efter at feberen var væk, er det vist nok ikke rette tidspunkt for at øge Thyroid. kednej1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Printable View
Hmm.... hvis du ikke har fordoblet binyrestøtten i de dage du var syg - til og med en dag efter at feberen var væk, er det vist nok ikke rette tidspunkt for at øge Thyroid. kednej1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Det ante meg at dette ikke var en lur idè ja...økte HC dosen litt(3-6mg), men ikke doblet. Normal døgndose ellers er 25mg. Du skjønner det at jeg er aldri såååå syk jeg da:mrgreen: Huff, jeg må vist skjerpe meg.:oops:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Hva foreslår du? Ned med dosen nå, evt prøve opp igjen senere? Jeg har jo et veldig greit signal jeg da fra binyrene mine. Jeg får nemlig vondt...og det signalet må jeg begynne å ta på alvor, tror jeg. Har vondt i dag også.:?
Hei Blondie,
du bør kanskje vente til du er frisk igjen med å øke? Nå har binyrene mer enn nok med å bli kvitt forkjølelsen etc og bør ikke belastes yttereligere med doseøkning.
Jeg har vært syk noen dager nå og har kjent trykket i brystet, som om det snører seg litt sammen der. Tror det har vært tegn på at binyrene har jobbet på overtid. Var redd for at dosen var for høy, men i dag når jeg er i bedre form har trykkfølelsen gitt seg. Tolker dette som at binyrene har fått mer overskudd.
På meg så kommer og går den trykkfølelsen i brystet, men den ble som sagt ekstra markant da jeg ble syk.
Takk for svar Beritvink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av BeritM
Jeg har ikke noen trykkfølelse i brystet, men en puls som flakser opp og ned. Dette gjør meg andpusten og jeg orker liksom ikke å stå oppreist, lettere å gå eller sitte. BT er lavt, derav den høye pulsen...tror jeg?
Dette hadde jeg før jeg ble syk, og jeg er frisk nå, litt snørr og hoste fortsatt, men ikke sånn som det var. Legen min er overbevist om at den høye pulsen er overdose symptomer, men dette har jeg hatt hele tiden også på lavere doser. Hadde disse sympotmene under begge svangerskap også, men enda verre. Tror dette må være binyrene:?: Men hvorfor blir det ikke bedre når jeg står på HC?
Har du prøvd høyere dose hc? Kanskje gir du ikke binyrene dine nok støtte?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Og så lenge vi er hypo/feil dose Thyroid, tror jeg vi alltid vil få symptomer fra binyrene uansett hvor mye hc/binyrestøtte vi bruker. Det er min erfaring. Jeg økte dosen min med et kvart grain for ca tre uker siden. Merker formen har kommet seg og ikke minst binyrene . Jeg har brukt ca 40 mg hc (og det er MYE), men jeg har trengt det. De siste dagene har jeg hatt mange færre symptomer fra binyrene. Blodsukkeret mer mer stabilt, jeg er mindre stresset og oppjaget. Har brukt under 30 mg de siste dagene, og det har gått helt fint. Håper det er en varig endring som følge av at jeg nærmer meg Dosen. (men er jo vant til variasjon, da..:|)
Vel, alt dette vet du jo veldig godt selv. Men det handler jo om å få nok av begge deler, både thyroid og binyrestøtte.
Håper du ikke blir for stresset av målet om å komme i full jobb i desember. Det gjør jo ikke ting bedre.
Rufus xx4
Tusen takk, Rufuskram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Rufus
Jeg tror du har rett, men hvordan visste du at du trengte større dose enn andre og hvorfor tror du du trengte det? Og hvor lang tid ekstra tok det før du hadde effekt av en større HC dose? Og når visste du det var på tide å prøve å senke dosen?
Huff, mange spørsmål.
I morgen kutter jeg ned til 180mg for en dag, deretter tilbake på 210. Opp i HC dose. En kvart tablett til å begynne med, så får vi se...
Og jeg er veldig glad i jobben min. Håper formen tilsier desember, men skulle det skjære seg har jeg fotsatt litt å gå på, så det stresser meg ikke nå.:)
kaer1 Hellere fortsæt på den gamle dose nogle dage eller en uge før du evt. øger igen. I mellemtiden støttes binyrerne med øget HC og... det kan ske (kan altså), at du måske slet ikke behøver at øge Thyroid før senere igen eller slet ikke. Det er ikke til at vide, men det er sikkert at det er binyrernes tur, ikke Thyroid's. smilnej1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Heia!
Jeg har en hc-sensitiv eller binyresensitiv kropp, tror jeg, kanskje mer enn en del andre her inne. Jeg får veldig fort symptomer som svimmel-ørhet, hjerteklapp, svetting og noen ganger skjelvinger hvis binyrene ikke får sitt. Disse symptomene forsvinner eller blir mye svakere med en gang jeg tar hc, det er snakk om sekunder. Så for meg er sammenhengen veldig klar. Jeg forsøker å bruke hc på en slik måte at jeg tar akkurat nok til å holde de veste symptomene unna, men at jeg ikke tar mer enn hva jeg har behov for. Mine hc-doser følger i det store og hele et fast mønster hver dag, men jeg har ikke mine tabletter i en dosett og tar det til faste tider, jeg følger signaler fra kroppen og tar med en gang jeg kjenner behov. Det blir en del variasjon i døgndosen og noen ganger variasjon om jeg tar mer på morgen eller kveld. Men som sagt, tror jeg min reaksjon er litt annerledes enn en del andre. Kanskje blir også min reaksjon annerledes når binyrene blir enda bedre? Da må jeg kanskje følge et mer skjematisk opplegg. Vel, slik er det for meg.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Men tidsapektet spiller jo også en stor rolle, har jeg etter hvert skjønt. PÅ min vei opp og ned i dose både før jul i fjor og i vår har jeg passert de dosene Thyroid og hc som jeg er på nå. Da følte jeg meg på langt nær så bra som nå, så det betyr jo at kroppen må få tid til å henge med, bygge seg opp. En kan ikke vite at en er på riktig dose før en tar tiden til hjelp, og har bygget seg opp med binre-støtte, mineraler, vitaminer, kanskje kosthold mm. Hele kroppen må få sjansen til å henge med. Og så trenger man erfaring med hvordan kroppen reagerer og hva den trenger. Jeg har vært for ivrig etter letingen etter riktig dose slik at jeg har forhastet ting. Først nå klarer jeg å slappe littegrann mer av, men har samtidig merket at framgangen kommer.
Vel, det var mine erfaringer, alle må gjøre seg sine egne erfaringer, tror jeg.
hjertflag1
Dette var veldig interessant å lese, Rufus! Kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Godt å høre at tålmodighet er lurt og at kroppen trenger tid til å venne seg.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Rufus
Noe annet forsåvidt, men siden du nevnte kosthold; i går kom jeg tilfeldigvis i snakk med en dame som hadde hatt lavt stoffskifte med antistoffer og gått på Levaxin, som hadde "kurert" stoffskifteproblemer ved hjelp av kosthold og lavkarbo, og var i dag frisk og sprek uten medisiner. Tror dessverre ikke alle kan være så heldige uansett hvor riktig de spiser av kosthold og tilskudd, men det er i alle fall et bevis på at hva man putter i munnen har MYE å si for helsa vår! (Denne damens tips var å kutte ut gluten og melk, spise lavkarbo og ha fokus på blodsukkerstabilitet).
Dette å jobbe seg frisk via mat etc minner om noe jeg leste i boka til Datis Kharrazian " Why do I still have thyroid problems when my labtests are normal" se nettsiden hans. Det er kanskje mulig dersom du er tidlig ute i forløpet og ikke har antistoffer? Jeg har også hørt en liknende histoie om moderatoren for det svenske forumet, Turtles. Men for dem av oss som har antistoffer, er vel det en umulighet? Men jeg antar at mye kan bli bedre via kost og livsstil :DSitat:
Opprinnelig skrevet av BeritM
Tusen takk for svar fra dere Anisa, Rufus, Berit og Ruth.
Kjemeflotte innspill.xx9
Jeg tror også på dette med å lytte til kroppen. Mens jeg var syk fikk jeg mer smerter over bbinyrene og da er det som du sier, Rufus, at det forsvinner med en bit HC. Og egentlig sier jo det meg det jeg trenger å vite, men det er så godt å ha dere som hjelper meg å bekreftekys1
I dag har jeg vært hyper, uten tvil. Har sittet med indre skjelvinger og en puls jeg kan telle bare ved å sette meg ned å lytte, samt brystsmerter. Har i dag derfor kun tatt 135mg Erfa, HC er økt med en kvart tablett, som tilsvarer litt over 6mg. Hadde jobbdagen min i dag og det gikk helt fint med disse symptomene. Så takker meg til hyper symptomer som dette, fremfor hypo. I morgen tenkte jeg tilbake på 210mg igjen, så får jeg se hvordan det går. Jeg sliter jo fortsatt med hyposymptomene, men tenkte kort å si litt om hva som er bedre:
-Fingrene er mindre hovne og vonde, kan lage en knyttneve
-Mindre hevelse i legger/føtter
-Tankene flyter tidvis bedre
-Husarbeidet er lettere å få unna
-Jeg er varm
Hurra for alt som er bedre og en flott helg til dere allexx6
Ja, dette med å dosere etter behov er jo noe som jeg har gjort det siste halve året. Men jeg er jo alltid litt usikker på om det jeg gjør er det beste. Prøver å ikke ligge for lavt på gode dager, for jeg tror (og synes å ha erfart) at en får en slags etterreaksjon hvis du ikke gir nok støtte når kroppen er vant til å få tilført hc. At binyrene belastes pga ujevn tilgang på hormoner. Samtidig føles det litt feil å ta hc når kroppen føles ganske bra. Prøver å gjøre det beste ut av det.
Ja, enig med deg, Blondie- hurra for alt som er bedre!
Det er verdt å feire!
God natt vink11
Ja, nå har jeg fått den fryktede innkallelsen til UNN. Regner med å få høre at jeg er overdossert på stoffskiftemedisin. Jeg skal til en konstituert overlege Joakimsen. Hvis noen kjenner til han så hadde det vært fint å få en PM. Jeg skal dit i desember.
Det som nå hindrer meg i å begynne på jobb er den høye pulsen. Blir helt peise utslitt av å kun bevege meg fra stol til stol i eget hus. Noen dager er verre enn andre. Det er bedre å gå enn å stå. Så har jeg dette lave blodtrykket da...som jeg selv antar er årsaken til den høye pulsen. Tilstanden kalles ortostatisk hypotensjon og man kan ofte se den i sammenheng med dårlig binyrefunksjon, redusert nevrologisk funksjon samt sikkert ved en masse andre tilstander. Jeg har jo hatt mye nevrologiske plager, men disse er kraftig redusert etter at jeg begynte å ta HC hver fjerde time.
Hvis BT skulle vært forårsaket av nevrologiske årsaker skulle pulsen også være lav har jeg lest her. Jeg har også lest her at Florinef kan være et alternativ hvis tilstanden er forårsaket av binyrene. Siden pulsen er så høy er det sansynlig at dette er et problem i saltbalansen. Selv om jeg har i meg masse salt synes det ikke å hjelpedesp1. Florinef virker ved å presse saltet inn i blodbanen.
Noen som har hatt tilsvarende plager og som har prøvd Florinef?
Jeg var temmelig utslitt i begynnelsen da jeg startet på HC. Og måtte også stoppe og puste ut i ett kjør. Jeg fikk anbefalt Florinef av nora, hun sa at noen blir ikke bedre i binyrene før de har begynt med Florinef. Nå i det siste glemmer jeg stort sett å ta Florinef, det kan hende at jeg burde bare fortsette. Uansett er jeg bedre, men hva det skyldes av alt jeg gjør, vet jeg jo ikke! Florinef får du på blå resept. Får håpe du får den, alt bør jo prøves, og den er jo helt uskyldig å ta.
Gjett om jeg kjenner igjen dette, Ruth:)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Så dette er altså en ganske uskyldig behandling...jeg har sett for meg betablokkere i verste fall... har en mor med angina så hele bildet blir jo tegnet i hjernen min. Men alt er bedre enn slik jeg har det nå.
Fikk forøvrig en oversikt over blodprøver jeg skal ta før undersøkelsen. Masse elektrolytter og ikke så masse stoffskifteprøver, kun FT4 og TSH. Passer meg egentlig ypperlig da jeg regner med FT4 ikke er så høy og det er enkelt å bortforklare en manglende TSH med argumentene fra Aker. Er ikke opptatt av stoffskifteprøvene nå fordi jeg vet at det ikke er stoffskiftet som gir disse plagene. Må være binyrer eller noe annet.:?:
Blondie..kram1
med forbehold om at jeg husker riktig, så mener jeg Florinef brukes til å stabilisere elektrolyttene.
Addisonpasienter får begge(Hc og Florinef) da aldestoronproduksjon deres også er ute av drift(alle binyrebarkhorm.)
Hvis det er samsvar mellon kalium-og natriumverdiene dine, skulle ikke synderen ligge der.
Jeg også plages av den høye pulsen som kommer ved lett bevegelse.
Er jeg på toalettet om natta, samme etasje som sover.,tar det lang tid med høy puls etter jeg har lagt meg igjen,det er ett eks.(tåler ikke stå opp fra senga, men enda verre når jeg legger meg ned igjen). Og å "sitte på do" i seg, selv får pulsen til å hamre....
Jeg forbinder det med undermedisinering, og at vi derfor spyr ut adrenalin.
Eller - det blir for stor belastning for binyrene og adrenalinet kommer fra problem i binyrene selv .
Er ganske sikker på at dette ikke er adrenalin. Fordi jeg er verre når jeg står enn når jeg går og fordi med økt adrenain får man økt BT ikke lavt.Sitat:
Opprinnelig skrevet av gunnda
Jeg tror du har helt rett i at det er slik det fungerer. Målte aldosteron i døgnurin i sommer og da var den forhøyet...hva mener du med "samsvar"...har gjennom det siste året hatt lav natrium ved flere målinger kalium må jeg nesten sjekke...
Veldig interessant dette du sier her, Gunnda. Jeg kjenner igjen noe av dette hos meg selv, heftig hjerteaktiviet på natta. Jeg har ikke tenkt at selv det å gå på do kan være nok til å stresse systemet da! Jeg kjenner at jeg er inne i en nedtur-periode nå. Orker mindre, dårlig på å trene, blir fort anpusten av lite aktivitet. Så jeg tenker at min periode med 20 mg hc er for lite. Jeg må opp igjen. Så de to siste dagene har jeg økt opp til 22.5 mg, det kjennes bedre. Jeg tror jeg har kjørt litt for mye sparebluss, litt for raskt. Opplever at verken fastlege eller lege på Balder kan nok om binyrer. Planlegger å skifte til Heggeli nå.Sitat:
Opprinnelig skrevet av gunnda
Pulsen min roer seg med en gang jeg legger meg ned (hvilepuls ca 70) fordobles når jeg er i stående. Hadde det vært adrenalin skulle pulsen skyte i været. Finnes BT apparat på apotkenene til rundt 500kr. For den som har lyst til å sjekke eget BT og puls, selv er jeg så heldig å låne fra jobb. Mer korrekte målinger og observasjoner som det er greit å ta med til lege. Du burde ikke prøve deg på Florinef igjen da, Ruth? Min Hc dose er på mellom 25-30mg.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Blondie....hvis det er ubalanse i forholdet mht aldestoron ,vil kalium stige og natrium synke.
I normale blodprøver skal natrium være betydelig høyere enn kalium...er en ratio her, men tør ikke si den da jeg ikke er sikker.
Jeg ""leste meg opp"" på dette i STTM....(dr.Rind eller Peatfield).
Hjertfrekvensen styres jo av nerveimpulser og hormoner.
Blodtrykket påvirkes av bl.a.elektrolyttene, særlig kalium" driver "hjertet, så kanskje noe(delsvar kan ligge her ...
Ruth...dette er ikke lett,nei.
Har du ubalanse i elektrolyttene dine?
Vet ikke om det er ubalanse i elektrolytter. Ny tur til legen, sukk. Kjenner jeg er lei av å gå til lege, selv om det nå er sjeldnere enn før. Men takk for tips, det skal noteres.
Og - etter to dager med økt dose fra 20 til 22.5 mg HC er hjertet rolig på nettene. kys1 Takk, Gunnda! Blir frustrert over at legene kan så lite, vi må lære alt....
Blondie, jo jeg forsøker å ta Florinef igjen. Det er bare det å huske alle tabletter. Florinef skal stå i kjøleskapet, og er da et annet sted enn alt annet.
Et sirkus av tabletter skal man ha i seg i løpet av den dag, så ja det er mye å holde styr på. Selv bruker jeg dagsdossett. Spør på apoteket om Florinef også kan oppbevares i en slik for kort periode (ett døgn) Og hvis du har lyst så hadde det vært flott om du kunne skrive litt om eventuell effekt av Florinef.vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Mitt problem da jeg tok Florinef hele tiden, hver dag, var at jeg også tok en hel rekke andre tabletter og kosttilskudd. Derfor kan jeg ikke si at Florinef var frelseren for meg!
Men, jeg mener at når man har binyreproblemer, bør Florinef med, med mindre det er prøver som viser at den bør utelukkes.
Jeg har tre dosetter, Blondie :lol:
En for thyroid, en for HC og en annen for resten. Bortsett fra alle kosttilskuddene, de er ofte så store tabletter at jeg burde hatt en liten bøtte for hver dag...
:lol:He, he...skjønner godt, ja. Kan på det varmeste anbefale disse butikkene med ulike hjelpemidler som har dukket opp på endel kjøpesenter. Rene kuriositeten å gå inn i slike butikker. Der fant jeg en dagsdosett (vel egentlig er det en ukes dosett) med 7 rom. Der får jeg plass til både HC, thyroid og alle disse kosttilskuddene. Bortsett fra de jeg tar om morgenen, for de ligger i en annen eske på nattbordet. Totalt 10 doser per dag:lol: I disse butikkene har de forøvrig også dosetter med alarm...kunne kanskje være noe:wink:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Jeg skjønner at du ikke vet om Florinef virket sammen med alt det andre, men kanskje hvis du tenkte å prøve det nå ville du merke forskjellen?
Kanskje ville jeg merket en forskjell. Men jeg har nå økt dosen med HC, samtidig som jeg forsøker å huske Florinef. Jeg har også senket dosen med thyroid med 0.25 grain/15 mg. Og startet på østrogen/gestagen fordi jeg har overgangsalderproblemer, hetetokter. Så, oppe i alle disse endringene synes jeg det blir temmelig håpløst å vurdere om Florinef er redningen.
Ja, da er jeg i gang med å planlegge sykehusbesøket i desember. Tenkte å ta en måling av puls med polar pulsklokke som viser pulsaktiviteten over et par timer. Får tatt et EKG på jobben i tillegg til blodprøvene som legen har rekvirert. Tenkte videre å ta med en oversikt over dose (thyroid og HC), symptomer og BT målinger jeg har gjort. Noen som tenker noe annet jeg burde ha med:?:
Gruer meg veldig til dette fordi jeg har et sterkt håp om å få hjelp som jeg er 99% sikker på at jeg ikke får innfridd. Selv om jeg forsøker å realitetsorientere meg selv så ønsker jeg så sterkt å bli bedre.:cry:
For tiden er formen bedre, men endel leddsmerter, stivhet og hevelse som hadde blitt så mye bedre, returnerte forrige uke. Så da økte jeg dosen til 225mg (3 og 3/4 60mg tablett). En uke etter har jeg ikke merket noe til doseøkningen, lurer på å øke ytterligere 1/4 tablett i morgen opp til 4. Synes dosen begynner å bli stor nå, og er redd jeg ikke tør fortelle legen på UNN hvor stor dose jeg egentlig tar. Men med mindre det lave BT og puls som raser når jeg står skyldes for høy dose, så har jeg ingen høydose sympotmer. Det tror jeg egentlig ikke fordi jeg da vel ville blitt verre hver gang jeg økte thyroid dosen? Jeg fikk jo hypersymptomer for noen uker siden da jeg økte før jeg var ordentlig frisk etter forkjølelse og det kjentes helt anderledes ut. Indre skjelvinger, puls som kunne telles bare ved å lytte, uro i kroppen.
Har forøvrig godt kunne vært på jobb nå har det ikke vært for puls og BT som slår meg ut. Hadde møte med NAV, arbeidsgiver og fastlege forrige uke fordi jeg har vært sykemeldt så lenge. Alle tilstede oppførte seg helt eksemplarisk, men helt konseptet med et slik møte er et overgrep etter min mening.desp2 Hvorfor skal jeg sitte der å prate om min helse med en representant fra NAV og arbeidsgiver? Jeg opplevde dette som veldig vanskelig særlig i forhold til NAV represententen, fordi det var et menneske jeg aldri har hilst på og som jeg ikke skjønner hvorfor skal høre detaljer om min helse. Min arbeidsgiver representant har jeg et nært og godt forhold til, men hva med de som ikke har det? Da blir jo situasjonen enda verre...
Blondie, jeg skjønner din frustrasjon overfor NAV. I fjor, da jeg var sykmeldt, ble jeg spurt av damen fra NAV når jeg kom til å bli frisk! Vel, jeg er jo ikke spådame, mulig hun trodde det. he-he. Men de er ikke alltid like gode på kommunikasjon. Og jeg skjønner ubhehaget, de fra NAV har jo ofte en helt annen utdannelse og vet lite om forskjellige sykdommer. Jeg føler meg i allefall naken og forsvarsløs når jeg ligger nede. Håper du kommer deg!
Ja, jeg skal vel også i et slikt møte snart, og jeg tenker som deg at dette kommer til å føles som et slags overgrep.. :sad: Men, jeg prøver å si til meg selv at det nok ikke blir slik, men dessverre syns jeg at jeg kjenner lusa på gangen nå når det gjelder fordommer og holdninger osv.. Heldigvis skal ikke fastlegen være med. :sad: Synd å høre at du følte det slik Blondie, jeg skjønner deg så inderlig godt.. hjertflag1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Husker da jeg ble innlagt i et reumatismesykehus, og det ble fort inderlig tydelig for meg at "alle" jeg snakket med trodde jeg var ute etter trygd og rettigheter til penger.. De kunne jo ikke tatt mere feil; jeg var livredd og var sengeliggende med smerter i kroppen. Trodde at jeg var alvorlig syk av en eller annen alvorlig reumatisk sykdom.. Husker ergo og fysioterapeut, lege, 2 sykepleiere og en sosionom kom inn i rommet, og jeg måtte kle av meg og stå med armene rett ut slik at de fikk kroppen min i et nøyere ettersyn. Legen gliste og sa at "Hva har vi så her; dette skjønner jeg ikke noe av". De fant jo ut at det var stoffskiftet da, men for en krenkelse..:sad:
Dette var helt off ift. deg, men jeg blir så fryktelig trist av å høre at du følte det slik ift. dette møtet. Jeg kjenner så godt følelsen av å BARE VILLE BLI FRISK, og føle som at man stadig mister noe av integriteten sin her og der i systemet.
Men du er en fighter da Blondie, og for snille jenter går det vel godt ikke sant?tro2 Og det er jo veldig positivt at du egentlig føler at du kunne vært i jobb nå! hjerte1
Huff...også jeg som trodde jeg kunne ringe til deg å spørre når jeg ble frisk:lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Jeg finner ikke ord som kan uttrykke hvor flau jeg føler meg over å være helsepersonell når jeg leser slikt, at ingen som er med på en slik visitt sier noe:oops:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jeanette78
Opplevde selv å være med legen (kirurg, veldig spesiell rase) på visitt på intensiv avdeling når jeg var student. Pasienten lurte på hvor lenge hun måtte faste, hvorpå legen måler henne opp og ned med blikket og svarer: "Det vet jeg ikke, men det har du jo ikke vondt av." Jeg sa heller ikke noe, men nå 15 år etter er jeg fortsatt i sjokk over oppførselen. Begriper ikke med hvilken rett et menneske som skal være dedikert og proffesjonell i jobben for å hjelpe andre finner det OK å oppføre seg slikdesp2
Har nå vært fullt sykemeldt i snart tre mnd men har hittil ikke hatt noe møter som nevnes her. Høres jo ikke veldig stas ut....:shock: Rart å måtte se seg selv i en sånn situasjon, der man er den svake part. Er som regel vant til å føle det helt motsatt, så det å bli stoffskiftesyk har virkelig snudd om på en del ting i livet mitt. For å se det positive i "skiten", så blir man jo virkelig ydmyk. Har også fått en helt annen sympati for alle som ikke mestrer a4 livet og faller utenfor.
Tenkte selv prøve meg tilbake i jobb om et par uker nå, med redusert sats, 50%. 100% vet jeg at jeg ikke klarer ennå, trenger å hente meg inn mellom øktene.
Formen er vel også bedre her - det går fremover, om enn i museskritt tempo. Har hatt en lengre periode med forkjølelse og annet virus, som har gjort meg sliten. Men ser nå at formen er grei nok når de verste sykdomstegnene er over. Husarbeid er som regel uproblematisk og dreier seg mer om å "gidde" enn å makte. Er også mer aktiv med ungene, leker og leser osv. Men en situasjon der ting går "slag i slag" for hver eneste dag vet jeg blir for krevende likevel nå.
Oppløftende å høre at du kunne vært i jobb, Blondie. Da går det jo fremover:-) Håper vi en dag får gleden av å lese at du er tilbake i jobbhjertflag1
Du må ikke ta på deg alle fedres synder Blondie. Du har absolutt ingen grunn til å gjøre det.
Vil heller, som Berit, ønske deg særs velkommen i jobb igjen :)
Hei Blondie!
Så godt at du kan forberede deg til konsultasjonen i desember allerede nå. Skriv ned alt du lurer på (det har du sikkert begynt med allerede), og prøv å forberede deg på de motforestillinger du kanskje vil møte. Håper du treffer på en lege som lytter og er villig til å prøve andre vegvalg.
Med hensyn til NAV. Jeg har ikke vært i kontakt med NAV (bor i Sverige, og har vært i 100% jobb, selv om det har kostet privat), men jeg vet at jeg hadde ikke taklet slike møter i mine "sykeste" perioder. I mine verste perioder har jeg hatt null selvtillit, og hadde antagelig bare sittet med tårene rennende nedover kinnene. Føler virkelig med dere som må igjennom det.
Tusen takk for alle kommentarer.kram1
Berit: Husk at uansett hvor mye du jobber, så forandrer det ingenting i forhold til hvor lenge du kan være sykemeldt. Bruk tiden du er sykemeldt til å forkusere på deg selv er mitt råd. Ingen bonus for å jobbe mye. Selv har jeg jobbet 20% hele tiden. Bare for å holde koken med hva som skjer på jobb. Mao for min skyld, fordi jeg da innbilder meg at det er lettere å komme tilbake.
Akas: Må vel bare innrømme at tårene mine ikke var langt unna heller. Utrolig hvor liten man skal føle seg som voksen i en sånn situasjon...
Heisann alle sammenvink11
Jeg er nå oppe i en dose på 4x60mg Erfa, økte for 5 dager siden. Hadde da ikke økt dosen på ca 5 uker. Har litt binyre symptomer etter doseøkning(bruker 31,25 mg HC), men er skeptisk til å øke HC dosen ytterligere. :?:
Merker noe høydose symptomer på denne dosen, men det er ikke så ubehagelig at jeg vil regulere dosen ned enda. Noen ganger mens jeg stod på Levaxin/liothyronin opplevde jeg å ha høydosesymptomer en tid etter en doseøkning, for at de deretter forsvinner igjen. Skal derfor se an disse høydosesymptomene et par uker før jeg evt regulerer ned. Symptomene jeg har er litt indre uro/skjelvinger som kommer og går, samt løs mage.
Når det gjelder puls og BT så har jeg ikke målt dette på en stund nå, fordi det er så masete å prøve å forstå resultatene. Jeg merker likevel at pulsen er høy og trykket er lavt, ved at jeg lett blir anpusten og føler meg utmattet særlig når jeg reiser meg. Pulsen kan jeg nesten telle uten og kjenne etter fordi jeg hører/kjenner den så godt. Leggene er fulle av ødem, klarte nesten ikke å få på meg et par støveletter som jeg har hatt lenge. Skal altså til UNN pga av dette om en og en halv uke, og gleder meg ikke. Alt for skeptisk til det helsevesnet kan tilby slike som meg.desp1
Likevel er jo formen min stigende og jeg ser bedre ut og føler meg bedre. Det betyr at det går rette veien. Har nå planlagt å være i jobb fra januar. Har da avtalt tilrettelegging ved at jeg ikke går inn i min vanlige lederstilling den første tiden (fordi dette er veldig stressende). På den måten får jeg sjansen til å komme i rutine igjen uten at det blir fullstendig full rulle fra dag en. Så det er ikke alle som har en slem sjef:lol:
Får masse kommentarer for tiden om at jeg ser så mye bedre ut og det er veldig moro. Vi hadde juleavslutning på jobben før helga og fikk da følgende tekstmelding fra overlegen på jobben:
"Godt å oppleve bedringen din! Du stråler faktisk." hjerte1
Synes dette var så koselig at jeg ville dele det med dere.
Klæm til alle mann.kram1
Tålmodighed og tid, Blondie kram1 Giv tålmodighed og tid! Masser af tid! Selv den dag i dag, næsten 4 år efter overgangen til Thyroid - overraskes jeg fortsat af nye (for)bedringer i funktioner, de kropslige og de mentale, jeg troede var væk for altid for blot 10 år siden og som jeg slet ikke mærkede nogen større bedring af, i tiden efter overgangen til Thyroid.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Det accepterede jeg føjeligt med tanke på, at den hormonskade jeg har udviklet under de mange år i underbehandling - var blivende, permanent og jeg måtte nøjes med den bedring jeg allerede har vundet ved Thyroid.
Men nej, nej og atter nej! Nye (for)bedringer melder sig fortsat, men nu mest erkendt i tilbageblik over nogle dage eller uger, hvor det pludselig går op for mig at - "HOW.... hvad sørren sker der? Jeg kan igen en hel del af, hvad jeg ellers troede var mistet forever." Det er IKKE mistet forever! smilnej1
At forcere = at (for)sinke. Giv tålmodighed og ubegrænset tid ad libitum! De bedste overraskelser har du endnu tilgode! smilja1
Det er jo bare herlig å tenke på, Anisa. Tusen takk for dette. Det gjør at man føler seg mer positiv med tanke på tiden fremoverkram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
xx6 hjerte1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
xx6 hjerte1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
:D
Så hyggelig, da!
Og ikke minst at utseendet vender tilbake! Noe av det verste med da jeg var sykere var at jeg så så "stygg" ut før. Hovent ansikt, hengekinn og blasst blikk. Jeg så ut som en rusmisbruker. Jeg har det forresten litt som deg, føler nemlig på at jeg er på litt for høy dose. Skjelvinger av og til (men er ikke sikker på om det er binyrer eller ikke). Vurderer å gå littegrann ned på dosen snart.
vink11
Jeg har det klokkeklare signalet at jeg får vondt over binyren på venstre side når HC dosen blir for lav, så jeg tviler ikke så veldig mye. Ønsker bare at dosen kunne komme litt ned og vekta sammen med dosen. Men det er luksusproblem i denne sammenheng.:lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Rufus
